– Regler for familiegjenforening rammer unge

Mange unge i Norge får avslag på søknaden om familiegjenforening etter innskjerping av regelverket. Nær 40 prosent av de under 30 år fikk avslag på sine søknader i fjor.

Advokat Arild Humlen

Advokat Arild Humlen sier at unge mennesker ofte kommer galt ut som følge av reglene for familiegjenforening. Tall NRK har hentet inn viser at andelen avslag er langt høyere for personer under 30 år.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Camilla Bilstad Johannessen

Camilla Bilstad Johannessen er styremedlem i organisasjonen for familiegjenforening, Grenseløs kjærlighet. Hun mener regelverket for familiegjenforening rammer unge, ressurssterke nordmenn.

Foto: Muhammed Alayoubi/ Odd Iversen / NRK

At nordmenn finner kjærligheten utenfor landets grenser er ikke uvanlig. Men mange får avslag på søknaden om familiegjenforening i Norge etter innskjerpingen i 2009. Ekstra vanskelig har det blitt for unge som er i etableringsfasen.

– Unge mennesker kommer ofte galt ut som følge av regelverket. Det er utilsiktet at det rammer unge mennesker, sier advokat Arild Humlen som er tilknyttet UDIs advokatvaktordning for asylsaker.

NRK har hentet inn statistikk på avslag og innvilgelser for familiegjenforening for 2012 og 2013. Tallene viser at andelen avslag er langt høyere for personer under 30 år.

Dess eldre den norske parten er dess færre er avslagene. Nordmenn over 60 år som søkte familiegjenforening i fjor hadde snaue tre prosent avslag.

– Regelverket er generelt firkantet og strengt og unntaksbestemmelsen benyttes knapt nok. Bestemmelsen er detaljstyrt og praktiseringen rigorøs. Å ramme unge var ikke formålet med innskjerpingen i 2009, sier Humlen.

(Artikkelen fortsetter)

Avslag familiegjenforening i 2013 fordelt på alder

Alder

18-29

30-39

40-49

50-59

60+

Prosent

37

31

19

8

3

Antall

960

797

483

210

82

To prosent av søkerne er ikke registrert med alder (Kilde UDI)

Avslag familiegjenforening i 2012 fordelt på alder

Alder

18-29

30-39

40-49

50-59

60+

Prosent

38

30

18

9

3

Antall

1003

811

471

229

74

Tre prosent av søkerne er ikke registrert med alder. (Kilde UDI)

– Ser innvandrere kun som en utgift

Camilla Bilstad Johannessen er styremedlem i den norske organisasjonen for familiegjenforening Grenseløs kjærlighet. Hun mener reglene for familiegjenforening jobber imot unge, ressurssterke mennesker.

– Vi ser at studenter, selvstendig næringsdrivende, personer med utenlandsopphold og de med lavere inntekt rammes av de strenge reglene for familiegjenforening. Det er fordi de ofte er i en etableringsfase og dermed ikke oppfyller de strenge inntektskravene, sier hun.

Johannessen mener at den norske debatten har en tendens til å se på innvandrere som en utgift og ikke en ressurs.

– Utlendinger som kommer på familiegjenforening har en fot innenfor med en familie i Norge. De har dermed alle forutsetninger for å lykkes med integrere seg. Det bør i større grad ses på som et lønnsomt prosjekt, sier hun.

Nei til unge kvinner, ja til eldre menn

Johannessen sier at det ofte er norske, unge kvinner som nektes å leve sammen med partneren sin i Norge.

– Vårt inntrykk er at det er flere avslag når den som ønsker opphold i Norge kommer fra et ikke-vestlig land og særlig fra Afrika. De fleste nordmenn Grenseløs Kjærlighet er i kontakt med er kvinner under 45 år.

Norske menn som søker om å få partneren sin til Norge er ofte eldre, mener Johannessen.

– Forstår dere kravet til inntekt for å få bo i Norge?

– Ja, men vi mener at regelverket er for rigid med kravet til inntekt tilbake i tid og kravet om fast jobb. At fast stilling betyr fast inntekt er en illusjon. De fleste stillinger har en oppsigelsesfrist på tre måneder.

Bilstad mener regelverket bør være mer fleksibelt.

– Vi stiller ikke krav til at to nordmenn under 30 år skal kunne forsørge hverandre, sier hun.

– Ikke et mål

Det er Justisdepartementet som utformer regelverket UDI forholder seg til i familiegjenforeningssaker.

– Det er ikke et mål i seg selv at unge mennesker skal få avslag i større grad enn eldre, sier kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet Andreas Skjøld-Lorange.

Han vedgår at kravet er vanskeligere å oppfylle for unge mennesker, som ofte er nyutdannet eller fortsatt under utdanning, enn det er for eldre mennesker som gjerne er veletablert i arbeidslivet og har høyere lønn.

– Det er lagt inn unntaksbestemmelser i underholdskravet for å ivareta de som er i lengre utdanningsløp; i slike tilfeller kan også søkerens inntekt medregnes i underholdskravet. Det kan imidlertid likevel være krevende å oppfylle kravet for et ungt par i slike tilfeller, sier Skjøld-Lorange.

Bekjempe tvangsekteskap

Departementet mener at hensynene bak underholdskravet er viktige å ivareta, uansett hvilken alder personene har, opplyser han.

– Dette gjelder formålet om selvforsørgelse og, ikke minst, formålet om å bekjempe tvangsekteskap. Ved utforming av unntaksbestemmelser er det viktig å sikre at underholdskravet ikke blir mindre effektivt mot tvangsekteskap.

– Dersom man lagde mer liberale regler for unge personer, ville man ikke oppnå den samme effekten når det kommer til selvstendighet og uavhengighet fra familien, som skal gi de unge bedre forutsetninger for å motsette seg et eventuelt ekteskapspress, sier Skjøld-Lorange.

På spørsmål om hvorfor er avslagsprosenten er så høy når personen i Norge er under 30 år, skriver UDI følgende i en e-post til NRK.no:

– Normalt er det underholdskravet referansepersoner under 30 år i Norge oppfyller i mindre grad enn de som er over 30 år. Fireårskravet vil også være avslagsgrunn i en del saker der referansepersonen er forholdsvis nyankommen til Norge, men fortsatt er under 30 år. Det er også i større grad tvangssaker for de under 30 år, men dette er statistisk sett svært få saker, sier områdeleder i UDI, Anne Kari Kollstrøm.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger