– Umulig å tjene penger på å drive gård, uansett hvor dyktig man er

Rema 1000-sjef Ole Robert Reitan forteller i Sommer i P2 fredag om sitt forhold til landbruk. Bestefaren hans forlot i 1948 familiegården i Soknedal for å bli kjøpmann i Trondheim.

– Hele slekta var bønder. Han tok også med seg jenta fra nabogården og giftet seg med henne. Derfor pleier jeg å si at familien Reitan fortsatt er en gjeng med bønder, sier han.

Hjalp til på gård

I Trondheim startet bestefaren en butikk, som ble en familiebedrift. Reitan arbeidet i denne fra han var liten. Men han var mye i Sokndal og hjalp til på familiegården.

Han hadde også en onkel i Oppdal som drev en stor gård.

– Pappa pleide å fortelle meg stolt at onkel Birger var den største skatteyteren i Oppdal. Han var storbonde, og derfor var han både rik og mektig. Sånn var det å være bonde: Du var selvstendig næringsdrivende, med stor gård og romslig lommebok. Sånn er det dessverre ikke lenger, sier Reitan.

– Det legges ned fire gårdsbruk hver dag her i landet. Det lønner seg ikke å drive gård. Systemet har blitt slik at den eneste måten å få hjulene til å gå rundt på en bondegård, er å ha en jobb ved siden av. Derfor blir gårdsdrift mer og mer en bigeskjeft for folk, og satsingen blir deretter, sier han.

– Snur problemet på hodet

Reitan mener at bøndene har et system med for mange begrensninger, slik at det blir umulig å drive en lønnsom gård.

– Man har laget et system som gjør det umulig å tjene penger på å drive gård, uansett hvor dyktig man er. Det er begrensninger på hvordan mange dyr du kan ha, og det er begrensninger på hvor store jorder du kan dyrke. Den støtten du får for å produsere melk blir mindre og mindre for hver liter du produserer, noe som gjør at det er ulønnsomt å drive stort, og så er det selvsagt også ulønnsomt å drive lite.

– Det verste er at mange innen landbruk i sin villfarelse har begynt å skylde på dagligvarekjedene: Vi tjener for mye, bøndene tjener for lite, derfor er det per definisjon urettferdig.

Reitan mener at dette blir å snu problemet på hodet.

– I løpet av de siste 30 årene har kjøpmennene i Norge fullstendig revolusjonert sin bransje. Vi har kuttet kostnadene og effektivisert så kraftig at vi i dag sparer norske forbrukere for milliarder av kroner hvert år. Bondeorganisasjonene på sin side har ikke blitt mer effektive i det hele tatt, de har blitt mindre effektive, og det som er igjen av lønnsomhet beholdes av bøndene sine samvirkebedrifter, sier han.

– Jeg skjønner at bøndene er misfornøyde. Det hadde jeg også vært. Men ikke skyld på oss. Vi er tross alt den delen av systemet som fungerer, sier Reitan.

– Dette vitner om kunnskapsmangel

– Så flott at Ole Robert Reitan mener at norske bønder tjener for lite! Da forventer jeg at han vil arbeide for at prisen til bonden blir langt høyere, slik at bønder kan få høyere inntekt. Det er i så fall nye toner fra Reitan og kjedene som hele tiden har hatt som mål å få billig, billigere, billigst rimelig Rema-mat, sier leder i Norsk bonde- og småbrukarlag, Ann Merete Furuberg.

Hun legger til at hun håper dette også betyr at Reitan-gruppen vil satse på kvalitetsmat framover.

Hun synes det vitner om kunnskapsmangel at Reitan vil fjerne begrensningene som regulerer hvor mye hver bonde får produsere.

– Det er store ulemper som kommer dersom man driver med stordrift i matproduksjon og andre biologiske produksjoner. Bøndene i England driver med stordrift, med tusen kuer i båsen, og de klager mer enn oss.

– Dårlig kamuflert bondefrieri!

Furuberg mener at landbruket har hatt en stor produktivitetsøkning, men at effektivitetsgevinsten havner hos noen andre enn bøndene.

Hun reagerer også på at Reitan angriper bondeorganisasjonene. Hun mener det er et forsøk på å vende bøndene imot organisasjonene, for å få deres sympati.

– Norske bønder har skjønt at det å gå sammen i samvirke er nødvendig i kampen kom kjedemaktene. Enkeltbøndene alene blir for svake. Det oser av Reitans radioprogram at han frir til bøndene for å få kloa i oss – slik at Rema kan skrive leilendingskontrakter direkte med bøndene, sier Furuberg.

– Kjemp med blanke våpen! Innlegget ditt var dårlig kamuflert bondefrieri!

– Landbruket må sitte igjen med mer penger

Leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, synes heller ikke at Reitans argumenter holder mål.

– Dette er velkjente påstander. Det er tydelig at Reitan er god på butikk, men han er ikke god på landbruk. Det er nesten ingen som har effektivisert så mye som oss. Norske bønder har effektivisert landbruket med gjennomsnittlig 6% i året de siste ti årene.

Bjørke mener at dagligvarekjedene har alt for mye makt.

– Reitan tjener omtrent like mye på en liter melk som det bonden gjør. Og det er urettferdig, siden bonden har hatt jobben med å produsere melka. Dagligvarekjedene setter betingelser og legger premisser, de bestemmer prisene og vareutvalget.

– Reitan må høre på hva bøndene har å si. Landbruket bør sitte igjen med mer av pengene til slutt, sier han.

Hva mener du om denne saken? Si din mening i kommentarfeltet!