– Jeg tenkte bare «nå igjen», da jeg så nyhetene om de to bortførte jentene fra Kongsvinger, sier Tommy Hoholm som selv fikk guttene sine bortført fra Norge til Slovakia i 2005.
I fjor var det rekordøkning av bortførte barn fra Norge, og til sammen ble 74 barn bortført fra Norge til utlandet, viser tall fra Justis- og beredskapsdepartementet. Samtidig ble 29 barn bortført til Norge.
Til sammenligning ble 40 barn bortført i 2012.
74 bortførte barn er det høyeste antall bortføringer fra Norge som er registrert.
– Dersom jentene er tatt ut av landet og til Tsjetsjenia, tror jeg det blir vanskelig å få dem tilbake til Norge. Det gjelder store deler av Øst-Europa, og jeg tror ikke Tsjetsjenia er et unntak, sier Hoholm til NRK.
- LES OGSÅ:
– Man opplever fortvilelse
I sommer skal Hoholm for første gang treffe sønnene sine alene siden de ble bortført. Han har fått på plass en samværsavtale mens han venter på at saken hans skal opp i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
– Hvordan oppleves det at barna blir tatt fra deg?
– Man famler i blinde og føler fortvilelse hele veien. Det tar månedsvis før arbeidet med å få barna tilbake er i gang. Du opplever sorg, et stort økonomisk press og at staten motarbeider deg, sier Hoholm.
Tsjetsjenia er en republikk i den russiske føderasjonen. Landet tiltrådte Haagkonvensjonen fra 1993 og ratifiserte avtalen fra 1996. Land som følger denne har en rekke forpliktelser som vil gjøre det enklere for parten som har blitt fratatt barna.
Norske myndigheter lener seg på Haagkonvensjonen i barnebortføringssaker.
Hoholm har siden 2005 krevd barna utlevert, og etter seier i både tingretten og lagmannsretten, har Hoholm foreldreansvaret for guttene.
- LES OGSÅ:
– Hadde leid privat etterforsker
I flere år måtte han betale barnebidrag for de to sønnene – til tross for at ekskonen er siktet for barnebortføring og etterlyst gjennom Interpol i 50 land.
Nå driver Hoholm nettstedet Fedrerett som jobber for at barn skal få være sammen med både mor og far.
– Hadde jeg visst det jeg vet i dag, etter å ha kjempet for å få tilbake guttene mine i ni år, hadde jeg leid en privat etterforsker. Den eneste måten å få barn ut av et annet land på, er å ha et team som går inn og henter barna ut. Det er ikke lett å løse disse sakene med en hyggelig tone, sier han.
– Vi kan ikke gripe inn
Tirsdag kveld ble to tsjetsjenske søstre på seks og åtte år bortført av maskerte menn utenfor Kongsvinger. Jentene ble satt i en bil og kjørt vekk ifra fosterforeldrene.
Faren til jentene er siktet for frihetsberøvelse.
Ifølge politiet skal faren ha hindret barnas fosterfar i å kontakte politiet, slik at dette ble gjort først en halv time etter bortføringen.
Senior kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet Tonje Torsgard opplyser til NRK at det er begrenset hva departementet kan gjøre i disse sakene.
– Vi kan for eksempel ikke gripe direkte inn i og påvirke utfallet av saken verken overfor norske eller utenlandske domstoler. Vi kan heller ikke gjøre noe som er i strid med lover og regler i Norge eller det landet barnet befinner seg i, heller ikke reise til et annet land og hente barn som er ulovlig bortført fra Norge, skriver hun i en e-post.
Kripos bistår etterforskningen
Kripos bekrefter overfor NRK at de bistår i etterforskningen av de bortførte søstrene.
– Kripos' rolle i barnebortføringssaker generelt er å gi råd til politidistriktene om hvilke tiltak og verktøy som kan benyttes, kvalitetssikre etterlysninger og å være kontaktpunkt og bindeledd for det lokale politiet sitt samarbeid med andre lands politimyndigheter, sier seniorrådgiver i Kripos, Ida Dahl Nilssen.
Kripos vil ikke gi opplysninger om enkeltsaker.
– Det er fordi det er hvert enkelt distrikt som håndterer sakene og som tar beslutninger om hva som skal gjøres, sier Nilssen.