– Det var vondt å reise fra en så ødelagt by

Etter 24 timers reise kom to litt slitne frivillige hjem fra barnehjemmet i Tacloban. Stine Olssen er barnevernspedagog og hadde vært der før, mens Birgitte Fjørtoft var i Filippinene for første gang.

Kom to dager før uværet

De to kom til Tacloban for å jobbe på barnehjemmet til stiftelsen Streetlight og ankom onsdag, bare et par dager før uværet.

Siden tyfonen slo inn over de filippinske øyer har norske medier fulgt Erlend Johannesen og de mange barna på hjemmet i det orkanherjede Tacloban.

Tirsdag ble en gruppe på 73 reddet ut fra området, deriblant to av de frivillige i Streetlight. Etter seks døgn kom barna og den norske lederen seg trygt til naboøya Cebu og videre til Manila.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Johannesen har drevet barnehjemmet og har hatt ansvaret for rundt 100 personer, barn og voksne, i den herjede byen siden stormen traff.

De to norske jentene var sammen med ni barn på et hotell, da uværet kom. Vinduene på hotellet de bodde på blåste inn og de måtte flytte til en tryggere leilighet.

Var sammen med de minste barna

– Vi jobbet med å gjøre opplevelsen minst mulig traumatisk for dem. Vi var der sammen med de minste barna, fortalte de to.

De hadde noe mat og vann der de var og at da uværet var over, holdt de seg inne.

– Ute var det mye desperasjon og det var utrygt.

Lørdag så de byen for første gang.

– Det var voldsomt å se ødeleggelsene. Store lastebiler lå strødd, sa Birgitte Fjørtoft.

De to forteller at de samtidig ble slått over hvor vennlig de ble møtt av folk.

– Samtidig så vi at folk robbet. Desperasjonen økte, men da holdt vi oss inne, så vår opplevelse bærer nok preg av at vi var en del av Streetlight-familien, sier de to.

Fryktet for sitt liv

– Det ble et voldsomt møte med en annen verden, sier Birgitte Fjørtoft som ikke hadde vært i Filippinene før.

Hun sier at hun også fryktet for sitt eget liv da det sto på som verst.

Evakueringen har vært svært vanskelig, men natt til torsdag ble altså de 50 siste hentet ut med helikopter.

Organisasjonen Streetlight i Trondheim mente det var stor fare for liv og helse til både voksne og barn i Tacloban. Både på grunn av stadig mer kriminalitet, fare for epidemier og mangel på mat og drikkevann.

Begge jentene understreker det sterke samholdet mellom dem og de andre på barnehjemmet.

– Da helikopteret kom for å redde oss klemte de barna oss og vare glade for at vi var reddet, og vi var like glade på deres vegne, sier Stine.

Hun sier det var vondt å reise fra en så fin by som var blitt fullstendig ødelagt.

Styremedlem i Streetlight Sidsel Bjørnseth sier at de to ble møtt av et kriseteam da de kom hjem og at de vil bli fulgt opp.

– Vi gjør grundige vurderinger og intervjuer av de vi sender nedover, og forsøker å forberede dem så godt vi kan.

Streetlight var før tyfonen rammet, en av får organisasjoner som hadde et tilbud til foreldreløse barn i Tacloban.