– Usolidarisk og uklokt

Søndag la helseminister Bent Høie fram forslaget til helsereform. Regjeringen vil at pasienter innen rus og psykiatri skal få velge mellom private og offentlige tilbud.

I forslaget som er sendt ut på høring, skal fritt behandlingsvalg gradvis innføres.

Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter etter bestemte regler og vurdering av lege, selv skal få velge om de vil bli behandlet eller undersøkt av offentlige eller private helseinstitusjoner. Utgiftene skal uansett dekkes av det offentlige.

– Denne reformen vil ikke gi et friere valg for pasientene. Det er tvangsprivatisering som kommer til å bety større valgmuligheter først og fremst for kommersielle foretak. Regjeringen viser at de har større omsorg for dem som vil tjene penger enn for de mest utsatte pasientene, sier SV-leder Audun Lysbakken til NRK.

Lønnsomme pasienter

– Hvordan vet du at dette ikke gir mer valgfrihet for pasientene?

– Denne reformen innebærer en helt ny måte å prioritere på, der det er de pasientene som lønner seg mest som kommer til å komme raskest fram i køen fordi det offentlige forplikter seg til å betale for de tilbudene kommersielle aktører vil etablere, sier Lysbakken, og fortsetter:

– Det betyr en stor forskyving av makt bort fra faglige vurderingen om hvem som har størst behov over til store selskapers vurdering av hva de kan tjene mest penger på.

– Gir ikke en krone ekstra

– Er det ikke viktig å utnytte alle ressursene hvis man raskere kan få behandling hos private?

– Det er en total feilslutning å tro at dette skal før til at man kan behandle mange flere og utnytte ressursene bedre. Rett og slett fordi privatisering ikke vil gi en eneste ekstra krone til helse, ikke en eneste ny lege eller sykepleier i Norge. Det betyr bare økt konkurranse om de ressursene vi allerede har, svarer Lysbakken.

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Torgeir Micaelsen er redd at flere private aktører vil trekke penger, ressurser og fagfolk vekk fra de offentlige sykehusene, men sier han er for å bruke private der det er fornuftig.

– Mange av forslagene er positive fordi det styrker pasientbehandlingen, men vi er redd for at deler av forslaget har mange uavklarte spørsmål og går i retning av mer helsebyråkrati, og det trenger vi ikke mer av, sier Micaelsen.

Lunkne støttepartier

Både Venstre og KrF frykter mer byråkrati med regjeringens reform.

– Venstre er bekymret for at Fritt behandlingsvalg bare blir enda en rettighet og mer byråkrati, kommenterer Venstres helsepolitiske talsperson Kjetil Kjenseth.

– Blant annet ser det ut til at reformen ikke er mulig å innføre innen psykiatrien. Dette viser at vi har store og grunnleggende utfordringer med det offentlige helsetilbudet og at det er behov for andre tiltak enn flere rettigheter og flere private aktører, fortsetter Kjenseth.

– Betyr det at dere ikke kan støtte forslaget slik det ligger nå?

– Jeg vil ikke avvise at vi kan støtte dette forslaget. Men det er en utfordring å ikke skape mer byråkrati i norsk helsevesen, svarer Kjenseth.

– Private skal ikke styre

– Det er en spennende reform fordi den kan være med på å få ned de lange helsekøene, men vi skal ikke gjennomføre denne reformen koste hva det koste vil. Vi må vite hva konsekvensene er med denne reformen, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

– Hva er det du er skeptisk til?

– Det er en utarming av det offentlige helsetilbudet vårt. Vi kan lett få det sånn at de private tar de enkle, billige operasjonene, mens det offentlige sitter igjen med de kompliserte og dyre operasjonene.

KrF er også opptatt av at de ideelle aktørene må tas med.

– Ideelle aktører mangler i forslaget Høie har lagt fram. Det kommer vi til å gjøre ham oppmerksom på, sier helsepolitisk talsperson Olaug Bollestad i KrF

Hun sier KrF er lunken og vil avvente høringen før de faller ned på en avgjørelse.

– Det er viktig at det offentlige helsevesenet sitter med spakene og styrer hva slags anbud de private skal få. Vi vil ikke at private skal styre norsk helsevesen, sier Bollestad.

Provosert av Venstre og KrF

Senterpartiets Kjersti Toppe mener støttepartiene taler med to tunger.

– KrF og Venstre gikk til valg på at partiene var helt imot fritt behandlingsvalg. Da de forhandlet med regjeringspartiene, ga de opp dette, og i samarbeidsavtalen står det at det skal innføres fritt behandlingsvalg innen rus og psykiatri.

– At Venstre og KrF nå går ut og er kritiske, er provoserende. Det er jo med disse partienes stemmer det i det hele tatt er mulig, påpeker Toppe.

• Les også: Vil fjerne pasient-tak for å kutte ventelister