Mange husholdninger vil få en kraftig økning i kommunale gebyrer for vann og avløp de kommende årene.
I gjennomsnitt ventes vann og avløpsregningen å øke med mellom fem og 7 prosent hvert år frem til 2027.
Aller størst er økningen ventet å bli i distriktene, viser en rapport som Sintef og Norconsult la frem i februar.
– Regjeringen og Stortinget har abdisert i dette spørsmålet, men det kan de ikke fortsette med, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.
Foto: Johan B. SættemMen det vil ikke være mulig å gjennomføre de enorme investeringene som trengs for å oppgradere renseanlegg samt vann og avløpsnettet i norske kommuner, uten at staten dekker deler av regningen, mener organisasjonen Huseierne.
– I enkelte områder vil utgiftsøkningen bli så høy at den vil ødelegge privatøkonomien i mange husholdninger. Jeg tror det er viktig at politikerne forstår at det vil utløse dramatiske negative fordelingseffekter, sier Morten Andreas Meyer, som er generalsekretær i organisasjonen.
Han mener situasjonen er svært alvorlig.
Samtidig ventes det at mer ekstremvær i årene som kommer øker presset på vann og avløpssystemene – og forsterker behovet for snarlig oppgradering.
I noen kommuner kan innbyggerne få kommunale vann og avløpsgebyrer på 30.000 kroner i året. I gjennomsnitt vil gebyrene dobles fra dagens nivå på 9500 kroner frem til 2040.
Størstedelen av økningen kommer de nærmeste årene.
Ordfører Siv Høgtun i Askøy er positiv til strenge miljøkrav knyttet til vann og avløp, men sier at kommunen i likhet med andre kommuner trenger mer tid for å kunne gjennomføre myndighetenes krav.
Foto: Monica Johansen– Uten hjelp fra staten vil det ikke være mulig å sette i stand ledningsnettet vårt slik at det ivaretar kravene til rent vann og god helse, sier han.
Askøy kommuneopplevde i 2019 vannkrise og sykdomsutbrudd på grunn av for dårlige anlegg.
– Kan bli store problemer
Ordfører Siv Høgtun sitter med planer for nødvendige oppgraderinger av både vannforsyning og renseanlegg, men sliter med stramme tidsfrister fra staten.
– Dette tror jeg kan bli store problemer. Å pålegge innbyggerne våre 30.000 kroner i gebyrer for vann og avløp er så mye at jeg tror ikke at det er ikke mulig å få gjennomført det i et kommunestyre. Vi skal få til dette, men vi trenger mer tid og vi trenger litt drahjelp fra staten, sier hun.
Men økonomisk bistand fra staten er ikke aktuelt, ifølge statssekretær Paal Pedersen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Nye renseanlegg og nye rør til vann og avløp er svært dyrt. Alle utgifter skal dekkes av innbyggerne til selvkost. Det betyr at kostnadsøkningene for husholdningene i perioder kan bli veldig høye.
Foto: Norsk vannHan sier at mener at bedre samarbeid mellom kommunene kan redusere den samlede regningen og vil gå i dialog med kommunenes organisasjon Norsk vann for å diskutere mulige løsninger.
– Har tett dialog med kommunene
– Vi er absolutt åpne for å diskutere både rammevilkår og innretning. Men dette er noe som må finansieres innenfor de kommunerammene de har, og som har blitt økt under dagens regjering, sier Pedersen.
– Og det betyr at det er folk flest som må betale regningen siden dette er noe som skal dekkes inn til selvkost?
– Ja, her ligger det regler og et generasjonsprinsipp til grunn, som innebærer at brukerne verken skal subsidiere neste generasjon eller omvendt. Så her er det viktig at de som bruker dagens tjenester skal betale for det de koster.
– Men hvis vann og avløpsregningen blir 30.000 kroner. Har du forståelse for at for eksempel Huseierne sier at dette vil være usosialt og ramme de som har det vanskeligst fra før?
– Ja, definitivt. Det har vi veldig stor forståelse for. Derfor har vi også tett dialog med kommunene, og spesielt de kommunene som har større utfordringer enn andre, sier Pedersen.
