– Vil stoppe telefonselgere med lovendring

– Vi mener det må innføres en begrenset angrefrist også for bedrifter når det gjelder katalogoppføringer. Da får du hvert fall tid til å tenke deg om. Det mange av aktørene spekulerer i, er at du bestemmer deg der og da, sier Eirik Kollerøy i Bedriftsforbundet til NRK.

Anne-Marthe Hellgren har akkurat startet sitt egen iskrembedrift. Ifølge henne selv skal hun ha fått et krav om å betale 6000 kroner fra katalogfirmaet Mdhuset, som er registrert i Oslo. Det skal ha vært en telefonselger fra dette firmaet som kontaktet henne.

I NRKs Nyhetssenter får du fortløpende nyhetsoppdateringer.

– Sint og lei meg

– Først ble jeg skikkelig lei meg, og sint. Jeg trodde ikke det var mulig å drive business på den måten som det selskapet gjør.

Det aktuelle katalogfirmaet mener de ikke har gjort noe kritikkverdig.

– Vi har registrert rundt 11 klager og har oppdaget at nyregistrerte bedrifter er mer sårbare, og at de har mindre erfaring med bestillinger. Derfor har vi en policy på at alle nyregistrerte firmaer må signere en kontrakt med oss der det går frem hvem vi er, hva prisen er og hvilke tjenester vi tilbyr, sier presseansvarlig i Mdhuset Trond Iversen til NRK.

– Vi gjør også, uten unntak, alltid opptak med kundene. De som ikke ønsker å være med på disse prosedyrene får ikke bli kunde hos oss.

NRK har tidligere fortalt om hvordan bedrifter og organisasjoner føler at de lures til å betale etter salg over telefon eller e-post fra forskjellige aktører, mange av dem er svenske.

Les også: Forsøker å lure med domenesalg: – Nesten alle anmeldelsene fra Norge

Les også: Politiet sender bedragerianmeldelser fram og tilbake over grensa

Les også: Får faktura for kasse-transport de ikke kjenner til

Hellgren føler seg lurt av det norske firmaet som kontaktet henne. Slik hevder hun fremgangsmåten var:

– Han ba meg svare «OK» på en SMS som han skulle sende. Det var for å bekrefte ta han snakket med riktig person. Jeg tenkte ikke mye over det og gjorde som han sa. Men etter at jeg hadde lagt på leste jeg i SMS-en jeg mottok at jeg hadde godtatt en avtale jeg overhodet ikke har bruk for.

Med dagens lovverk har ikke bedrifter samme angrefrist som privatpersoner. I det du får et organisasjonsnummer så er du juridisk sett en profesjonell part og har ikke de samme angreretten som vanlige forbrukere har.

Dette rammer spesielt nyoppstartede og små firmaer.

– Årsaken er at det stilles strengere krav til det som juridisk sett er profesjonelle parter, som at man faktisk går inn og leser avtalevilkår. Det er en forventning om at dette gjøres. Men mange av dem som har enkeltmannsforetak tror fortsatt at de regnes som vanlige forbrukere, sier seniorrådgiver i Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) Arne Røed Simonsen til NRK.

– Hvorfor kan man ikke gi bedrifter angrerett?

– Det er et politisk spørsmål. EU og Sverige jobber med å endre lovverket. Så får vi se om Norge kommer etter på et tidspunkt. Vi kunne sett for oss at det var et regelverk som gjorde det litt vanskeligere å villede folk til å inngå slike avtaler.

Ifølge Røed Simonsen er det tendenser til at katalogselgerne i større grad retter seg mot personer som driver enkeltmannsforetak og veldedige organisasjoner.

Les også: Stopp katalogsvindlerne

Les også: Norsk selskap sendte krav på over 300 000 kr til hjertesyke som mener seg lurt

Les også: Svindler frivillige organsiasjoner: – Jeg tror de ser på oss som et lett bytte

Næringslivets Sikkerhetsråd skal ha mottatt mange klager fra det Oslo-baserte firmaet.

– Vi får jevnlig henvendelser det selskapet, og vi har fått det gjennom flere år. Det er vanskelig for oss å gjøre noe annet enn å drive opplysningsvirksomhet til næringslivet om hvordan de bør inngå avtaler og hva de bør være oppmerksom på før de sier ja til en avtale.

– Hvis noen føler at de er utsatt for svindel og bedrag så er det opp til den enkelte om de vil anmelde saken til politiet.

Det aktuelle firmaet sier til NRK at de har avtaler med alle sine kunder både skriftlig på SMS, og i lydopptak. Der oppgir de hvem de er, hvem de ikke er og hva tjenesten koster.

– Nå gjelder avtaleloven fortsatt, og det finnes rettsavgjørelser på at alle vilkår må selger stå til ansvar å formidle i tilstrekkelig grad til potensielle kunder. Når det er et oppsøkende salg hviler det et særskilt ansvar på selger med tanke på å opplyse om vilkårene til kundene, sier Røed Simonsen.

– Selv om bedrifter ikke har angrerett kan de benytte seg av markedsføringsloven og avtaleloven, men da må de søke juridisk hjelp.