Eldrebølgen: – Teknologi ikke synonymt med roboter

– Det skal ikke være noen motsetning mellom teknologi og omsorg i fremtiden, sier områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i Kommunesektorens organisasjon (KS), Trude Andresen, til NRK.no.

• BAKGRUNN: Dette krever vi når vi blir gamle

Fall-sensor og nettbrett

Den bastante påstanden kommer i kjølvannet av en fersk, internasjonal studie som viser hva nordmenn tenker om morgendagens eldreomsorg. I studien, ledet av den norske BI-forskeren Peder Inge Furseth, er over 1000 personer mellom 50 og 60 år i Norge, USA, Storbritannia og Japan spurt om sine forventninger for alderdommen, og de norske svarene skiller seg markant på flere områder. Vi er ikke fremmede for å ta i bruk ny teknologi, men er klinkende klare på at det er uaktuelt at dette skal gå på bekostning av privatliv og sosial kontakt.

Sosial isolasjon er den store frykten. I tillegg har vi langt større tro på at myndighetene, fortrinnsvis lokale og regionale, sørger for at eldreomsorgen skinner når eldrebølgen skyller inn om et drøyt tiår. Dette viser at den norske debatten om teknologi i eldreomsorgen langt på vei har vært feilslått, mener forskerne bak studien.

– Denne undersøkelsen bekrefter det vi har ment og sagt en god stund. På dette området her, eldreomsorg, kan vi ikke snakke om teknologi isolert. Vi må også jobbe med innretting av tjenesten, arbeidsreformer og prosesser. Det handler om tjenesteinnovasjon, og teknologi er kun en del av det, sier Andresen.

Værnesregionen tok som de første kommunene i Norge nylig i bruk sensorbaserte alarmer, som sender informasjon fra pasientens bolig direkte inn i pasientens journal. I praksis betyr det at de totalt 11 pleietrengende i pilotkommunene Stjørdal og Selbu utstyres med sensoralarmer som måler alt fra bevegelse, fall, temperatur, åpning av dører og vannlekkasjer.

• HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM TEMAET? Kontakt NRKs journalist!

Når informasjonen sendes til den elektroniske journalen, dukker den opp i nettbrettet til pleierne som er på vakt. Da rykker en pleier ut, mens en annen får bekreftelsen på at brukeren er tatt hånd om.

–Et eksempel er en døralarm som utløses i et på forhånd innstilt tidsrom. Nå som det er sommer kan det være forsvarlig med et kortere tidsrom på natten, mens det om vinteren med 20 minusgrader kan være kan være faglig begrunnet å utvide det til å starte klokken åtte om kvelden og lengre ut på morgenen, Solrunn Hårstad, prosjektleder for utviklingssenteret i pleie og omsorg i Stjørdal kommune, til NRK.no.

Og fortsetter:

– Når informasjonen dukker opp i den elektroniske journalen, kan pårørende be om innsyn, for eksempel for å se hvor mye mor har falt. Et annet eksempel er å kontrollere temperaturen i rommet via sensor, eller vannlekkasjer, sier Hårstad.

– Ikke nødvendigvis japanske roboter

Hun melder om gode tilbakemeldinger fra både eldre og ansatte, og Værnesregionen vil ta i bruk flere teknologiske nyvinninger for å ruste opp eldreomsorgen for den kommende bølgen. På ønskelisten står blant annet sengesensorer, som skal varsle om fall når brukeren står opp av sengen.

• LES OGSÅ: Vil bo sosialt i eldrekollektiv

– Mange står opp midt på natten og går hvileløst rundt. Hvis vi ser at dette skjer flere ganger, kan det være forsvarlig å vurdere å dra ut på tilsynsbesøk, sier Hårstad.

Hun mener at teknologien, dersom den brukes riktig, er i tråd med nordmenns uttalte ønske om å bo hjemme så lenge som mulig.

– Hvordan forholder dere dere til grenselandet mellom menneskelig kontakt og teknologi?

– Vi må begynne i det små, og teste ut løsninger for brukeren. Det blir færre hender frem i tid og flere behov for hjelp. Hvis vi klarer å ta i bruk teknologisk utstyr på en god måte, som et supplement, kan det gjøre et vi får brukt omsorgshender på en smartere måte.

• LES OGSÅ: Stokk med GPS kan hjelpe eldre
  

Pål Chaffey, direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, mener debatten rundt fremtidens eldreomsorg til tider blir for unyansert. Skremselsbilder av blankpolerte japanske roboter som fremtidens hjemmehjelp har lite med det som faktisk diskuteres å gjøre, mener han.

– Det er fullt mulig å fremstille dette som noe som går på bekostning av omsorg. Men det dreier seg i mange tilfeller om en slags utvidelse av konseptet trygghetsalarm, hvor man sørger for at noen blir varslet hvis det skjer noe uforutsett, hvis noen faller og ikke kommer seg opp, glemmer, går seg bort. Våre undersøkelser viser at nordmenn, både brukere og pårørende, er positive til dette. Vi ligger jo generelt høyt oppe internasjonalt i teknologibruk, sier Chaffey til NRK.no.

• LES OGSÅ: Eksperter: Bekymringsfullt at vi jobber mindre enn grekerne

Nettopp derfor tror han også at behovet for menneskelig kontakt fint kan la seg løse med økt bruk av videokonferanser i eldreomsorgen, etter samme modell som dagens Skype. Denne løsningen ser også KS for seg som en smart måte å koble eldre mennesker sammen på når helsen svikter og antallet pleiere per hode minsker. Spillkonsoller som Nintendos Wii kan også være aktuelle, mener hun.

Spille tennis på Wii

– Jeg er også positiv til bruk av spillteknologi, løsninger som i dag først og fremst har barn og unge som målgruppe, og rett og slett bruke det som treningsform. La brukerne spille tennis eller bowling på Wii, det er både fryktelig morsomt og holder dem i aktivitet. Flere kommuner har prøvd dette allerede, og vi har gode tilbakemeldinger, sier hun.

Kommunene har til en viss grad fortjent kritikken de har fått for å være for lite innovative og for mye trygghetssøkende, mener Andresen i KS. Men hun mener næringslivet må ta sin del av skylden, ved å tilpasse teknologien for lite til den komplekse omsorgssektoren.

• LES OGSÅ: Åtte av ti dør på en institusjon

– Bedriftene er ikke godt nok orientert, de kjenner ikke vår sektor godt nok og undervurderer kompleksiteten i de kommunale tjenestene og behovet for skreddersøm. Man kan ikke tre enkle mål nedover brukere på 80 pluss, sier hun.

Det er i tråd med erfaringene Værnesregionen har gjort seg.

– Vi kunne tenkt oss smartere sensorer. Samtidig må kommuner være oppmerksom på at det tar tid å utvikle nye løsninger. Det er for eksempel bare en leverandør av journalsystemer, og generelt lite konkurranseutsetting og felles standarder. Det er god teknologi, men går mye inn mot sine egne systemer og gjør det vanskelig å tilpasse vår hverdag, sier Hårstad.

Chaffey mener kommunene må bli flinkere til å belønne ledere som tør tenke innovasjon, slik at fallhøyden minker. I tillegg etterlyser han et innovasjonsfond for omsorgssektoren.

Regjeringen: – Kan ikke erstatte

– Man har det for næringslivet, hvorfor ikke også for offentlig sektor. Dette har man i Danmark, hvor det er mulig å søke støtte til prosjekter man vil realisere. Vi må bli flinkere til å se til land vi vil sammenlikne oss med, sier han.

Regjeringen avviser at den ikke gjør nok for å fremme nytenkning og velferdsteknologi.

– I Stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg» legger vi fram et velferdsteknologiprogram basert på at teknologi skal utvikles og tas i bruk i tråd med den enkelte brukers behov. En grundig behovskartlegging blant brukere vil være avgjørende for at teknologi skal brukes riktig og få effekt. Regjeringen er opptatt av å utnytte muligheten teknologien gir oss til å leve gode, meningsfulle og trygge liv, sier statssekretær Kjell Erik Øie til NRK.no.

Han konkretiserer:

– Løsninger som fallsensor, trygghetsalarm, komfyrvakt eller et nettbrett som minner brukere på at de får besøk, bidrar til livskvalitet og trygghet i hjemmet, og i tillegg kan det gi et bedre liv for den enkelte.

– Kan regjeringen love morgendagens eldre at varme hender fremdeles blir en del av omsorgen, og i hvilken grad?

– Teknologi kan aldri erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet. Teknologi skal først og fremst gjøre det lettere for den enkelte bruker å mestre hverdagen og kunne leve et aktivt liv, til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan bidra til at flere kan bo lenger hjemme og gi økt større trygghet både hos brukere og deres pårørende, svarer statssekretæren.