– Utenlandssoning går mot grunnleggende prinsipper i kriminalomsorgen

Tidligere i år ble det kjent at lange soningskøer gjør at norske myndigheter i hemmelighet har jobbet for å kunne sende flere hundre fanger til utlandet.

Denne uken sa nederlandske myndigheter til Bergens Tidende at et fengsel i den lille landsbyen Veenhuizen, helt nord i Nederland, er tenkt som mottak for fangene fra Norge – dersom avtalen går i orden.

– Fengselskomplekset i Veenhuizen er valgt ut som det mest sannsynlige stedet, etter samtaler mellom den nederlandske og den norske regjeringen, sier Lodewijk Hekking, talsperson for justisdepartementet i Nederland til NRK, og legger til:

– Men ingenting er satt i stein, alle mulige temaer som angår denne saken diskuteres ennå.

– Rehabilitering svekkes

Dersom norske og nederlandske myndigheter blir enige, kommer de norske fangene sannsynligvis til å sone i en del av fengselskomplekset i Veenhuizen kalt «Norgerhaven».

Det idylliske navnet til tross, eksperter NRK har snakket advarer om at norske myndigheter står overfor for en rekke utfordringer om man velger å sende fanger fra Norge til utlandet.

Marte Rua er forsker ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun mener det vil bli vanskelig å sørge for at fangenes rettigheter ivaretas om Norge går for den nye ordningen, og tror den vil innebære tøffere soningsforhold for de innsatte.

Dermed kan et grunnleggende element ved norsk kriminalomsorg – muligheten for rehabilitering – svekkes, frykter Rua.

– Rehabilitering er både begrunnet etisk-filosofisk ut fra et humanistisk syn om den enkeltes menneskeverd, men handler også om at man vil ha mennesker tilbake til samfunnet. Muligheten for rehabilitering blir mindre med denne ordningen, mener Rua.

– Viktig for soningskøene

Norge har per i dag over 1300 personer som venter på å sone ubetingede dommer, i tillegg til et stort behov for varetektsplasser, opplyser Justisdepartementet.

Dårligere rehabilitering kan føre til at hensikten med ordningen – å sørge for kortere soningskøer – svekkes av at personer som har sonet i utenlandske fengsler lettere faller tilbake til kriminalitet.

Dermed kan norske fanger, samt utenlandske fanger med norsk tilknytning som returnerer til Norge, igjen havne i en stadig voksende soningskø.

– Utover de mange praktiske og juridiske problemene som selvsagt følger med å eksportere en så sentral statlig oppgave til utlandet, handler diskusjonen om hvorvidt vi skal forlate flere grunnleggende prinsipper i norsk kriminalomsorg, blant dem ambisjonen om rehabilitering, sier Rua til NRK.

Utlendingsfengsel?

Da regjeringen selv kommenterte saken i høst, forklarte justisminister Anders Anundsen at samtalene skyldtes «en sårt tiltrengt utvidelse av soningskapasiteten på kort sikt».

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justis – og beredskapsdepartementet har tidligere sagt til Bergens Tidende det kan bli aktuelt å sende ut norske innsatte, i tillegg til utenlandske innsatte som «likevel skal utvises etter soning».

NRK har vært i kontakt med Justisdepartementet, for å få en avklaring på hvilke fanger og hvor mange som eventuelt skal sendes til Nederland for soning.

– Norge er i forhandlinger med Nederland om leie av fengselskapasitet. Hvor mange innsatte som eventuelt kan sone i Nederland er en del av forhandlingene. Det vil være snakk om innsatte med lange dommer, skriver Brein-Karlsen i en e-post til NRK.

Justispolitisk talsmann i Høyre, Anders B. Werp, er imidlertid langt tydeligere på hva Høyre ønsker seg av ordningen.

– Vi har en situasjon i norske fengsler, der en tredel av fangene er utenlandske statsborgere. Dette er først og fremst et tiltak som vil være aktuelt for personer med et utvisningsvedtak, altså personer som ikke skal ha opphold i Norge, sier Werp.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Får ikke ivaretatt rettighetene

Rua ved UIO påpeker også at det å sone i norske fengsler, innebærer at man ikke skal miste andre rettigheter enn friheten.

