Hareide: – Er dette den største svikten siden andre verdenskrig?

– Er dette den største svikten vi har opplevd når det gjelder sikkerhet siden andre verdenskrig, spurte KrF-lederen da han fikk ordet etter statsministerens og justisministerens redegjørelse i Stortinget.

Stoltenberg svarte aldri på spørsmålet fra Stortingets talerstol, men innrømmet senere overfor NRK at «det har vært den svikten i fredstid som har gitt de største og mest alvorlige skadevirkningene».

• Les også: – Jeg var uforberedt på omfanget i beredskapssvikten

Under sin redegjørelse innrømmet også Stoltenberg at han ikke var klar over hvor ille det sto til med norsk beredskap og risikoforståelse før han leste rapporten fra 22. juli-kommisjonen.

Men selv om han ramset opp 19 konkrete tiltak for å bedre sikkerheten, ble ikke opposisjonen berolighet. Da de fikk sjansen til å stille spørsmål til Storberget og Faremo uttrykte de både utålmodighet og skuffelse.

– Munnkurv og hemmelighold

Lederen for det største opposisjonspartiet, Siv Jensen i Fremskrittspartiet, takket likevel Stoltenberg for at han beklaget at sikkerheten ikke var god nok 22. juli i fjor.

– Det er alvorlig når kommisjonen så entydig konkluderer med at myndighetene sviktet så grunnleggende at de ikke kunne beskytte sine egne innbyggere, sa Jensen da hun begynte sitt innlegg.

Hun pekte på Sårbarhetsrapporten som ble lagt frem for 12 år siden. Mange av tiltakene her er ennå ikke gjort noe med.

– Gjennom det siste året og ukene blir stadig flere ting avdekket, og det skjer løpende, hemmelighold, ting som legges i skuffen, habilitetsproblemer, og munnkurvkulturer. Dette er ikke nytt, mener Jensen.

– Handler om politisk vilje

Frp-lederen sa at beredskaps- og sikkerhetsarbeidet i Norge ikke handler om vedtak, men om politisk vilje og handlekraft.

– Ingen ber om lettvinte løsninger. Det vi ber om er at det blir tatt beslutninger. Det er ikke nytt, det har blitt diskutert i andre sammenhenger, men de har ikke blitt hørt. De har ikke blitt fulgt opp, sa Jensen.

Hun stilte også noen retoriske spørsmål fra Stortingets talerstol. Som hva som ikke fungerte 22. juli, hvordan det var mulig at man brukte ti år på å stenge Grubbegata, og hvordan det er mulig å bruke 14 år på å få på plass gode nok IKT-systemer i politiet.

– Alle viktige tiltak utsatt

– I redegjørelsene her la jeg merke til at både Stoltenberg og Faremo utsatte alle viktige strukturtiltak på ubestemt tid, det vil jeg advare mot. Mye av dette er utredet mange ganger. Hvor lenge skal vi nå fortsette med nye utredninger før vedtak fattes, spurte Jensen.

Frp-lederen advarte mot å tro at det som gikk galt 22. juli kun handler om holdninger og ledelseskultur.

– Derfor blir dette også et spørsmål om bevilgninger, sier Jensen.

Hun etterlyser en samlet budsjettproposisjon som samler alle tiltak som er knyttet til beredskap.

– Kommisjonen har gitt et inntrykk av hvordan regjeringen arbeider. Det er passivt og beslutningsvegrende, avsluttet Jensen.

Stoltenberg kontret med at han hadde nevnt 19 konkrete forhold som allerede er iverksatt.

– De tiltakene er vi i gang med, og det kan komme mer, jeg nevnte fem, blant annet beredskapssenter, sa Stoltenberg før han fortsatte.

– Det som gjør meg dypt urolig er at dersom vi kunne løse det gjennom tiltak, så hadde problemene vært mindre alvorlige.

– Konklusjonene er forstemmende

Deretter inntok høyreleder Erna Solberg talerstolen.

– Konklusjonene er forstemmende. Særlig at angrepet mot regjeringskvartalet kunne vært unngått, og at myndighetene ikke klarte å beskytte ungdommene på Utøya. Det er bare én mann som har ansvaret for 22. juli. Det var et politisk attentat mot Ap og AUF. Den sorgen dere har vil vi alltid bære sammen dere, sa Høyre-leder Erna Solberg.

Samtidig understreket Solberg at Stortinget også må stille de vanskelige spørsmålene etter angrepene på regjeringskvartalet og Utøya.

Erna Solberg: – Hva gjorde dere?

– Det ubehagelige spørsmålet er hva regjeringen gjorde med opplysningen om at det var sannsynlig at det kunne komme et angrep mot Norge innen tre til fem år. Stortinget venter fortsatt svar på spørsmålet om hvordan 22. juli kunne skje, sa Solberg.

