– Vi redder alle, men ingen bryr seg når vi sliter

– Her ser du hvordan vi ble eksponert på et brannsted. Vi hadde kun oljeregntøy og ingen maske, sier pensjonist Steinar Thunold og viser fram et gammelt bilde.

Etter 30 år i Bergen brannvesen gikk han av med pensjon. I januar 2016 fikk han den tunge beskjeden om at han har beinmargskreft.

– Det var som å få ei dør i trynet. Jeg tenkte at det var som pokker at jeg skulle bli rammet av en slik uhelbredelig sykdom.

Ifølge Kreftregisterets undersøkelse av 2579 brannkonstabler fra 1961 til 2005, utviklet hver fjerde kreft. Forekomsten er 20 prosent høyere enn ellers i befolkningen.

• LES OGSÅ: Helena (3) innlagt med brannskader – måtte amputere beina

Artikkelen fortsetter under klippet.

Vil finne årsaken

Forsker ved kreftregisteret, Kristina Kjærheim sier det er forunderlig at mange brannkonstabler rammes av kreft, nettopp fordi denne gruppa i befolkningen må være sunne og friske for å gjøre jobben sin.

– Vi kan ikke helt se at hvert enkelt stoff brannkonstablene eksponeres for er farlig, men det kan se ut til at cocktailen av dette kanskje fører til ulike kreftformer, sier Kjærheim.

Risiko for lungekreft blant brannmenn er 18 prosent høyere enn i den generelle befolkningen. Når det kommer til føflekkreft er risikoen 61 prosent høyere, og for hudkreft er risikoen 32 prosent høyere. Forskerne ser også økt risiko for en rekke andre kreftformer som for eksempel prostatakreft.

Ved hjelp av kronerulling har norske brannkonstabler og fagforeningene deres samlet inn en million kroner til å forske på årsakene, og til neste år starter Kjærheim opp et prosjekt for å finne årsakene til at mange får kreft.

• LES OGSÅ: – Det var den svartaste dagen i livet mitt

Håper på svar

– Jeg tror hele yrkesgruppa er bekymret og redd, sier brigadeleder på Smestad brannstasjon Robert Corell.

Han har flere kolleger som er blitt rammet av kreft.

– Da jeg startet for rundt 20 år siden var det tøft å ha møkkete tøy og det skulle gjerne lukte av det, men nå er det et helt annet fokus på kreftfare og dette med å ha rent utstyr.

Stasjonen er inndelt i rene og skitne deler, alt tøy som er brukt i forbindelse med en brann blir tatt av på brannstedet og lagt i poser og deretter vasket på stasjonen.

– Vi trenger mer forskning for å finne ut hvilke stoffer vi likevel får i oss slik at vi letter kan beskytte oss mot de, sier Corell.

• LES OGSÅ: Norsk studie fastslår kreftrisiko ved nattarbeid

Kan ha betydning for erstatning

Steinar Thunold blar gjennom gamle avisklipp. Bildene skal brukes beviser for hvordan han og kollegene risikerte helsa da de ikke hadde god nok beskyttelse mot farlige stoffer på jobb. Målet er yrkesskadeerstatning.

– Det er viktig for meg med en innrømmelse fra myndighetene. Med en erstatning sier myndighetene at de tar oss på alvor. Kanskje vil de også tilføre mer midler til utstyr slik at vi kan forhindre at dette fortsetter.

Selv om mange brannkonstabler rammes av kreft, har nesten ingen fått yrkesskadeerstatning ennå, ifølge organisasjonen Brannmenn mot Kreft. Så lenge norske forskerne ikke har klart å påvise hvorfor så mange brannkonstabler her i landet blir syke, om jobben er årsaken og kreft ikke er godkjent som yrkesskade, er det vanskelig å få yrkesskadeerstatning.

– Dersom vi nå finner bedre holdepunkter for at det er en sammenheng mellom kreft og yrkeseksponering, så må det bet noe for deres mulighet til å få erstatning, sier Kjærheim.

• LES OGSÅ: Danmark utbetaler erstatning til nattarbeidere med kreft