– Stor forandring for enslige asylsøkerbarn

Mindreårige asylsøkeres rettigheter styrkes når EUs nye regelverk blir en del av norsk utlendingslov i januar.

Mindreårige asylsøkere

EU-parlametarikern som har ledet arbeidet med Dublin III-konvensjonen, mener det nå vil bli en bedre ansvarsfordeling mellom landene.

Foto: Lien, Kyrre / NTB scanpix

– Det blir slutt på å sende enslige flyktningbarn på kryss og tvers i Europa, sier Europa-parlamentariker Cecilia Wikström.

Fra januar neste år blir Dublin III-forordningen, som er EUs felles regelverk for behandling av asylsøknader, gjort til norsk lov.

Les også:

Det nye regelverket innebærer som den gamle Dublin II-forordningen, at det er det første landet en asylsøker kommer til som har ansvaret for å behandle asylsøknaden.

– Forskjellen er at den nye forordningen gir bedre rettssikkerhet til den som søker asyl, og at den gir en bedre ansvarsfordeling landene imellom, slår svenske Wikström fast.

– Særlig stor er forandringen for enslige mindreårige asylsøkere som skal få sin søknad behandlet i det landet der barnet er. Der har vi nå en veiledende dom fra EU-domstolen, sier Wikström.

Tone Loge Tveter, avdelingsdirektør i UDI

Tone Loge Tveter, avdelingsdirektør i UDI

Foto: UDI

Midlertidig stans i returene

Cecilia Wikström har ledet arbeidet med den nye Dublin III-konvensjonen, som blant annet innebærer at enslige mindreårige asylsøkere som har nære slektninger i et medlemsland skal få søknaden sin behandlet i det landet, i stedet for å bli returnert til det første landet de søkte asyl i.

I juni i år innførte Norge en midlertidig stans i returene av enslige mindreårige asylsøkere etter en dom i EU-domstolen.

Men ennå er det ikke sikkert hva som vil bli den endelige praksisen i norsk utlendingsforvaltning.

– Vi venter på en nærmere instruks fra Justisdepartementet om hvordan dommen skal tolkes når det gjelder retur av mindreårige søkere etter Dublin-forordningen. Derfor har vi inntil videre stanset alle returer av denne gruppen, sier fungerende avdelingsdirektør i Utlendingsdirektoratet Tone Loge Tveter.

Større forpliktelser

Dublin III-forordningen innebærer også en større forpliktelse for det enkelte medlemsland til ikke å overføre en asylsøker til et annet EU-land dersom vedkommende risikerer å bli utsatt for umenneskelig eller krenkende behandling.

I tillegg innføres et nytt overvåkingssystem, som skal sørge for at landene implementerer den nye lovgivningen på en korrekt måte.

– Vi har en ny myndighet på Malta, det felleseuropeiske asylkontoret EASO, som skal overvåke alle landenes asylprosesser, sier Wikström.

– EASO skal systematisk gå igjennom hvem som flykter og hvilke ruter de følger, og først og fremst sørge for at et land aldri synker så dypt som det Hellas gjorde, sier hun og viser til kollapsen i det greske asylsystemet.

Norge, som var blant de landene som returnerte flest asylsøkere til Hellas, stanset alle returer til landet etter en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) høsten 2010.

– I Hellas var det ikke snakk om at asylsystemet kollapset, men at det aldri var bygd opp noe system i det hele tatt, sier Wikström, som legger til at situasjonen ved hjelp av felles krefter er blitt noe bedre.

Tviler på effekten

Flere barn kommer til å få sine asylsøknader behandlet i Norge med innføringen av Dublin III-forordningen, tror advokat og leder for Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg, Arild Humlen.

Men han er skeptisk til om den nye forordningen vil føre til en bedre ansvarsfordeling mellom landene, selv om det er det som er intensjonen.

– Vi har et stort problem ved at byrdefordelingen, som Dublin-forordningen bygger på, har feilet fullstendig. Norge kan ut fra sin geografiske beliggenhet i større utstrekning enn andre returnere søkere til førsteland, mens det er landene i sør som er de egentlige byrdebærerne, sier Humlen.

– Situasjonen er fortvilet for disse landene, og må løses gjennom en felles byrdefordeling, men om Dublin III vil få noen store utslag i forhold til å løse disse problemene, tviler jeg på, sier han.

Avdelingsdirektør i Utlendingsdirektoratet, Tone Loge Tveter er avventende til om den nye forordningen vil føre til en bedre fordeling av ansvaret landene imellom.

– Vi er inne i en prosess nå for å bli enige om hvordan det nye regelverket skal praktiseres. Det er jo først og fremst for enslige mindreårige at endringene vil bli størst, sier Tveter.

– Men også andre sårbare søkere vil i større grad enn tidligere ha rett til å få søknadene sine behandlet i det andre landet de søker asyl i. Men reglene er jo like for alle landene, så foreløpig er det litt tidlig å si hvordan dette vil slå ut, sier hun.

– Rasisme og fremmedfrykt vokser

Dublin III-forordningen er nå sendt ut på høring, og vil bli implementert i norsk utlendingslovgivning fra og med januar 2014.

Cecilia Wikström er glad for at også utenforlandet Norge implementerer de nye reglene. Det var ingen lett jobb for Europaparlamentet å komme til enighet, forteller hun.

– Det har vært et veldig vanskelig og tøft arbeid. Det skal sies som sant er, at rasisme og fremmedfrykt vokser i EUs medlemsland, sier Cecilia Wikström til NRK, og legger til:

– Vi på det politiske nivået kan ikke legge skylden for våre økonomiske problemer på folk som har flyktet fra et annet sted.

– Det er våre egne politiske beslutninger som har satt oss i denne situasjonen. Nå må vi ta dette ansvaret og jobbe videre. Vi er ikke ferdige, men har kommet et godt stykke på vei, og jeg er veldig stolt over å ha fått lov å jobbe med dette.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger