– Uheldig å gi milliardbeløp til skadde oljearbeidere

Stortinget vil vedta at varig skadde oljearbeidere fra Nordsjøen skal få erstatning for tapt helse. – Uheldig, sier Høyres Heidi Nordby Lunde.

Oljearbeidere i oljesøl i Nordsjøen. Valhall-feltet i 1996.

Arbeidsforholdene i Nordsjøen i den tidlige tiden var preget av nærkontakt med olje og kjemikalier. Her arbeidere i oljesøl på Valhall-feltet i 1996.

Foto: Halvor Erikstein / SAFE

Rundt om i Norge sitter det tidligere oljearbeidere fra Nordsjøen som har mistet helsa og blitt uføre. Noen av dem allerede i 40-åra.

Stortinget vil tirsdag vedta at det skal komme en erstatningsordning for de oljearbeiderne som ble varig skadd etter å ha blitt utsatt for giftige gasser og kjemikalier på plattformer i Nordsjøen.

Men ingen kan gi et godt svar på hvor mange dette vil gjelde. Heller ikke oljearbeidernes egen organisasjon, SAFE, der Hilde-Marit Rysst er leder.

Bilde av Hilde-Marit Rysst, forbundsleder ved SAFE.

Hilde-Marit Rysst er leder av oljearbeidernes organisasjon, SAFE. Hun kaller det et skritt i riktig retning at det nå skal komme en erstatningsordning for dem som ble uføre etter arbeid på oljeplattformer.

Foto: PRIVAT

– Det er vanskelig å si om det er noen hundre eller flere enn det. Mange er også døde.

I 2014 ble oppgjøret til 270 skadde nordsjødykkere avsluttet med erstatninger på over 5 millioner kroner hver totalt, også det som en statlig ordning vedtatt av Stortinget.

Denne ordningen kostet til sammen 1,2 milliarder kroner. Det ble også gitt erstatning til etterlatte etter døde nordsjødykkere.

Nå er det de som jobbet over havflaten, på plattformene, som skal få sin erstatningsordning.

Blir dyrt

En kommisjon skal kartlegge omfanget av helseskader etter pionertiden i Nordsjøen, og foreslå kriterier som skal ligge til grunn for å få erstatning.

Arbeidet skal avsluttes i desember 2022, og deretter skal Stortinget endelig godkjenne ordningen, trolig i 2023.

Erlend Wiborg leder arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, og er klar for å bruke penger på dette når det kommer til et oppgjør.

– At dette vil koste en god del og mer enn en milliard er jeg rimelig sikker på. Men det er det verdt å bruke penger på, for dette handler om å rette opp en urett som mange mennesker er utsatt for, skriver han til NRK.

For et flertall på Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Frp, Senterpartiet og SV handler dette om et moralsk oppgjør til oljearbeidere som la et grunnlag for norsk oljeformue, og senere måtte betale for det med store helseproblemer.

Men Høyre er ikke med på å gi oljearbeiderne et milliardoppgjør, og stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde mener det hele blir feil.

Heidi Nordby Lunde

Høyres Heidi Nordby Lunde mener de andre partiene på Stortinget tar for hardt i når de vedtar en erstatningsordning for tidligere oljearbeidere med store helseproblemer.

Foto: NRK

– Oljearbeidernes situasjon er grundig utredet i to stortingsmeldinger, og det har ikke ført til erstatninger før de andre partiene nå slår fast uten forbehold at de skal ha det. Det mener vi er uheldig, sier Nordby Lunde.

Høyre mener også at utredningene av oljearbeiderne viser at de ikke skiller seg vesentlig fra andre yrkesgruppers helseutfordringer.

Hun peker på at det er arbeidsgiverne, og ikke staten, som har erstatningsansvar ved yrkesskade.

Oljeselskapene har kjøpt yrkesskadeforsikringer til sine ansatte, men det har vært vanskelig for de skadde å bevise sammenhengen mellom arbeidet og de langsiktige helseproblemene i møte med forsikringsselskapene.

Noen nordsjøarbeidere har også tapt saker i retten. Det gjelder blant annet den tidligere Ekofisk-arbeideren Bjarne Kapstad, som har klaget sin sak inn for Mennskerettsdomstolen i Strasbourg.

Ekofisk

Ekofisk i dag. Dette var det første oljefeltet som ble satt i produksjon, i juni 1971. En del av de varig skadde oljearbeiderne jobbet her i de første åra.

Foto: Carina Johansen / NTB

– Jobbet i eksos

NRK har vært i kontakt med en rekke av dem som nå er uføre, og som har kjempet for å få yrkesskadeerstatninger uten å nå fram.

En av dem er Tor Sundsdal fra Arendal, som ble helt ufør som 53-åring etter å ha jobbet 25 år i Nordsjøen, på Ekofiskfeltet.

Tor Sundsdal

Tor Sundsdal fra Arendal ble ufør som 53-åring etter å ha jobbet 25 år i Nordsjøen. Han mener eksponering for gasser og kjemikalier ødela helsa. I dag kan han knapt gå.

Foto: Privat

– Vi jobbet rett over utløpet for eksosen fra turbinene. Jeg husker jeg lurte på om dette kunne være skadelig, sier han.

Etter noen år fikk han en voldsom slitenhet, med søvnvansker. Så en dag fikk han plutselige smerter som strålte ned i bena. Han endte på sykehus, og legene brukte langt tid på å forstå hva som hadde skjedd.

– De fant ut at jeg hadde en betennelsestilstand der immunforsvaret angriper nervesystemet, forklarer han.

17 år senere kan han så vidt gå, må bruke kateter, og har fortsatt store smerter i bena, hoftene og i skrittet.

Hans historie har likhetstrekk med mange andre som var i jobb i Nordsjøen. Sundsdal håper nå på en mulig erstatning, men tør ikke ta noe på forskudd.

– Det er jeg veldig avventende til. Det har de siste årene lært meg.

Bemerkning: I en første utgave av denne saken ble det sagt at votering i Stortinget skulle skje mandag kveld. Det rette er at voteringen skjer tirsdag 11. mai.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger