Hopp til innhold

Ap: – Vil ikke ha folk ut på anbud

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) vil gjennomføre en rekke endringer i NAV. Et av dem er å sette ut oppgaver til private entreprenører.

Anette Trettebergstuen

– Robert Eriksson må slutte å snakke om at han skal få folk i arbeid og opp om morgenen, og begynne å snakke om hvordan han skal gjøre det, sier stortingsrepresentant Trettebergstuen.

Foto: Per Onsheim

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) varsler en full gjennomgang av Nav, – og trygdesystemet. De uten utdanning må forplikte seg til å bli med på kompetansehevende tiltak for å få trygdetjenester, og han vil ha strengere aktivitetskrav til de som er på overgangsordninger. Han sier at NAV i dag er mer opptatt av å gi folk penger enn å få folk i arbeid.

Imot mer markedstenkning

Arbeids- og sosialministeren mener at man må bruke mer frivillige- og ideelle organisasjoner, og private sosiale entreprenører i velferdsproduksjonen for å nå målene.

Arbeidsmarkedspolitikken er alt i dag en blanding av offentlig og privat forteller stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap), og sier at Arbeiderpartiet er imot mer markedstenkning i den sektoren.

– Vi mener at de arbeidsløse og arbeidsuføre ikke egner seg for en slik markedstenking, og vi vil ikke at de skal settes ut på anbud, sier hun.

– En videreføring av det Ap innførte

Anette Trettebergstuen mener at Robert Eriksson må slutte å snakke om at han skal få folk i arbeid og opp om morgenen, og begynne å snakke om hvordan han skal gjøre det.

– Utspillet til Eriksson i dag er i stor grad bare en videreføring av det vi i Ap innførte da vi satt i regjering, nemlig at man skal gjøre sin plikt for å kreve sin rett. Det er den bærende linja i vår politikk, og vi innførte aktivitetskrav til ytelser. Men det må være aktivitetskrav som er hensiktsmessige, sier Trettebergstuen.

Hun mener at forskjellen på Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets politikk på området er at Frp vil ha én regel som gjelder for alle.

–Vi vil at folk skal få hensiktsmessig hjelp og at man bygger løsninger rundt enkeltmennesket. Vi vet ut ifra forskning at å stille det samme kravet til alle kan gjøre veien til arbeid lenger, og ikke kortere, sier hun.

Loven i dag sier at det skal stilles aktivitetskrav der det er hensiktsmessig.

–Vi vet at de aller fleste NAV-kontorene gjør nettopp dette. Så her er det ikke loven som er utfordringen, men å få alle kontorene til å følge loven, mener stortingsrepresentanten.

Robert Eriksson

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) vil bytte ut ordet velferdsstat med velferdssamfunn og finne nye løsninger for et bærekraftig velferdssystem.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

– Sosialhjelp er smittsomt

– Vi vet at de som har foreldre som mottar sosialhjelp, har større sjanse for å ende opp med å motta sosialhjelp selv. Derfor innfører jeg nå strengere aktivitetskrav for personer som mottar slik hjelp, sier Eriksson til Adresseavisen.

Frp-statsråden har ved flere anledninger varslet at tiden er inne for en ombygging av velferdsstaten. Får han det som han vil, må folk blant annet forplikte seg til å utdanne seg før de får trygdetjenester. Og pengene skal bli vanskeligere å ta med til utlandet.

– Det betyr ikke at vi går bort fra grunntanken som er nedfelt i folketrygdeloven, men jeg mener vi må søke bedre ordninger til de som virkelig trenger det, sier han.

LES OGSÅ: «Å stå opp om morran» virker

Fra velferdsstat til velferdssamfunn

Til VG sier Eriksson at tiden er overmoden for at vi overhaler dagens velferdssamfunn. Det gamle begrepet «velferdsstat» vil han bytte ut.

Selv om det var Ap og Einar Gerhardsen som bygget opp dagens folketrygd, var det en tverrpolitisk enighet om både mål og finansiering da man startet oppbyggingen av dagens velferdsstat etter krigen.

– Landsfaderen skal ha ros for sitt mantra «Gjør din plikt – krev din rett». Men nå er tiden overmoden for at vi overhaler dagens velferdssamfunn, ellers vil det ikke være bærekraftig i fremtiden, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

Han vil bytte ut ordet velferdsstat med velferdssamfunn.

– Det offentlige skal fortsatt være hovedbæreren, men vi må erkjenne at staten ikke kan gjøre alt for alle. Derfor må vi i større grad slippe til frivillige- og ideelle organisasjoner, og private sosiale entreprenører i vår velferdsproduksjon. Vi må bevege oss fra å være en rendyrket velferdsstat til å bli et velferdssamfunn, sier han.

Han henviser til at det er en lang tradisjon i Norge å la andre enn staten utføre velferdstilbud. Han nevner blant annet Røde Kors og Sanitetskvinnene som var med på å bygge opp sykehusvesenet i Norge.

Mandag ettermiddag holder Eriksson et foredrag under Olsokdagene på Stiklestad. Her vil han snakke om utfordringene velferdssamfunnet står overfor.

AKTUELT NÅ