NRK Meny
Normal

– Tilfeldig om torturofre får hjelp

Norske myndigheter er ikke flinke nok til å oppdage og hjelpe asylsøkere med særskilte behov, viser en ny forskningsrapport. Vi bør ta lærdom av EU, mener forskerne.

Bente E. Engelsland (UDI) og forsker Vigdis Vevstad

Kommunikasjonsdirektør i UDI, Bente E. Engesland (t.v.)sier de vil ta rapporten om sårbare asylsøkere til eterretning. Her sammen med en av forfatterne bak rapporten, forsker Vigdis Vevstad.

Foto: Gunn Evy Auestad / NRK

Mennesker som har levd et liv på flukt, er gjerne preget av sin fortid. De kan ha opplevd vonde ting, både fysisk og psykisk eller de befinner seg i en livssituasjon som gjør dem sårbare på andre måter.

Mange av disse har behov for særskilt hjelp og oppfølging, men asylsøkere som kommer til Norge blir ofte gående i det stille med sine problemer, viser en ny rapport.

Det kan få konsekvenser, både for personen selv og for hans omgivelser.

– Tilfeldig hvem som får hjelp

EU har et blant annet et «mottaksdirektiv » som pålegger medlemslandene å identifisere sårbare asylsøkere, og tilby omsorg, behandling og oppfølging som disse kan trenge.

I Norge har vi ingen tilsvarende ordning. Her er det asylsøkeren selv som må ta initiativ for å fortelle om sine vanskeligheter.

– Det kan være vanskelig å fortelle om så vonde og personlige opplevelser til en vilt fremmed. I mangel av helhetlige prosedyrer blir det nærmest tilfeldig hvem som oppsøker og får den hjelpen og behandlingen de trenger, forteller forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Vigdis Vevstad.

Vigdis Vevstad

I Norge har vi ingen spesiallovgiving som fanger opp sårbare asylsøkere med spesielle behov, sier forsker Vigdis Vevstad. Hun viser blant annet til torturofre.(Morgennytt 25.02.2011).

Gravide og uføre

Sammen med to andre kollegaer har hun utarbeidet en tverrfaglig rapport om hvordan man identifiserer, organiserer og håndterer sårbare asylsøkere i Norge sammenlignet med seks EU-land.

Hun viser til flykningekonvensjonen, som gir flere eksempler på hvem som bør karakteriseres som sårbare. Foruten torturofre, nevnes blant annet uføre, eldre, gravide og små barn.

Rapporten er kritisk til den svake reguleringen av mottaksarbeidet i Norge.

Vigdis Vevstad

Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Vigdis Vevstad er en av landets fremste eksperter på flyktningrett.

Foto: Gunn Evy Auestad / NRK
– Pulverisert

– Dagens lovgivning er pulverisert utover enkeltavtaler, forskjellige direktiver og stillingsintrukser for de som jobber ved asylmottakene. Det vanskeliggjør kommunikasjonen på tvers av de ulike etatene som asylsøkerne forholder seg til mens de er i Norge, forklarer Vevstad.

Det finst for eksempel ingen automatikk i at helsevesenet rapporterer til utlendingsmyndigheter når de oppdager sårbare asylsøkere.

Konklusjonen i den nye rapporten er at Norge i større grad må dra nytte av de erfaringene man har gjort seg på asylområdet i EU.

Blant anbefalingene som blir gitt norske utlendingsmyndigeter er å lovfeste rettighetene til sårbare asylsøkere, samt å styrke rutinene for å oppdage de med spesielle behov.

Generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Ann-Magrit Austenå mener dette er på høy tid.

Verst for dublinere

Video Generalsekretær Ann-Margrit Austenå i NOAS

Generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå mener rapporten om sårbare asylsøkere setter søkelys på et neglisjert tema.

Foto: Nyhetsspiller

– Kartleggingen av den psykiske situasjonen til de som kommer er for dårlig.

Austenå peker spesielt på de såkalte Dublinerne, de som har søkt asyl i et annet europeisk land og dermed ikke får sin asylsøknad behandlet i Norge.

– De blir tatt gjennom et veldig kort registreringsintervju, og har i liten grad mulighet til å utdype sin situasjon.

Dette bekrefter direktør for asylavdelingen i Utlendingsnemda (UNE), Jon Arne Jensen

– I Dublin-saker er vi først og fremst opptatt av å finne ut hvlket land som har ansvar for realitetsbehandlingen. Norske utlendingsmyndigheter går ikke inn i dybden i saken.

– Viktig kunnskap

Utlendingsdirektoratet (UDI) innrømmer at det er rom for forbedring på asylfeltet.

– Vi kan nok sikkert bli bedre på mange områder. Dette er viktig og verdifull kunnskap som kan få stor betydning for arbeidet til norske asylmyndigheter, sier kommunikasjonsdirektør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Bente E. Engesland.

UDI vil nå studere rapporten nøye for å se om det finst konkrete tiltak de kan sette i gang, som kan gjøre situasjonen for disse sårbare gruppene noe enklere.

– Vi snakker om mennesker som har opplevd brutale overgrep. Dette er vanskelig for den enkelte asylsøker å fortelle sin historie. Vi må derfor møte disse menneskene med nødvendig innsikt og kompetanse for at de skal våge å stå frem, mener Engesland

Hun er ikke fremmed for å ta lærdom av de evalueringene som er gjort i EU.

– Jeg tror absolutt vi bør hente inspirasjon og innsikt fra andre europeiske land som vi samarbeider med innenfor asyl og innvandringsfeltet.

Kan hindre kriminalitet

Ifølge forfatterne bak rapporten vil et bedre mottaksarbeid være positivt både for den sårbare selv, og for samfunnet rundt han.

– For personen selv er det viktig å få den pleien og hjelpen som han faktisk trenger, samtidig som informasjon om hans tilstand kan være av avgjørende betydning for om asyl blir innvilget eller ikke, utdyper forsker Vevstad.

Hun mener i tillegg at det vil være av stor samfunnsmessig betydning å få identifisert og hjulpet de som trenger spesiell oppfølging.

– Det fins flere eksempler på at asylsøkere med store psykiske problemer har begått alvorlige kriminelle handlinger i Norge.

Bussdrapet på Fagernes i 2003 og Trikkedrapet i Oslo i 2004, er to slike eksempler. De to asylsøkerne som stod bak, ble begge dømt til tvunget psykriatisk helsevern.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger