– Voksent at Stortinget sa nei til ungdommenes klimakrav

De klimastreikende ungdommene krevde 65 milliarder kroner i klimabistand fra Norge årlig. Til sammenligning ga Norge i fjor 34,6 milliarder kroner i bistand.

Ungdommene ba altså om nesten dobbelt så mye i bistand som hele det norske bistandsbudsjettet samlet, og det bare til klima.

Et forslag fra MDG og SV om å innfri kravene fra de klimastreikende ungdommene ble torsdag avvist av flertallet på Stortinget.

Blant kravene er også utfasing av norsk oljevirksomhet og å øke klimamålet til 53 prosent utslippskutt innen 2030. Regjeringspartiet Frp mener kravene er helt urealistiske.

– Jeg reagerer på at etablerte partier velger å kopiere urealistiske krav, uten å tenke gjennom hvilke konsekvenser disse forslagene vil få for økonomien, arbeidsledigheten og ikke minst for klimaet, sa Frps Terje Helleland, etter at han stemte ned forslaget.

– Provoserende om Stortinget hadde sagt ja

Klimaøkonom Gunnar S. Eskeland ved Norges handelshøyskole mener det ville vært både oppsiktsvekkende og provoserende om Stortinget hadde sagt ja til ungdommenes krav.

– Hvis politikerne hadde vedtatt dette, så hadde de vært ganske umodne – som om de ikke har tenkt på dette før, og så over natten tenker helt annerledes fordi streikende ungdommer har gitt dem noen nye perspektiver.

Han mener så radikale og kostbare forslag må tenkes igjennom ordentlig, så vi ikke risikerer at tiltakene feiler. Professoren, som også har jobbet med bistand, savner mer kritisk tenkning om klimabistand. Han peker på at vi allerede sliter med å nå de utslipps- og bistandsmålene vi har fra før.

– Det som kreves er bestemthet og prioritering, og ikke raske helomvendinger som koster mye. Klimaendringene haster ikke i den forstand at vi trenger å tredoble budsjettet til bistand over natta.

Samtidig vil ikke Eskeland karakterisere ungdommene eller miljøpartiene som urealistiske drømmere med dårlig gjennomtenkte forslag.

– Jeg tror forslagene deres viser at ungdommen mener alvor. De forstår kanskje ikke konsekvensene av det de foreslår, men engasjementet deres kommer til å påvirke oss og gradvis endre både politikk og samfunn.

Investeringer framfor bistand

I tenketanken Re-Define mener finansanalytiker Sony Kapoor at svimlende 65 milliarder kroner ekstra til klimaformål er godt innenfor norsk tåleevne.

Men det bør gjøres gjennom investeringer i fornybar energi i utviklingsland heller enn tradisjonell bistand. Dette vil ikke bare hjelpe Norge å spre risikoen, men også gi bedre avkastning enn mange av dagens investeringer, mener finansanalytikeren.

– Dersom Norge ignorerer de unge aktivistenes krav om å fase ut olja, bør de av både etiske og finansielle grunner investere alle nye oljeinntekter ut over de allerede nevnte 65 milliardene i fornybar energi.

Norges del av ansvaret

65 milliarder kroner i klimabistand er ikke et tall som de klimastreikende ungdommene, med Natur og Ungdom i spissen, har tatt rett ut av luften.

Stockholm Environment Institute har laget rapporten «Norway’s Fair Share of meeting the Paris Agreement» på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet, Naturvernforbundet og Forum for utvikling og miljø.

Rapporten regner ut hvor mye klimagasser ulike land har sluppet ut fram til nå, og hvor stor økonomisk kapasitet de har til å bidra med løsningene på klimakrisen.

Konklusjonen er at Norge må bidra med opp mot 50 milliarder kroner årlig for å bidra til utslippskuttene vi har ansvar for. Dette er nesten ti ganger mer enn folketallet vårt skulle tilsi.

For leder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, er det rettferdig fordeling som trumfer alle andre argumenter. Han er svært skuffet over at stortingsflertallet er mest opptatt av hjemlig velferd.

– Ungdom som klimastreiker har skjønt at vi må vise solidaritet med barn og unge i resten av verden, for det er de som tar regninga for vårt overforbruk. Hvis ikke sluntrer vi unna vårt historiske ansvar, og vi vil heller ikke nå klimamålene i Parisavtalen, sier Eiterjord.

Miljøpartiet de Grønnes Une Bastholm vil ikke være med på at forslaget deres er et helt nytt og lite gjennomtenkt påfunn.

– Det er både økonomisk risikabelt og egoistisk å ikke bidra mer til klimabistand. Siden 2013 har vi foreslått at Norge hvert år skal overføre én prosent av vår bruttonasjonalinntekt fra Oljefondet til FNs grønne klimafond. Når vi nå foreslår å øke bevilgningene til 65 milliarder, skjer ikke dette over natten. Pengene skal inn på fond og forvaltes av FN i deres arbeid med klimatiltak og klimatilpasning i fattige land, sier Bastholm.