Av den grunn importerer fengselet en rekke tjenester fra kommunen fengselet ligger i, som helsetjenester, studietilbud og tilgang til bibliotek, forklarer Rua, som er skeptisk til hvordan dette skal gjennomføres i et nederlandsk fengsel.

– Man får rett og slett ikke ivaretatt de rettighetene fanger skal ha i Norge. Går man for denne ordningen, går man vekk fra noen grunnleggende prinsipper vi har i norsk kriminalomsorg, advarer Rua.

Lodewijk Hekking i det nederlandske justisdepartementet bekrefter at spørsmålet om hvordan fangene fra Norge skal få rettigheter de har krav på etter norsk lov er en del av de pågående forhandlingene.

– Det jeg kan si, på generelt grunnlag, er at nederlandske fanger også får helsetilbud, muligheten til å jobbe og til å ta utdannelse. Men dette er temaer den norske delegasjonen må finne ut av, sier Hekking, og legger til:

– Det er opp til den norske regjeringen å sørge for at fangenes regime er i overensstemmelse med norske standarder.

– Må få tid

Thomas Ugelvik er postdoktor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO, og vil gi Justisdepartementet tid til å finne ut av den praktiske gjennomføringen.

Samtidig påpeker Ugelvik, som Rua, at tilbudet de innsatte får i utlandet må være på samme nivå som i Norge.

– Jeg kan ikke konkludere og si at det er umulig å gjennomføre dette på en god måte, men et norsk fengsel er en ambisiøs institusjon. Man skal ikke bare sørge for at det er sikkert, og at fanger ikke rømmer. Et norsk fengsel er også en naturlig integrert del av den norske velferdsstaten, sier Ugelvik.

Han mener, som Rua, at man flytte hele bredden av velferdsordninger dersom fanger skal sone i utlandet.

– Man kan ikke bare flytte murene, et fengsel er mer enn det, sier Ugelvik.

– En rekke andre måter å løse dette på

Både Rua og Ugelvik mender det finnes flere andre tiltak norske myndigheter kunne iverksatt for å få ned soningskøene.

– Det er flere måter man kunne løst dette på, blant annet ved å la være å gi fengsel for en rekke mindre alvorlige lovbrudd. Dette gjelder blant annet smådommer for narkotikakriminalitet, sier Marte Rua.

Rua trekker også fram at det har blitt foreslått å løslate fanger noen dager tidligere, for å korte ned soningskøene.

– Med tanke på at det til enhver tid er rundt 3500 personer i norske fengsler, ville summen av dette blitt betydelig. Det ville neppe gjort at dem som soner ville oppleve straffen som særlig mindre, mener Rua, som også trekker fram Norges utstrakte bruk av varetekt, og muligheten for å bruke samfunnsstraff i større grad.

– Vil følge norsk lov

I tillegg til spørsmålet om statsborgerskap stilte NRK en rekke andre spørsmål til Justisdepartementet om hvordan utenlandssoningen skal foregå i praksis.

Etter først å ha besvart spørsmålene ved å vise til en kommende stortingsmelding per e-post, slår statssekretær Vidar Brein-Karlsen fredag ettermiddag tilbake mot kritikken fra Rua.

– Rua har sagt dette flere ganger, og baserer dette på veldig hypotetiske tanker. Hun er åpenbart ikke kjent med de samtalene vi har hatt med Nederland. Det som har vært en forutsetning både fra oss og fra nederlandske myndigheter fra starten av, er at det er den norske straffegjennomføringsloven som ligger til grunn, og at det vil være norsk ledelse i et eller eventuelt flere fengsel vi får leid der.

– Det vil si at de rettighetene som norske innsatte har i Norge, vil også gjelde der.

Brein-Karlsen avviser at rehabiliteringen blir dårligere i et utenlandsk fengsel, og viser til en god dialog med nederlandske myndigheter.

Samtidig åpner han også for at fanger skal få komme tilbake til Norge mot slutten av soningstiden, for å gjøre overgangen til et normalt liv lettere.

– Vi har sagt at vi ønsker lange dommer til Nederland. Man kan se for seg en løsning der de som soner i Nederland kommer til Norge for å sone siste delen av dommen, for å da få den nødvendige progresjonen ut mot samfunnet.

Brein-Karlsen har tidligere sagt arbeidet med å få på plass en avtale er svært høyt prioritert, og at målet er at avtalen skal tre i kraft så tidlig som mulig neste år.