– Staten tjener mest på småkrav som går til namsmannen

Et samlet storting har bedt regjeringen om å sette ned inkassosalærene. Effekten kan bli motsatt av det politikerne ønsker å oppnå, mener inkassotopp.

Otto Havneraas, administrerende direktør i Crone AS

Otto Havneraas, som er administrerende direktør i inkassoselskapet Crone AS er opptatt av at regelendringene som kommer i bransjen er gjennomtenkt.

Foto: NRK

NRK fortalte forrige uke historien om Monica, som fikk et ubetalt rentekrav på 22 øre pluss inkassosalær sendt til namsmannen for rettslig inndrivelse.

Kravet etter at det hadde gått til namsmannen var 4208,50 kroner.

– Hvis det etterlatte inntrykket er at inkassoselskapet sitter igjen med 4200 kroner, så blir det helt feil. Staten sitter igjen med betydelig mer enn det inkassoselskapet gjør, sier Otto Havneraas.

Han er administrerende direktør i inkassoselskapet Crone AS i Kristiansund.

Justisminister Tor Mikkel Wara

Justisminister Tor Mikkel Wara har i første omgang besluttet å fryse inkassosalærene på dagens nivå, i stedet for å øke satsen med 30 kroner fra nyttår.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Havneraas mener det er viktig få frem at det er staten som tjener mest når småkrav sendes til namsmannen.

For av disse 4208,50 kronene, går 57 prosent til staten i form av gebyrer og moms. (se tabellen lenger ned).

Justisminister Tor Mikkel Wara svarer slik når han blir bedt om å kommentere at det er staten som tjener mest når krav går til namsmannen:

– Det koster med namsmannen. De gebyrene staten har skal dekke de utgiftene staten har med kravet. Det samme gjelder for inkassobransjen, som ikke skal være et sted hvor man med statlig beskyttelse skal kunne tjene uendelig mye penger. Gebyrene skal først og fremst dekke de utgiftene man har. Det gjelder også staten – Ingen skal ta mer enn nødvendig, sier Wara.

Slik fordeles pengene når skyldnere dømmes til trekk i lønn

Skyldner betaler

Staten mottar

Inkassoselskapet mottar

1921 (rettsgebyr)

1921

-

1412.5 (skrivegebyr)

282.5 (moms)

1130

875 (tungt salær)

175 (moms)

700

4208.50

2378.50

1830

100 %

57 %

43 %

I det siste har NRK satt søkelys på inkassobransjen. Landets namsmenn forteller at de dynges ned med småkrav.

Mener reduserte inkassosatser kan virke motsatt

En samlet justiskomite på Stortinget har bedt Regjeringen om å senke inkassosatsene.

Havneraas advarer mot å tro at det er riktig medisin – og retter søkelyset mot «honningkrukka».

Honningkrukka er navnet han har gitt skrivesalæret. Selskapene kan kreve 1130 kroner (pluss moms) når det skriver brev til namsmannen og ber om at staten krever inn pengene for dem.

Det er 60 prosent mer lønnsomt sende kravet til rettslig inndrivelse enn noe annet inkassoselskapet gjør.

Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV

– Strengere kontroll overfor inkassobransjen er viktig, sier Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talskvinne på Stortinget for SV.

Foto: Johan B. Sættem

– Hvis man setter ned inkassosalærene betydelig kan man risikere at det stikk motsatte kan skje – og at flere saker sendes til namsmannen. Det vil være mindre mulighet til å ha god nok inntjening på inkassosaken gjennom salærene, mens det fortsatt vil være god inntjening i å sende saker til namsmannen, sier Otto Havneraas.

Han mener at resultatet av betydelig reduserte inkassosatser vil bli økt digitalisering og automatisering.

Det vil bli færre ansatte bak hver sak og mindre muligheter for manuell oppfølging – for eksempel på telefon.

– Må også se på det staten tar

SVs nestleder Kari Elisabeth Kaski sier at både er behov for å se på inkassogebyrene og skrivesalærene, og at det ikke er noe mål å komme inkassobransjen til livs.

– Å senke inkassosalærene løser ikke alt, men det er viktig å få de ned. Men man må også se på rettsgebyret, og de satsene staten tar, sier hun.

Hun forventer at regjeringen gjennomfører de nødvendige grepene som kan sørge for at færre småsaker ender hos namsmannen – og at ikke resultatet blir det motsatte av det politikerne ønsker.

SISTE NYTT

Siste meldinger