Hopp til innhold

Vil ta sovevoldtekter til et eget konfliktråd

Psykiater Synnøve Brattli vil samle overgriper og offer i et eget konfliktråd for såkalte sovevoldtekter – slik at kvinnen kan kalle mannen en drittsekk istedenfor å bure ham inne.

SE VIDEO: På DIXI Ressurssenter mot voldtekt jobber man med å hjelpe de voldtektsutsatte. Lisa Arntzen er en av mange som har latt seg provosere av utstpillet til Synnøve Brattlie.

SE VIDEO: På DIXI Ressurssenter mot voldtekt jobber man med å hjelpe de voldtektsutsatte. Lisa Arntzen er en av mange som har latt seg provosere av utspillet til Synnøve Brattlie.

Psykiater Synnøve Bratlie reiste torsdag en debatt med utspillet sitt om å kategorisere og gradere voldtekter og straffeutmålinger. Bratlie sa til Aftenposten at det er forskjell på voldtekter og at en del ofre kvier seg for å anmelde tilfeller fordi de mener voldtekten ikke er alvorlig nok. Derfor mener hun at det er nødvending å dele opp voldtekter i flere kategorier

Psykiater Synnøve Bratlie

Psykiater Synnøve Bratlie mener voldtekter og straffeutmålinger bør graderes, først og fremst for kvinnenes skyld.

Foto: Thomas Barstad Eckhoff / Den norske Legeforening

Til NRK utdyper hun forslaget sitt og mener at det er grunnlag for å tydeliggjøre nyansene i voldtekter og at sovevoldtekter kan tas til et eget konfliktråd.

– Kvinnene ønsker en unnskyldning fra overgriperen

Stortinget har bestemt at straffeutmålingen for sovevoldtekter skal være fire år, mens Bratlie mener kvinner som blir utsatt for denne typen voldtekter ofte ønsker en unnskyldning fra overgriperen.

– Kvinnen har opplevd ting hun ikke vil, og det fra en person hun liker. Hun ønsker likevel ikke at personen skal fengsles i flere år. Mange kvinner i en slik situasjon ønsker å si til gjerningsmannen at han er en drittsekk. Derfor tror jeg at en gradering og et eget konfliktråd kan være en løsning, sier Bratlie til NRK.

Undersøkelser viser at hver tiende kvinne i Norge, og én av hundre menn, har opplevd voldtekt. Undersøkelser viser også at de aller fleste lar være å anmelde saken.

– Kan skape verdige og uverdige ofre

Hege Salomon er medlem av Advokatforeningens utvalg for bistandsadvokater og har lang erfaring som bistandsadvokat i voldtektssaker.

Salomon sier til NRK at Bratlie baserer utspillet sitt på et tynt grunnlag og at forslaget hennes kan bidra til en ytterligere stigmatisering av ofrene og forsterke belastningen av overgrepet.

– Alle straffbare handlinger bør anmeldes, etterforskes og eventuelt iretteføres. Slik kan vi forhindre ytterligere overgrep. Mange ofre sliter med skyld og skam og frykter at de ikke blir tatt på alvor av politi og rettsvesen. Vi bør ikke påføre dem mer byrde. Det er viktig å ikke skape verdige og uverdige ofre, sier hun.

– Det blir urimelig med flere års fengsel

Undersøkelser gjort av Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress viser at en av fire anmelder voldtekt (NKVTS). Over 80 prosent av disse sakene blir henlagt.

Bratlie driver privat praksis og hjelper ofre som har opplevd såkalte sovevoldtekter. Forutsatt at det ikke er fysiske spor etter voldtekten, så sier Bratlie at man ender opp i en situasjon der det er «ord mot ord» og at det er grunnen til at mange av sakene blir henlagt.

Hun mener det er stor forskjell på en overfallsvoldtekt og på et overgrep begått av en du kjenner, etter at du har drukket og hatt kroppskontakt med vedkommende. Derfor sier Bratlie at hun etterlyser at disse nyansene kommer mer til uttrykk i behandlingen av ulike voldtektssaker.

– Man kan ikke likebehandle alle seksuelle krenkelser. Sovevoldtekter innebærer mer moderate seksuelle krenkelser enn en overfallsvoldtekt. Det er mange kvinner som tenker at det fort tar av og blir for stort etter å ha anmeldt slike saker. Det blir urimelig med flere års fengsel og gjør offeret mer til offer. Derfor mener jeg at det er nødvendig med en gradering og et eget konfliktråd, sier hun.

Hege Salomon

Bistandsadvokat Hege Salomon understreker oat det allerede finnes en rettspraksis som vurderer alvorlighetsgraden i voldtekter, men at denne blir først tatt i bruk etter at ugjerningen er begått.

Foto: Skibstad, Kent / NTB scanpix

– Kan bidra til at flere saker blir oppklart

Psykiateren mener at «dagens praksis» fører til færre anmeldelser og flere henleggelser. Hun mener at ofrene hun snakker om ofte ønsker en unnskyldning fra overgriper.

– Kvinner har behov for å snakke om nyansene i situasjonen. Og hvis det er slik at voldtekt er voldtekt, uansett hva som har skjedd i forkant, vanskeliggjør det både det å snakke om det og å anmelde det, sier Bratlie.

Hun tror også at flere menn vil erkjenne sovevoldtekten i et eventuelt konfliktråd når det er visshet om at straffen ikke er så streng. Bratlie tror at hennes foreslåtte praksis kan bidra til at flere anmelder sovevoldtekter og at flere saker blir oppklart.

– Domstolene foretar en individuell vurdering av alle saker

Salomon møter ukentlig personer som er voldtatt. Hun sier at det er opptil hver enkelte person om de vil anmelde forholdet, og minner om at ofrene har gratis tilgang til bistandsadvokat for råd og veiledning.

– 14 års erfaring har vist meg at de aller fleste ofre føler mindre skam og skyld etter å ha anmeldt voldtekten og dermed lar rettsprinsipper i samfunnet ta over denne saken, sier Salomon.

Hun understreker også at det allerede finnes en rettspraksis som vurderer alvorlighetsgraden i voldtekter, men at denne blir først tatt i bruk etter at ugjerningen er begått.

– Det er ikke offerets reaksjoner som skal bestemme straffen. Om det er en fremmed eller kjent overgriper, har ingenting å si. Begge sakene blir betegnet som voldtekt. Men domstolene foretar en individuell vurdering av alle voldtektssaker. Ikke alle saker ender med samme straff. Noen saker har formildende omstendigheter, mens andre saker har skjerpende forhold, sier hun.

Margunn Ebbesen, Nordland Høyre

Stortingsrepresentant Margunn Ebbesen mener Brattlie reiser en viktig debatt når hun tar til orde for å gradere voldtekter og reaksjonsutmålinger.

Foto: Adrian Dahl Johansen

– Kan være løsningen for dem som ikke ønsker å anmelde forholdet

Bratlie får imidlertid støtte fra lege Geir Borgen ved NKVTS. Han satt i voldtektsutvalget som gav myndighetene råd om hvordan situasjonen for kvinner og menn som har blitt utsatt voldtekt kan bedres.

Også han ønsker et eget konfliktråd der offer og overgriper kan møtes uten at noen blir straffet, og mener det kan være løsningen for dem som ikke ønsker å anmelde overgriperen.

– Det kan være hvis man etter gode forberedelser, setter seg ned sammen med profesjonelle og snakker sammen om det som skjedde, forklarer Borgen.

– For meg ser det ut som om det, i noen tilfeller, kan være en mye bedre løsning enn å gå for en strafferettslig forfølging hvor det kanskje ender opp med at politiet henlegger saken, sier han.

– En kvinne må aldri ta ansvar for en voldtekt

Olaug Vevik Bollestad som representerer KrF i helse- og omsorgskomiteen, ønsker ikke denne debatten. Hun reagerer kraftig på utspillet om å gradere voldtekt.

– En kvinne må aldri ta ansvar for en voldtekt. Det er snevert å skille mellom sovevoldtekt og overfallsvoldtekt. Det er et tillitsbrudd å bli voldtatt enten du kjenner personen som gjør det, eller ikke, sier Bollestad til NTB.

Hun ønsker ikke en debatt der kvinner kan bli holdt medansvarlige i overgrep hvis de drikker for mye eller går med for korte skjørt.

– En voldtekt er en voldtekt. KrF mener at Brattlie bagatelliserer voldtekt på en måte som er forunderlig. Hun har uttalt seg ut fra subjektive erfaringer i sin behandling, men slår ikke i bordet med noen forskning på området, sier
Bollestad.

Lisa Arntzen

– Jeg synes det blir feil å skulle gradere voldtekter på forhånd, før de har skjedd, sier Lisa Arntzen ved DIXI.

Foto: Eirin Eikås/NRK

– Feil å gradere voldtekter på forhånd

DIXI, ressurssenteret for voldtatte, mener også at det ikke er nødvendig å endre straffenivået for sovevoldtekter.

– Jeg synes det blir feil å skulle gradere voldtekter på forhånd, før de har skjedd. En sovevoldtekt kan være akkurat like ille som en overfallsvoldtekt, også med tanke på hvilke konsekvenser det kan få for den som er utsatt, sier Lisa Arntzen ved DIXI til NRK.

– Vi har allerede en gradering av voldtekt, vi har skjerpende og formildende omstendigheter. Fire år betyr ikke at du sitter inne i fire år, påpeker hun.

– Kan ikke lage ulike kategorier

Tove Smaadahl

Tove Smaadahl, daglig leder ved Krisesentersekretariatet, minner om at det allerede er laget ulike strafferammer for ulike krenkelser.

Foto: Krisesentersekretariatet

Tove Smaadahl, daglig leder ved Krisesentersekretariatet, minner også om at det allerede er laget ulike strafferammer for ulike krenkelser.

Ifølge Smaadahl er det uvanlig at det idømmes fire års fengsel for en sovevoldtekt. Hun viser også til at de aller fleste overgrepssakene aldri havner hos politiet.

– Man vil ikke gi fire års fengsel for eksempelvis en sovevoldtekt. Den største utfordringen her er for det første å få kvinner til å snakke om det, sier lederen ved Krisesentersekretariatet.

Ifølge Smaadahl er de færreste voldtektene som blir begått overfallsvoldtekter. De fleste blir begått av noen man har en type relasjon til, inkludert venner og bekjente.

– Det å bli utsatt for et overgrep er såpass krenkende at jeg mener en ikke kan lage ulike kategorier, fordi det finnes så mange typer voldtekter som blir begått, sier hun.

Anundsen vil ikke kommentere

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen vil ikke kommentere utspillet om sovevoldtekter overfor NRK.

Departementet minner samtidig om at voldtektsbegrepet og utformingen av gjerningsbeskrivelsen i voldtektsbestemmelsen, for tiden er på høring.

– Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av at straffelovgivningen skal dekke alle tilfeller av seksuelle handlinger utført uten samtykke, og vil vurdere, som ledd i lovarbeidet, om det er tilfeller som ikke dekkes av den gjeldende straffelovgivningen, sier politisk rådgiver André Kolve til NRK.

AKTUELT NÅ