Forsker bak ebolamedisin: – Vi må få medisinene ut i felten

– Epidemien av ebola fortsetter å spre seg. De mest lovende medisinene må ut i felten. Vi må få de til Vest-Afrika, sier Arntzen under sitt besøk i Norge.

Arntzen har jobbet med en medisin mot ebola helt siden 2002. Ved hjelp av planter klarer han og samarbeidspartnerne å produsere medisinen ZMapp som har vist seg å hjelpe både mus, aper og mennesker.

Medisinen er likevel ikke ferdig utviklet med testing og godkjenning fra helsemyndighetene.

Den amerikanske forskeren besøker Norge bare dager etter at det ble kjent at en norsk kvinnelig hjelpearbeider er blitt smittet av den farlige sykdommen ebola.

• LES OGSÅ: Dette bør du vite om ebola

– Hvem skal avgjøre hvem som får medisin?

Arntzen sier samfunnet nå står overfor vanskelige valg om veien videre for helt ferske og ikke ferdig testede medisiner.

– Hvis vi klarer å lage tusen doser, hvem skal da avgjøre utvelgelsen av dem som skal få medisin? Er det den norske hjelpearbeideren som skal få, eller bare folk som bor i Afrika, spør Arntzen retorisk.

De første menneskene med ebola som fikk behandling med medisinen ZMapp, som han har vært med på å utvikle, var amerikanske hjelpearbeidere.

Forskeren avviser at de ble valgt til å få medisinen fordi de var fra USA.

– Grunnen til at medisinen ble gitt til to amerikanske helsearbeidere i Vest-Afrika var fordi de hadde den nødvendige kunnskapen for å kunne godkjenne at den ble brukt på dem på et skikkelig vis, sier Arntzen i foredraget sitt.

• LES OGSÅ: Ebolasmittet sykepleier: – Jeg fulgte rutinene

Artikkelen fortsetter under bildet.

Terror satte fart i forskningen

Han har selv arbeidet med metodene med å lage medisiner ved hjelp av planter helt siden før år 2000.

Arntzen forteller at det etter terrorangrepene 11. september ble det mer penger til slik forskning som han driver med, fordi amerikanske myndigheter ville finne løsninger i frykt for ny terror.

– Med historier om antrax ble også fokuset på bioterrorisme også økt kraftig. Med økt fokus kommer da ofte også pengene, sier Arntzen.

Forskeren forteller at starten på arbeidet hans handlet om problemer med dagens vanlige prosesser for å produsere medisiner.

Vanligvis tar det 12 til 15 år å utvikle en slik medisin, ifølge forskeren.

– Jeg er opptatt av hvordan vi kan få til produksjon av denne typen medisiner i utviklingsland og land som ikke er så rike som oss i Vesten, sier Arntzen.

Forskes også på medisiner fra planter i Norge

Den verdenskjente forskeren bak ebolamedisinen besøker i disse dager Norge. Første stopp for besøket var forskningsmiljøene på Ås.

Ved Bioforsk på Ås drives det egne forsøk med å lage medisiner og vaksiner ved hjelp av planter både til dyr og mennesker.

– Det er mange likheter mellom det vi gjør og det Arntzen har gjort med ebolamedisinen. Vi bruker begge tobakksplanter, sier forsker Jihong Liu Clarke til NRK.

Hun har jobbet i flere år med prosjekter der de lager medisiner ved hjelp av planter.

Akkurat nå arbeider de på Bioforsk på Ås med forsøk på å lage en vaksine for denguefeber ved hjelp av tobakksplanter og salatplanter.

Denguefeber gjør rundt 50 millioner mennesker syke hvert år, og er en sykdom som spres via mygg i mange fattige land. Dødeligheten anslås til å være på mellom 2 og 20 prosent og enn så lenge finnes det ingen medisin eller vaksine.

– Det er fattige folk som trenger disse medisinene, sier den norske forskeren.

Hun håper snart at plantene hun er blitt så glade i kan høstes for de riktige stoffene slik at vaksinene kan testes på dyr, og så kanskje en dag hjelpe mange mennesker.

– Forskningen vi gjør kan da bidra til å redusere antallet mennesker som dør, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Vest-Afrikanere trenger denne behandlingen

– Hva tenker du om utvelgelsen av hvem som får de få dosene av medisin og ikke? Hvordan velger man for eksempel mellom en norsk smittet kvinne og smittede i Afrika?

– Jeg skulle gjerne sett at alle syke fikk medisinsk behandling. I Afrika er det konkurranse mellom landene hvor mennesker er syke, de vil ha tak i alt som er tilgjengelig, derfor kan ikke bli enige om hvem som skal få. Jeg tror det blir noen i den amerikanske regjeringen, fordi de kjøper forsyningene. Hvordan de prioriterer, vet jeg ikke. De spør ikke meg, sier Arntzen.

– Det blir veldig interessant å se hvordan prioriteringene blir etablert. Jeg håper vi forsikrer oss om at afrikanerne selv får medisin. Det er de som trenger denne behandlingen, sier han.

– Forhåpentligvis vil også den norske pasienten få medisinen ettersom vi produserer flere doser, legger han til.

–Statsbudsjettet i Norge legges fram i dag. Hva bør norske politikere gjøre i kampen mot ebola?

– Alle regjeringer, inkludert Norge må bidra til å bedre helsevesenets infrastruktur i Vest-Afrika. Hvis det er tidligere diagnoser av ebola, er det enklere å behandle. Det er ikke kapasitet på nåværende tidspunkt til å bringe folk til sykehus eller helsesentre, sier Arntzen.