– Vi må leve med at det er mange henleggelser

– Vi er opptatt av hvordan vi kan forbedre oss og oppklare flere saker, men med de spesielle utfordringene knyttet til etterforskningen av voldtektssaker må vi nok leve med at antall henleggelser forblir høyt, sier Beate Brinch Sand, påtaleleder ved seksjon for vold og seksualforbrytelser ved Oslo politidistrikt.

Oppklaringsprosenten på etterforskede voldtekter i 2013 var på 24 prosent. De siste ti årene har oppklaringsprosenten ligget på mellom 18 og 25 prosent, ifølge tall fra politiet.

Brinch Strand trekker frem krevende bevisbilde som hovedårsak til at de fleste voldtektssaker aldri når domstolene.

– Som i alle andre straffesaker skal man bevise, utenfor enhver rimelig tvil, at det har skjedd noe straffbart. Og det er strenge krav, sier Brinch Strand.

Vil forbli krevende

I 2013 henla politiet hele 727 voldtektsanmeldelser. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at politiet tok ut siktelse i kun 174 voldtektssaker.

Ifølge politiet er etterforskningsarbeidet særlig utfordrende når voldtektsanmeldelsene kommer en stund etter at voldtektene har funnet sted.

– Da er det vanskelig med hensyn til bevissikring. Det mangler sikring av spor på stedet, kriminaltekniske spor og at det har ofte ikke har vært vitner. Voldtektsoffer og gjerningsmann kjenner ofte hverandre fra før, sier Brinch Strand.

Det viser også rapporten «Voldtektssituasjonen 2013» som er utarbeidet av Kripos der det blant annet står:

«(...) om lag 33 prosent av de fornærmede i anmeldte voldtektssaker henvendte seg til politiet eller overgrepsmottak mer enn en uke etter voldtekten. Tidsrommet mellom voldtekt og anmeldelse kan være avgjørende for sakens utfall».

Er du utsatt for overgrep eller voldtekt, kom til politiet med en gang for å gi politiet muligheten til å oppklare saken. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er.

– Er det for strenge beviskrav?

– Det er strenge beviskrav i alle saker, og sånn må det være av hensyn til rettssikkerheten og av hensyn til den som er anmeldt, sier Brinch Strand.

Henlegger selv om de tror på offeret

Kari-Janne Lid, som er leder for avsnittet seksualforbrytelser ved Oslo politidistrikt, sier at voldtektssaker er kompliserte fordi det i mange tilfeller er ord mot ord. Det gjør at etterforskningen tar tid.

Lid sier at politiet opplever å henlegge saker, selv om de tror på offeret og vet hvem den mistenkte gjerningsmannen er.

– Selv om en sak blir henlagt, betyr ikke det at politiet ikke tror på den som anmelder en voldtekt, det betyr heller ikke at politiet ikke tror at det har skjedd noe straffbart, sier Kari-Janne Lid.

– Men på grunn av de høye beviskravene, klarer vi ikke bevise det overfor en domstol. Og det er årsaken til at det tas ut tiltale i få saker, ser hun.

Det kan igjen gjøre at ofre for voldtekt ikke stoler på politiet og etterforskningen i voldtektssaker.

I rapporten «Voldtektssituasjonen 2013» står det at mistro til politiets og rettsapparatets forventede håndtering av anmeldelsen kan ha stor betydning for vurderingen av om voldtekten blir anmeldt eller ikke.

Rapporten «Vold og voldtekt i Norge» fra Nasjonalt kunnskapssenter om voldt og traumatisk stress står det:

«(...) hadde nesten halvparten av kvinnene opplevd at politiet ikke hadde etterforsket saken. Dette betyr ikke nødvendigvis at politiet la bort saken, det er den utsattes opplevelse av hva som skjedde med saken (...) Av de 229 kvinnene som oppga at de hadde blitt voldtatt var det bare 3,5 prosent som opplevde at noen ble dømt for overgrepet».