Fire år etter advarselen fra PST kom 22. juli 2011.

– Sårbarheten har tidligere blitt påpekt av riksrevisjonen og politiske partier. Et ansvar starter på toppen, og et ansvar for kultur handler også om å svare på hvordan regjeringens måte å styre landet på har bidratt til denne kulturen?

Hun sier det er oppsiktsvekkende å lese hvordan mye av det som gikk feil ble påpekt allerede under en øvelse i 2006.

– Hvor stoppet læringen? Var det i Politidirektoratet eller i regjeringens budsjettkonferanser? Vi må stille spørsmålet om hvorfor vi ikke lærte før det var for sent, sa Solberg.

Stoltenberg svarte de hadde gjort noe med advarselen om mulig terroranslag i 2007, og viste til at PST hadde fått mer penger.

Han trakk likevel fram at 2007-rapporten advarte mot angrep fra ytterliggående islamistiske grupperinger, ikke høyreekstreme soloterrorister. Ifølge statsministeren illustrerer dette hvor vanskelig arbeidet med sikkerhet er.

– Derfor er det avgjørende at man er forberedt på det uforutsette, sa Stoltenberg.

KrF: – Største svikten siden krigen?

KrF-leder Knut Arild Hareide var særdeles kritisk til både regjeringen og statsminister Jens Stoltenberg da det ble hans tur å kommentere redegjørelsen.

– Svikten er mer alvorlig enn vi tidligere har fått opplyst, statsministeren hadde ikke i dag annet valg enn å medgi at mye sviktet, sa han om minnet om at det er en statlig primæroppgave å sørge for trygghet for statens innbyggere

Hareide siterte fra kommisjonens rapport, og sa at regjeringen ikke hadde en reell risikoforståelse.

– Jeg konstaterer at statsministeren har sagt at dette også gjaldt ham selv.

Hareide ramset også opp feilene som kommisjonen avdekket. Blant annet at regjeringas kriseråd ikke ble satt sammen, riksalarmen ikke fungerte, og at beskrivelsene av Breivik forsvant på en gul lapp.

Ifølge Hareide har ikke regjeringen vært ærlig nok med Stortinget når det gjelder det som skjedde den 22. juli. Han peker særlig på redegjørelsene som daværende justisminister Knut Storberget og daværende forsvarsminister Grete Faremo holdt i fjor høst.

– Den smertelige sannheten er at sikkerhetssvikten er den største i Norge siden 2. verdenskrig, og omfanget er større enn det regjeringen redegjorde for i fjor høst. Regjeringen har hatt en abstrakt forståelse av hva det vil si å iverksette.

Han sa at Norge nå trenger en regjering som forstår at handlekraft ikke er det samme som «å ha tenkt på saken».

– Statsministeren har det overordnede ansvaret for sikkerhet i landet. Statsministeren har i dag varslet flere endringer, men ingen på Statsministerens kontor. Spørsmålet er om det kommer endringer på statsministerens eget kontor.

Hareide avsluttet med følgende spørsmål til statsministeren:

– Er dette den største svikten vi har opplevd når det gjelder sikkerhet etter andre verdenskrig?

– Må være vondt å lese

Venstreleder Trine Skei Grande sa at rapporten fra 22. juli-kommisjonen må være vond å lese for dem som ble rammet av angrepene 22. juli.

– Tidligere i år har vi diskutert flere punkter som senere har blitt opplyst. Da sa jeg at vi må erkjenne at vi sviktet som nasjon den dagen. Det jeg sa i den redegjørelsesdebatten viste seg å være mer sant enn det jeg faktisk trodde, sa Skei Grande fra Stortingets talerstol.

Hun fortsatte med å påpeke at helsesektoren var så trygge på egen rolle at de brøt regler når det var nødvendig. Det var ikke politiet.

– Det er ikke sånn at helsevesenet på Østlandet ikke har vært utsatt for krevende omstillinger, likevel fungerte de. Det er ikke slik at de ikke har retningslinjer, men av og til bryter de dem, og det viste seg å være rett. Det er fordi det er gode og trygge ansatte som er trygge på sine avgjørelser. Kanskje skal vi styre offentlig sektor på en mindre detaljert måte, og heller spørre om resultater enn aktiviteter i en kolonne, sa Skei Grande.

Venstrelederen sa også at det ikke finnes noe i rapporten som sier at Norge trenger mer overvåkning for å gjøre jobben.

– De redskapene vi har kunne ha stoppet denne terroristen kunne ha stoppet denne gjerningsmannen, sa Skei Grande.

Hun viste blant annet til de to politimennene som kom først til Utvika, og sier at de hadde både våpen og verneutstyr.

– Det var ikke mangel på våpen, president, som var problemet, det var ikke mangel på sikkerheten, problemet var om de hadde backing og trygghet til å handle.