– Vi er særlig skuffet over at ikke regjeringen kommer med noen nye klimamål om hjemlige kutt og i tillegg resirkuleres gamle løfter om klimafinansiering som nye. Vi mener ikke dette svarer på den veldig direkte oppfordringen fra FNs generalsekretær, sier Ingrid Rostad til NRK.
Hun er rådgiver i Forum for utvikling og miljø, et nettverk av over 50 norske klima-, miljø- og utviklingsorganisasjoner.
Forumet hadde på forhånd sendt ønskeliste til regjeringen, der de krevde 53 prosent klimakutt innen 2030. Regjeringsplattformen sier 45 prosent, og FN-sjefen fikk ingen prosentøkning fra Norge i denne omgang.
Ingen taletid uten nye mål
Stappfullt av folk, og timelange køer bare for å komme bak sperringene og inn i riktig gate for å nå ned til FN-bygget på Manhattan, der køen inn i bygget starter på nytt.
Hele verdens øyne er rettet mot dem som skal redde klodens klima. De har fått streng beskjed av FN-sjefen at de må ha noe nytt å komme hvis de skal få snakke.
- Les også:
Dermed fikk ikke halvparten av dem taletid. Men det fikk Erna. Og dermed var det duket for skyhøye forventninger.
Tyskland lovet 55 prosent klimakutt innen 2030, mens Danmark hele 70 prosent.
Men Erna Solbergs tale inneholdt ingen prosentsats for økte klimakutt. Ikke noe annet enn en rund formulering om at kommer: «Norge responderer med økte ambisjoner og tiltak. Vi vil styrke våre nasjonale målsettinger under Parisavtalen.»
Hovedbudskapet i talen hennes var nyheten om hvor store klimakutt have kan bidra til.
For mens verdens toppolitikere er samlet til klimatoppmøte, kunne Solberg stolt vise fram sin nyfødte klimababy; rapporten fra Høynivåpanelet for en bærekraftig havnæring.
- Les også:
Havpanelet ble skapt etter initiativ fra den norske statsministeren. Og det gledelige budskapet som forskerne har kommet fram til på vegne av 14 havnasjoner, er at 21 prosent av klimakuttene som trengs kan gjøres ved hjelp av næringer knyttet til havet. Og det passer jo bra for en havnasjon som Norge.
Statsminister Erna Solbergs tale på FNs klimatoppmøte.
Gamle løfter
Solberg nevner også i talen sin en dobling av midlene til det grønne klimafondet, som brukes til klimabistand i utviklingsland, noe hun fikk applaus for i salen i FN. Men for nordmenn var dette ikke nytt, dette løftet kom regjeringen med allerede i 2015.
– Hun sa også at Norge skal oppskalere vårt klimamål, uten å være konkret. Dette er også gammelt nytt. Det er synd at ikke Norge tok sjansen og viste større ambisjoner, når vi hadde sjansen til å gå foran og legge press på andre, reagerer Lisa Sivertsen i Kirkens Nødhjelp.
– Her er det vanskelig å si at Norge kom med «planer, ikke taler», slik Guterres ba landene om. Vi hadde forventet mer enn resirkulering av et fire år gammelt løfte. Dette står i skarp kontrast til Greta Thunbergs krystallklare budskap til FN denne morgenen, sier Marius Holm i Zero.
Men dette er nytt for FN, svarer Solberg, når NRK konfronterer henne med de gamle løftene.
– Det jeg har presentert er nytt i den internasjonale konteksten. I år skal vi komme med nye initiativ, ikke med nye ambisjoner, det kommer først i klimatoppmøtet til neste år, svarer statsministeren.
Statsminister Erna Solberg, klimaminister Ola Elvestuen og FN-ambassadør Mona Juul på klimatoppmøte i FN.
Foto: NorwayUN65 land lover å skjerpe sine klimamål
I skrivende stund er det 65 land som har sagt de vil skjerpe sine nasjonale klimamål innen 2020. Disse landene representerer 6,8 prosent av verdens utslipp.
Norge er blant disse landene. Men vi er overhodet ikke alene om å ikke røpe hva det betyr i konkrete klimakutt.
World Resource Institute (WRI) forsøker å forklare journalistene i New York hvilke konklusjoner vi bør rapportere hjem om.
Det er få som spør etter konkrete prosentsatser for skjerpede nasjonale utslippsmål. Det viktigste er helhetsinntrykket av hvor landene er på vei, og foreløpig er retningen ikke helt som ønsket:
– USA etterlater seg inntrykket av å være den største sinken. De store landene med mest utslipp viser ikke tegn til å gjøre det som trengs. De mest ambisiøse tiltakene ser vi fra privat næringsliv, og små øystater som er mest utsatt for klimaendringene, oppsummerer visepresident for klima og økonomi i WRI, Helen Mountford.
– Det som skjer nå peker frem mot den avgjørende klimakonferanse i Chile i desember. Det er da vi virkelig må se betydelig større klimatiltak enn vi har sett her.
