NRK Meny
Normal

Politimesteren i Oslo: – Problemet er utlendinger, ikke innvandrere

Politiet pågriper sjelden etniske nordmenn for lommetyveri og grov narkokriminalitet lenger. Men det betyr ikke at det er innvandrere som er problemet.

Politimester Hans Sverre Sjøvold

– LAVE STRAFFER OG ÅPNE GRENSER: Politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt mener lave straffer og åpne grenser bidrar til at stadig flere utlendinger på kort besøk i Norge begår kriminalitet.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

– I Oslo har vi en spesiell utfordring med utenlandske statsborgere som kommer hit for kort tid og begår kriminalitet. Det er ikke det vi definerer som innvandrerbefolkningen som er problemet, men kriminelle som kommer til Norge for å være kriminelle. Et problem er at innvandrerbefolkningen kan bli stigmatisert av dette, sier politimester i Oslo politidistrikt, Hans Sverre Sjøvold, til NRK.no.

– Et betydelig problem

Brannfakkelen kommer i forbindelse med NRK.nos artikkelserie om innvandrermyter denne uken. En av dem er påstanden om at innvandrere er kriminelle. I Statistisk Sentralbyrås holdningsundersøkelse 2012 svarer én av tre at innvandrere flest er en kilde til utrygghet. Politimesteren i Oslo, landets
kulturelle smeltedigel, tror innvandrergrupper kan føle seg stemplet som kriminelle på grunn av det han karakteriserer som et større problem: Utlendinger som kommer til Norge for en kort periode og begår kriminelle handlinger.

– Dette er et betydelig problem, men det er viktig å understreke at vi her snakker om utlendinger uten fast tilknytning til landet og byen, og ikke innbyggere i Oslo med innvandringsbakgrunn. Vi har veldig god dialog med disse, og det er viktig at vi her skiller mellom de som kommer hit for å begå kriminelle handlinger, og de som er gode osloborgere. Det er også viktig å få med at Oslo er en by i rekordstor vekst, først og fremst på grunn av innvandring, men til tross for dette har vi en nedgang i barne- og ungdomskriminaliteten i byen vår. Så vi har tro på framtida, sier Sjøvold.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Politiet ser stadig flere utenlandske statsborgere blant pågrepne lommetyver og narkoselgere i Oslo. I fjor økte antall anmeldte lommetyverier i hovedstaden med hele 19,4 prosent, mens simple og grove tyverier økte med henholdsvis 8,1 og 10 prosent. Også for narkotikaanmeldelser var det en markant oppgang, på 15,1 prosent. Oslo-politiet mener størstedelen av denne økningen skyldes utlendinger på besøk i landet.

Fyller opp fengslene

– Når det gjelder lommetyverier, er det stort sett utlendinger vi pågriper. Det samme gjelder mye av narkotikaomsetningen. Utlendinger som kommer hit for kort tid, er særskilt vanskelig for politiet å etterforske – fordi vi ofte ikke kjenner identiteten deres, og de raskt kan dra ut av byen eller landet igjen. Hadde det ikke vært for disse lommetyveriene, ville faktisk kriminalitetsutviklingen generelt i Oslo vært nedadgående i fjor, sier politimesteren.


Ifølge Kriminalomsorgen har det de siste årene vært en eksplosjon av innsatte med utenlandsk statsborgerskap i norske fengsler. Fra 2006 til 2011 økte andelen utlendinger blant nyinnsatte i fengslene fra 11, 9 prosent til 25, 1 prosent.

963 av de totalt 2730 utlendingene som ble satt i norske fengsler i 2011, kom fra Polen, Litauen og Romania. Det rimer godt med Oslo-politiets erfaringer. Ifølge statistikken over de utenlandske personene politidistriktet pågrep i fjor, og som senere fikk en dom, var også personer fra Nigeria og Algerie hyppig representert.

Narkosalg langs Akerselva

NARKOSALG: Vestafrikanere på besøk i Norge står nå for en stor del av narkotikaomsetningen, ifølge Oslo-politiet.

Foto: NRK

Problemet har bare vokst etter at Schengen-samarbeidet har blitt utvidet og landegrensene har strukket seg deretter. NRK meldte denne uken at mange av de utlendingene som blir uttransportert fra Norge etter å ha begått kriminalitet her, kommer tilbake til Norge og fortsetter virksomheten.


– Vi ser det kommer egne lag hit for å stjele og omsette narkotika. Vi har en stor utfordring når det gjelder åpne grenser og fri flyt av personer, selv om det er bra på mange områder. Og når man ser på nasjonalitetene her, ser man jo at én ting er åpne grenser, men hvis heller ikke yttergrensekontrollen i Schengen fungerer tilstrekkelig, er det et problem blant annet i forhold til at utviste kommer inn i landet igjen og begår nye kriminelle handlinger.

Vil ha høyere straff

Politimesteren legger heller ikke skjul på at han ikke tror straffenivået i Norge har den mest avskrekkende effekten.


– Jeg må jo si det at risikoen og straffereaksjonene ikke er den største for de som kommer hit og begår straffbare forhold. Oslo politidistrikt har derfor blant annet gått inn for strengere straffer på enkelte av lovbruddskategorien.

– Tror du at disse bevisst kommer til Norge, og ikke drar til andre land?

– Det tror jeg kan være et bevisst valg for mange, for i tillegg til at det i mange sammenhenger er liten risiko for å bli tatt, og reaksjonene er lave, er det også systemer som gjør at det er tungvint å få gjennomført og avsluttet straffesaker.

Advokat Øivind Sterri har mange utenlandske kriminelle blant sine klienter. Han bekrefter det bildet politimesteren i Oslo tegner.

– Det er snakk om menn som kommer fra fattigdom og nød i lavkostland i Øst-Europa, hvor det er begrensede ressurser. En bedre levestandard er drivkraften, sier han.

– Opererer disse i nettverk, eller på egenhånd?

– Begge deler, egentlig. Det er ofte en utfordring å skille hva som er hva. Men det er alltid en fare at rettssystemet mener det er mer strukturert enn det egentlig er, at det er et system med bakmenn der andre gjør jobben. Det er ikke nødvendigvis slik, sier han.

Lommetyv

LOMMETYVERI: – Når det gjelder lommetyverier, er det et stort antall utlendinger vi pågriper, sier politimester Sjøvold.

Foto: Martin Kierstein / Colourbox

Til tross for at politimesteren mener at innvandrerbefolkningen til dels dras med i dragsuget av problemene utenlandske kriminelle forårsaker, viste en undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå i 2011 at innvandrere på landsbasis er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken. Det vil si at andelen fengslede, tiltalte og domfelte innvandrere er høyere enn den generelle andelen innbyggere i Norge.


– Det kan forskere si mer om, men det har nok å gjøre med mange variabler: For eksempel sammensettingen av innvandrerpopulasjonen. Der er det en overrepresentasjon av unge menn blant annet, som statistisk sett begår mer kriminalitet enn andre. Dette imøteser vi veldig gjerne mer forskning på.

Blant annet viste et dypdykk i voldtektsstatistikken at innvandrere var svakt overrepresentert i saker der man hadde kjente gjerningsmenn. Samtidig begås rundt to av ti lovbrudd i Norge av personer med innvandrerbakgrunn.

I Oslo har mer enn én av fire innbyggere innvandrerbakgrunn.

– Jeg kan ikke svare for SSBs nasjonale undersøkelser. Både kriminalitetsbildet og demografien er annerledes i Oslo enn i landet for øvrig, men jeg kan si at vi har et godt forhold til de etablerte innvandrermiljøene i Oslo, enten det er organisasjoner, grupper eller menigheter. Der har vi utviklet et godt samarbeid med utgangspunkt i Oslo-politiets dialogmodell. Det er viktig at dette ikke sauses sammen med problemet med utenlandske kriminelle, sier Sjøvold, og legger til:

– Jeg tror mye av grunnen til at vi i Norge og Oslo har en god situasjon når det gjelder innvandring og innvandrermiljøer, er at det er relativt gode sosiale forhold her. Det er en viktig faktor for både integrering og kriminalitetsforebygging.


Fra samme land som etablerte innvandrergrupper, kommer det også mange utlendinger som er rene «krimturister», som utmerker seg negativt i krimstatistikken.

Kun 48 uttransportert i fjor

– Det er ikke så greit. Hvis for eksempel rumenere er overrepresentert når det gjelder lommetyverier, er det ikke dermed sagt at rumenere som bor i Norge er med i den gruppen. Mange av dem syns nok det er leit å bli identifisert med kriminelle landsmenn, for å si det sånn.

– Har politiet en kommunikasjonsutfordring her?

– Det er et spørsmål jeg tror både vi og mediene må reflektere over. Det er ikke noe i dokumentasjonen jeg sitter med som skulle tilsi at vi stigmatiserer grupper. Men det er klart, hvis vi har ekstra oppmerksomhet knyttet til utvalgte miljøer – for eksempel kriminelle vestafrikanere som innfører og selger narkotika – så vil vi måtte ha ekstra søkelys på disse miljøene, uten at vi ønsker at våre innbyggere med vestafrikansk bakgrunn skal assosieres med eller oppleve dette stigmatiserende. Det forsøker vi å være tydelige på. Jeg kan også nevne at vi har en viktig rådgivningsgruppe bestående av ressurspersoner med minoritetsbakgrunn som gir oss innspill, og som vi kan søke råd hos.

Knuste vinduer under inbrudd

INNBRUDDSRAID: Også innbrudd er en kategori som domineres av utlendinger.

Foto: Jostein Økdal / NTB scanpix

– Hvorfor klarer ikke folk å skille mellom gruppene «innvandrere» og «utlendinger»?

– Det er vanskelig å si. Jeg tror folk flest får sin kunnskap fra media, så kanskje dere journalister kan gi et like godt svar på dette? Vi er opptatt av å opptre på en ryddig måte, og bare uttale oss om det vi vet. Etnisitet og landbakgrunn inngår for eksempel ikke i politiets straffesaksregistrering. Det betyr at vi må forholde oss til statsborgerskap, som ikke sier noe om for eksempel botid eller oppholdsstatus. For å si noe om dette, må politiet manuelt gå inn og analysere bakgrunnen til involverte i hver enkelt anmeldelse. Dette er omfattende, men vi gjør det med utvalgte lovbruddskategorier.

I fjor ble kun 48 kriminelle med utenlandsk statsborgerskap sendt til soningsoverføring fra Norge. Året før var tallet 52. Så langt i år har fem kriminelle blitt sendt tilbake til hjemlandet. Politiet, utlendingsmyndighetene, kriminalomsorgen og Justisdepartementet jobber med en effektivisering av dette, så tallet øker. Byråkratiet har mange ledd i denne papirmøllen.


– Kun dommer av en viss lengde kan overføres på grunn av lang saksbehandlingstid. Dommen må være rettskraftig, og det må gjenstå minst seks måneder å sone når anmodningen om overføring mottas av domfeltes hjemland. Selv om behandlingen av overføringssaker er effektiv i Norge, kan saksbehandlingen i den enkeltes hjemland være lang. Det er ulike årsaker, for eksempel krever mange stater domstolsbehandling, sier underdirektør Torgeir Heimli i Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet til NRK.no.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger