I dag kunne NRK legge fram en oversikt over hvordan kollektiv- og personbiltrafikken synker merkbart i morgenrushet på fredager.
NRK har hentet inn tall fra NSB og kollektivselskapene Ruter, Skyss og ATB, som viser at det er opptil 10 prosent mindre trafikk mellom klokken syv og ni fredag morgen.
Én av ti fraværende
Det samsvarer med tall fra Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelse som ble lagt fram i 2012.
Ifølge undersøkelsen er det ni prosent færre som jobber på fredager sammenlignet med mandag til torsdag.
Tiden de av oss som er på jobb på fredager bruker på inntektsarbeid er 16 prosent mindre enn de andre hverdagene, viser undersøkelsen.
– Vi ser også at det er en tendens til lavere aktivitet på fredager enn ellers i uka, sier administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter Anne-Kari Bratten til NRK.
Over tiårsperioden fra 2000–2010 gikk andelen menn som jobbet på fredager ned fra 66 prosent til 56 prosent. For resten av uka var arbeidsmengden uendret.
– Heller fri enn penger
Arild Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet mener en årsak til utviklingen kan skyldes at flere i dag styrer sin egen arbeidstid og prioriterer arbeidsoppgavene slik at de kan ta seg fri når fredagen kommer.
– Jeg registrerer at enkelte eksperter mener at dette er en naturlig utvikling i arbeidslivet – at vi blir mindre stedsbundet og mer oppgavebundet. Det synes jeg er forenkling, sier Bratten.
NRK Telemark kom i dag med en tilstandsrapport fra Rauland turist hvor daglig leder Aleksander Hesselberg deler inntrykket om at torsdag er den nye fredagen.
– Vi har sett en tendens de siste åra at folk tar tidligere fri fra jobben og kjører opp. De kommer rett fra kontoret med skitøy på seg, sier Hesselberg.
Og det er nettopp hytteliv, sofahygge og langhelger som Bratten tror er svaret på at stadig flere nordmenn også holder fredagen hellig.
– Folk foretrekker å ha fri, og det er forlokkende å ha fri på en fredag. En undersøkelse vi har gjort viste at 50 prosent heller ønsket seg fredagsfri enn en lønnsøkning på 20 prosent, sier Bratten.
– Handler ikke om arbeidsmoral
Fenomenet er relativt særnorsk, mener Bratten og begrunner det med at vi har hatt en kraftig lønnsvekst de siste årene samtidig som prisveksten har vært lav.
– Det er ikke vanskelig å forstå at folk prioriterer som de gjør, men det er ikke bærekraftig å slutte å arbeide, sier Bratten som ikke har tall på hvor mye næringslivet taper når folk tar tidlig helg.
– Mener du dette handler om arbeidsmoral?
– Det har jeg ikke noe grunnlag for å si. Selv om vi prioriterer fritid mer enn før, er vi veldige produktive når vi først er på jobb. Og vi må fortsette å være produktive, men gjerne litt mer enn i dag, sier Bratten.
– Forventer at polet er åpent
Samtidig som nordmenn ønsker mer fritid, opplever Bratten at det er et misforhold mellom dette og forventningene om at varer og tjenester er tilgjengelig.
– De fleste forventer service 24 timer i døgnet. De som reiser til Trysil forventer at polet holder åpent når de kommer. Og de som krever fri på Kristi himmelfartsdag forventer at Plantasjen holder åpent så de kan drive hagearbeid, sier Bratten.
Også forventningene til at velferdssamfunnet skal levere havner i misforhold med fritidsbehovet, mener Spekter-direktøren.
– En undersøkelse vi gjennomførte i fjor slo fast at åtte av ti nordmenn vil ha et høyere velferdsnivå, men vil ikke jobbe mer, betale mer skatt eller ha mer arbeidsinnvandring,
