NRK Meny
Normal

Regjeringa: – Det er ikke vår hensikt å sulte dem ut av landet

Flyktninger med endelig avslag får ikke mer lyst til å reise hjem selv om de får mindre penger, viser norsk forskning. Likevel gir staten dem så lite støtte at helsepersonell slår sult-alarm.

Sultne asylsøkere 2

Khodadad Rezai, Jan Agha Rasoli og Zarghai Malikzada er unge menn som skal leve for i overkant av 1900 kr i måneden. – Vi blir ikke mette.

Foto: Aud Ingebjørg Barstad / NRK

–­ Det gir et tydelig signal fra myndighetene om at de skal returnere til hjemlandet.

Slik begrunner statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet regjeringas praksis med å halvere den såkalte basisstøtten for mennesker som nektes asyl i Norge.

Tidligere i dag fortalte NRK.no at Norsk Folkehjelp mener de lave utbetalingene fører til sult og sykdom på norske mottak.

Regjeringa avviser at kuttene fører til sult, men sier det er viktig å markere at avslag betyr at utlendingen plikter å forlate landet.

– Mot sin hensikt

To omfattende, norske forskningsrapporter avliver imidlertid myten om at jo verre de har det i Norge, jo mer øker sjansen for at papirløse flyktninger «gir opp» og reiser hjem.

–­ Det som vi kaller passiv tvang, som redusert basisutbetaling, arbeidsnekt og kutt i aktivitetstilbudet, det virker ikke, sier førsteamanuensis Marko Valenta ved NTNU i Trondheim.

I fjor var han en av medforfatterne bak rapporten «Avviste asylsøkere og ventemottaksordningen», som slo fast at det kan virke mot sin hensikt å gjøre livet til asylsøkere med avslag så vanskelig som mulig.

–­ Ventemottak var på en måte det beste eksempelet på det. Det har vist seg at veldig få har reist tilbake på grunn av den ordningen.

I juli 2010 ble begge ventemottakene i Norge rasert og påtent av beboerne, og ordningen er nå avviklet.

– Brytes ned

I stedet bor asylsøkere med endelig avslag på ordinære mottak – men får bare halvparten av pengestøtten.

Det betyr at enslige asylsøkere med avslag får 1910 kroner i måneden, og pengene skal dekke alt fra mat og klær til legebesøk og medisiner.

Ifølge Valenta er det lite som tyder på at mindre penger til mat og andre livsnødvendigheter øker motivasjonen til å reise hjem frivillig.

– Indirekte tvangsmidler fører snarere til at folk brytes ned og blir passive. Det som fører til økt retur er en økning i pengestøtten ved frivillig hjemreise, og en troverdig trussel om uttransportering ved tvang, sier han.

Prinsippsak for regjeringa

Som NRK.no fortalte tidligere i dag, fører kuttene til at beboere ved norske mottak opplever at de ikke har råd til å spise seg mette.

–­ Det er ikke vår hensikt å sulte noen ut, men det er en hensikt i seg selv å markere en forskjell mellom personer som har en søknad om asyl til behandling , og de som ikke lenger har det, sier Pål Lønseth i Justisdepartementet.

Han hevder kuttene sender et viktig signal.

– Det er ingen som skal gå sultne til sengs, men det er en viktig markering av at du ikke lenger har lovlig opphold i Norge.

Regjeringas dilemma

Men asylsøkere med endelig avslag sier til NRK at de heller vil sulte i Norge, enn dø i hjemlandet.

Se TV-reportasje fra et asylmottak der beboerne sulter:

Video 4b71cf1e-c808-44ef-af54-0f913394b782.jpg

– Flyktninger sulter ved norske mottak

Og det er nettopp her norsk asylpolitikk havner i en prinsipiell knipe, mener forsker Susanne Søholt.

– Regjeringa har jo et poeng, det er viktig at man er tydelig på den politikken man har.

Susanne Søholt

Susanne Søholt.

Foto: NIBR

– Samtidig så har vi et kjempedilemma med de som oppfatter avslag som en helt umulig situasjon, og nekter å reise. Hvordan skal vi oppføre oss overfor den gruppa?

I 2005 evaluerte Søholt og Jan-Paul Brekke ved Institutt for Samfunnsforskning norsk politikk overfor personer med endelig avslag på asylsøknaden.

Rapport: Velferdsstatens grenseland

Prostituerte seg for å få penger til mat

Bakgrunnen var den tøffe linja den borgerlige regjeringa iverksatte i 2004.

Den gang skulle asylsøkere med avslag regelrett presses ut av landet:

De som ikke samarbeidet om retur, mistet gradvis både botilbudet ved mottaket og all støtte til mat og klær.

Rapporten «Velferdsstatens grenseland» viste at praksisen fikk alvorlige, menneskelige konsekvenser.

Selv om enkelte fikk bli boende på mottak, endte mange opp på gata. De levde i skjul, og levde på almisser fra venner, frivillige organisasjoner og lokale støttegrupper.

Søholt minnes særlig en gruppe eldre, slitne kvinner fra Afrika som endte opp med å selge seksuelle tjenester for å få penger til mat.

– Trygghet hjemme avgjørende

Hensikten med den strenge asylpolitikken var at flere skulle samarbeide om hjemreise. Men forskningsrapporten viser at det ikke skjedde.

–­ For dem som selv anså det som helt umulig å reise tilbake, ut fra situasjonen i hjemlandet, så bidro ikke forverring i Norge til større motivasjon til å dra. Det betydde bare at de fikk dårligere levekår i Norge, sier Søholt.

Regjeringa har i dag ordninger der personer som søker om frivillig retur innen utreisefristen kan få opptil 20.000 kroner i såkalt «reintegreringsstøtte».

Ifølge Søholt kan slike «lokkemidler» fungere – men trolig kun dersom flyktningen oppfatter situasjonen i hjemlandet som levelig.

–­ Det viktigste er situasjonen i hjemlandet, at de selv føler: «Det er mulig for meg å reise tilbake – det er trygt for meg og eventuelt familien min å reise hjem og jeg har noe å reise tilbake til».

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger