– Legemiddelindustrien driver ikke veldedighet

– Vi er en kommersiell bransje på lik linje med andre, vi driver ikke veldedig industri, sier lederen for Legemiddelindsutrien (LMI) Karita Bekkemellem til NRK.no.

Karita Bekkemellem

– Norsk myndigheter fikk et godt tilbud på de nye medisinene, men ville har en enda lavere pris, sier Karita Bekkemellem.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

– Dette handler om å gi alvorlig syke pasienter er behandlingstilbud som de i dag mangler. Det tar 12 å fremstille en ny medisin, sier Karita Bekkemellem.

Spørsmålet har vært om pasienter med føflekk- og prostatakreft med spredning skal få tilgang til de livsforlengende medikamentene Ipilimumad og Abirateron.

Torsdag i forrige uke kom beskjeden om at de kostbare medisinene ikke vil bli godkjent til bruk i Norge, men tirsdag kveld snudde helseminister Jonas Gahr Støre og innførte et forskningsprosjekt som gjør at pasienter med føflekkreft kan få medisinen Ipilimumab.

Så langt er medisinen tatt i bruk i elleve land i Europa.

Bekkemellem mener både denne og Abireteron, som brukes ved prostatakreft med spredning, burde vært tilbudt alle norske pasienter og sier at Helsedirektør Bjørn Guldvåg prøver å fraskrive seg ansvaret ved å skylde på legemiddelindustrien og høy pris.

Helsedirektøren skriver blant annet i en kronikk her på NRK.no at helsemyndighetene i denne saken fant det nødvendig å si nei til behandling som ikke har tilstrekkelig god effekt. Helsedirektoratet sier man vurderte forholdet mellom nytte og kostnad og at liten effekt, høy pris og krevende prioriteringer var bakgrunnen for avslaget.

– Norske myndigheter bør skamme seg

Karita Bekkemellem mener helsemyndighetene bør skamme seg fordi de ikke ville gi pasienter tilgang til medisiner som kan gi dem et lengre og bedre liv.

Kreftforeningen vil at denne kreftmedsinen skal tillates også i Norge.

Kreftmedisinen Abiraterone, også kjent som Zytiga. Den andre medisinen som nå blir tilbudt pasienter heter Yervoy eller Ipilimumab.

Foto: Janssen.no

– Myndighetene har fått et svært godt tilbud på lik linje med andre europeiske land. Dette tilbudet var ikke hemmelig. Norske myndigheter ville ha ytterligere prisreduksjon. Dette er en prioriteringsdebatt og snakk om betalingsvillighet. Dette er politikk. Beløpene man diskutere her for Yervoy/Ipilimumab utgjør bare 1,4 % av sykehusenes utgifter til legemidler som er på 4,2 milliarder og under 1 promille av de totale driftsutgiftene til sykehusene på over 100 milliarder, sier hun.

Bekkemellem viser til at en ung kreftsyk pasient som får riktig behandling kan leve videre og yte til fellesskapet resten av livet.

– Avviser du at legemiddelindustrien jakter profitt?

– Det er god pasientbehandling og riktig legemiddelbruk som i det lange løp gir legemiddelindustrien profitt. Vi er ein kommersiell bransje på lik linje med andre, og ingen veldedig industri. Det er viktig for alt næringsliv å kunne sikre forretningshemmeligheter og andre rettigheter, svarer Bekkemellem.

– Norge vil være gratispassasjer

Hun viser til at det i industrien er kommersielle aktører som går inn med kapital for å utvikle nye preparater.

– I en ideell verden hadde det offentlige gjort den jobben, men slik er det altså ikke.

Bekkemellem sier at nye medisiner ikke havner i legekofferten av seg selv. Hun langer ut mot helsemyndighetene som hun mener skyver kriserammede og langt fattigere land foran seg for å spare penger.

– Utviklingen av ny medisiner er et felles ansvar og her må Norge være med og bære sin del. Hvis ikke legemidlene tas i bruk, får man heller ikke utviklet nye og bedre tilbud, sier lederen for legemiddelindustrien.

Hun mener norske helsemyndigheter vil vente på at resten av Europa betaler og heller være med som en gratispassasjer.

– Skammer oss ikke

Bjørn Guldvog

Bjørn Guldvog

Foto: Helsedirektoratet

– Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen til Karita Bekkemellem, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Han viser til at Helsedirektoratet er pålagt av politikerne å vurdere om det vi betaler for medisinene står i forhold til den effekten de har.

– Det er mange som har vært sinte på oss i denne saken og jeg kan til en viss grad forstå det, men jeg syns ikke det er tjenlig med en slik språkbruk. Vi gjør ofte mange vanskelige vurderinger og vi er ikke alltid skråsikre på at vi har rett, men vi må se på alle pasientgruppene samlet. I dette tilfelle mente vi at prisen ikke sto i forhold til effekten, gjentar Guldvog.

Ønsket mer utprøving

Han samstemmer i at medikamenter ofte er billigere i Norge enn i mange andre land. Ifølge helsedirektøren er en av grunnene til det, at norske myndigheter har organisert felles innkjøpsordninger som gir en sterk kjøperposisjon.

– Det betyr at vi får gode markedspriser, sier han.

Bjørn Guldvog sier han er glad den løsningen saken nå har fått.

– Dette forslo vi også. Nå får vi mer kunnskap om Yervoy/ Ipilimumab, forhåpentligvis også om hvilke pasienter som ikke har effekt av medikamentet. Når vi får en bedre oversikt kan vi trolig ta den inn i den regulære behandlingen av kreftpasienter.

SISTE NYTT

Siste meldinger