–Valgkampen har ikke angått oss

SANDVIKA (NRK): – Vi synes hele debatten om Syria-flyktningene er vanskelig, og det er ikke så mye annet i valgkampen som har engasjert oss, forteller fem førstegangsvelgere til NRK. De er likevel ikke i tvil: De skal stemme.

Unge førstegangsvelgere

BRUKER STEMMERETT: De fem 18-åringen Jørgen Holmseth, Anna Aasvang Ottesen, Liv Berg-Nilssen, Signe Sagli og Stian Lind gleder seg til å stemme etter skoletid.

Foto: Anne Cecilie Remen / NRK

Valglogo

– Politikerne snakker mye om ting som ikke angår oss eller som er for komplisert. Men vi vil stemme, det er spennende å gjøre det første gang, sier Signe Sagli, Anna Aasvang Ottesen, Liv Berg Nilssen Jørgen Holmseth og Stian Lind.

Forskere er spent på om førstegangsvelgerne i år er like engasjerte som det ungdommen var i 2011. Den rekordstore deltakelsen ble da kalt for Utøya-effekten.

Men dagens 18-åringer var kun 14 år da terroren rammet Norge. Og selv om tredjeklassingene NRK treffer på Valler videregående skole i Sandvika mener «alle» de kjenner skal stemme, så tenker de ikke at det skjer på grunn av Utøya.

– Hvis vi ikke stemmer, har vi ikke noe rett til å klage etterpå, sier Stian Lind.

Førstegangsvelgere

ENGASJERTE: Alle de kjenner vil stemme ved årets valg, men de er ikke sikre på om det er den såkalte Utøya-effekten som er årsaken.

Foto: Anne Cecilie Remen / NRK

Unge og engasjerte

130.000 unge kan stemme for første gang ved dette kommunevalget. I tilegg får 16- og 17-åringer i 20 kommuner også muligheten.

Ungdommen NRK har møtt mener at valget har dreid seg mye om saker som ikke angår dem.

De etterlyser mer fokus på miljø, kollektivtrafikk og skolepolitikk i årets valgkamp.

Samtidig tror forsker Guro Ødegård, ved Institutt for samfunnsforskning, at flyktningkrisen også kan ha mobilisert ungdommen.

– Uansett får vi neppe like stor deltakelse som i 2011, da terroren bidra til å mobilisere ungdom i sin mest politisk formbare alder, sier Ødegård.

Generasjonseffekt

– Selv om jeg stemmer nå, er det ikke sikkert jeg gjør det neste gang, sier Liv Berg-Nilssen.

Ødegård forklarer at unge under 30 år stemmer i mindre grad enn eldre velgere. Samtidig stemmer ungdom mellom 16 og 18 år i større grad enn i aldersgruppen 19-29 år.

Dette kan tyde på at det å bo hjemme, og være forankret i et lokalsamfunn påvirker deltagelsen i positiv retning.

Disse fem vil bruke stemmeretten

ETTER SKOLETID: I kveld vil Anna Aasvang Ottesen, Liv Berg-Nilssen, Stian Lind, Jørgen Holmseth og Signe Saglie gå til valglokalet for å stemme med foreldre og søsken.

Foto: Anne-Cecilie Remen / NRK

Det spesielle med Utøya-generasjonen er at deltakelsen var høy, både da de stemte for først gang i 2011 og for andre gang i 2013.

Årets valg vil vise om disse fremdeles engasjerer seg politisk.

Arvelig valgdeltakelse

Ungdommene NRK har snakket med sier de bruker sosiale medier og hverandre til å finne informasjon om politikk. TV-nyheter og TV-debattene følger de ikke med på.

– Deling av artikler på Facebook er den viktigste nyhetskilden. Dessuten snakker vi politikk hjemme og vi lærer nok noe av foreldrene våre, selv om vi ikke alle stemmer som dem, sier de fem unge.

Ødegård mener at valgdeltakelse er «arvelig». Danske studier viser at barn ofte bruker stemmeretten sin, dersom foreldrene gjør det. Det er grunn til å tro at mønsteret er likt i Norge. Unge stemmer også oftere i takt med, enn i opposisjon til, sine foreldre.

– I kveld går vi sammen med foreldre og søsken og stemmer. Det blir litt høytid av det, sier ungdommen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger