Dette studieåret blir studentene tilgodesett med i gjennomsnitt 100.920 kroner i stipend og lån fra Statens lånekasse for utdanning.
Dette utgjør 1,12 ganger folketrygdens grunnbeløp G. I studieåret 2002–2003 tilsvarte lån og stipend 1,48 G.
Sparte opp egenkapital
– Mesteparten går til husleie, sier Ivar Hereide Mannsåker.
22-åringen flyttet til Oslo i høst hvor han tar bachelor som kroppsøvingslærer.
– Jeg jobbet og sparte litt egenkapital først. Det gjør at jeg så vidt holder det gående, forteller Mannsåker.
GRUNNSTØNAD: Grafen viser forholdet i utviklingen av folketrygdens grunnbeløp og studiestøtten fra 1976 og fram til i dag.
Mannsåker jobber som skitrener to timer i uken for å få råd til noe litt mer ekstravagant enn havregryn med melk til frokost.
– Det er ikke mye penger, men akkurat nok til at hjulene går rundt.
Da Mannsåker fikk studieplass, var alle studentboligene tatt. Løsningen ble å flytte inn i bokollektiv hvor han betaler 5000 kroner i husleie. Ytterligere 3000 kroner ville hjulpet mye, sier han.
- Les også: Dette vet vi om statsbudsjettet allerede
LØFT: Dette er hva studentene forventer av Regjeringen i neste års statsbudsjett.
– Da hadde jeg sluppet å bruke så mye av sparepengene. Jeg ville hatt råd til fritidsaktiviteter, sier han.
– 3800 i minus
PENGER OG BOLIG: Leder for Studentorganisasjonen Therese Eia Lerøen håper på mer penger og flere studentboliger når statsbudsjettet legges fram i dag.
Foto: Skjalg Bøhmer VoldNorsk studentorganisasjon (NSO) mener studielånet bør ligge på et nivå tilsvarende 1,5 G, noe det ikke har gjort siden studieåret 1996–1997. Siden 2002 forholdet mellom de to gått rakt nedover, med unntak av en liten oppgang for inneværende år.
– Politikerne har latt støtten synke i flere år. Det har ført til at studentene har fått mindre å rutte med, sier Therese Eia Lerøen, leder i NSO.
Med utgangspunkt i Sifos referansebudsjett for forbruksutgifter og SSBs levekårsundersøkelse blant studenter har NSO beregnet at gjennomsnittsstudenten går drøyt 3800 kroner i minus hver måned.
MINUS: Beregninger NSO har gjort på bakgrunn av Sifos referansebudsjett og SSBs levekårsundersøkelse viser at gjennomsnittsstudenten ender opp med et underskudd på i underkant av 4000 kroner i måneden.
Foto: Mari Grafsrønningen / NRK– Kostnadene i budsjettet går i hovedsak til boutgifter. En kombinasjon av flere studentboliger og økt studiestøtte ville derfor hjulpet mye, sier Lerøen.
– Men er det ikke greit at studenter tar seg en jobb ved siden av?
– Det er ikke problematisk. Spørsmålet er om man skal være student eller deltidsarbeider. Med 4000 kroner i minus, må man bruke mange flere timer på deltidsjobben.
– Gode borgerlige år
FORSTÅR: Kunnskapsministeren forstår ønsket om mer penger, men kan ikke love å innfri kravet om 1,5 G.
Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpixDa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen startet studiene i 1999 tilsvarte støtten 1,4 G. Kunnskapsministeren sier skjevheten skyldes at G har blitt oppjustert i tidligere trygdeoppgjør.
– Tidligere regjeringer nedprioriterte studiestøtten. Ser man på tallene nå, har den økt. Alt i alt har det vært gode år under denne regjeringen, men jeg forstår at studentene ønsker enda mer, sier Isaksen.
Han mener studiestøtten skal være så god at det er mulig å studere på heltid.
– En deltidsjobb to kvelder i uka er fullt forenelig med å være en flittig student.
De som ønsker studiestøtte tilsvarende 1,5 G vil bli skuffet når budsjettet legges fram.
