– Titusenvis kan bo i Norge med falske og flere identiteter

Nasjonalt ID-senter har i et nytt pilotprosjekt brukt ansiktsgjennkjenningsteknologi til å skanne personer i Utlendingsdatabasen, der alle som søker visum til Norge har blitt registert de siste ti årene.

I 106 tilfeller viste bildesøket at én identitet var registrert på flere ulike personer, eller at én person hadde opphold seg i Norge under ikke bare én, men flere identiteter.

– Overført på hele databasen, kan det bety at så mange som 27.000 personer som har vært eller er i Norge er registrert med flere eller feil identitet, sier prosjektleder og seniorrådgiver i Nasjonalt ID-senter, Frøy Løvåsdal.

• Les mer: Rekordmye trygdesvindel avslørt i år
• Les mer: Over 1 av 10 lurte passkontrollører med falskt bilde

Stadig flere svindler til seg ytelser

Det er bekymringsfullt, mener hun.

– En person kan være kriminell på én identitet, få studielån på den andre og trygd på den tredje. Det er viktig at vi vet hvem det er som oppholder seg i Norge, sier Løvåsdal.

Velferdsjuks ved hjelp av falske identiteter er et økende problem, sier seksjonssjef Magne Fladby i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

– Vi utreder nå 90 saker der vi har mistanke om at personen har oppgitt feil identitet til Utlendingsmyndighetene. Det er en stor økning. Vi må også regne med mørketall, sier Fladby.

Svindlet til seg én million kroner

I fjor anmeldte direktoratet 18 personer til politiet som hadde svindlet til seg til sammen 6 millioner kroner.

To av dem hadde svindlet til seg én million kroner hver.

– Det er vanskelig å anslå hvor mye én falsk identitet koster det norske samfunnet. Men 27.000 falske identiteter er et urovekkende høyt tall. Det er alvorlig dersom de ikke oppdages, sier Fladby.

• Les mer: Slik identifiserer politiet kriminelle i løpet av sekunder
• Les mer: NSA samlet inn millioner av ansiktsbilder

Kunne vært unngått med teknologi

I dag sjekkes identiteten til en utenlandsk visumsøker ved at en saksbehandler sammenligner bildet i passet med personen som står i skranken.

Løvåsdal mener metoden ikke er god nok.

– Vi mener i høyeste grad at ambassadene, politidistriktene og Politiets utlendingsenhet burde ta i bruk teknologi for ansiktsgjenkjenning. Vi tror de fleste om ikke samtlige av de 27.000 mulige feilene da kunne vært unngått.

Brukes i Tyskland og USA

Land som Tyskland, Nederland, Australia og USA er blant dem som allerede har tatt i bruk ansiktsgjenkjenningsteknologi.

I går sa innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) at hun vil øke tiden politiet kan oppbevare fingeravtrykk av asylsøkere.

Frøy Løvåsdal sier ansiktsgjenkjenning i dette tilfellet er bedre egnet.

– UDI sitter allerede på en ti år gammel database med bilder av utenlandske statsborgere. Med fingeravtrykk starter man med en nesten tom database.

• Hvor flink er du til å kjenne igjen ansikter? Ta testen!