– Jeg skjønte ikke alvoret i sikkerhetsprosjektet før 22. juli skjedde, sier Heidi Grande Røys sin forklaring til Stortingets kontroll - og konsitusjonskomité om 22. juli.
Sentralt for dagens høring er hvorfor Grubbegata ikke var stengt 22. juli, nesten seks år etter at Statsbygg sendte den første søknaden om stenging ble til Oslo kommune.
Fra 2005 til 2009 ledet Røys Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Grande Røys satt dermed med ansvaret for at det såkalte sikkerhetsprosjektet ble gjennomført.
Leste aldri viktig brev fra SMK
I 2006 skrev Statsministerens kontor (SMK) et brev til FAD der de understreket hvor viktig det er med fortgang i det såkalte sikkerhetsprosjektet.
Sentralt var stengingen av Grubbegata.
Men det notatet fikk aldri tidligere statsråd Heidi Grande Røys (SV) se.
Hun fikk heller aldri overlevert politirapporten fra 2004 som viste hvor dårlig sikkerheten rundt Høyblokka var.
I kontrollhøringen fredag fikk hun en rekke kritiske spørsmål om hun fikk nok informasjon fra embetsverket da hun styrte FAD i årene mellom 2005 og 2009.
Hadde hun tatt mer styring over sikkerhetsprosjektet dersom hun fikk vite mer?
– Det er et hypotetisk spørsmål om det hadde påvirket mine politiske beslutninger, det vet vi jo ikke, sier hun til NRK.
I høringen var hun klar på at hun fikk den informasjonen hun trengte fra byråkratene, og at det var hun som satt på ansvaret.
Frp forundret over at statsråden ikke fikk brevet
Lederen for Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, Anders Anundsen fra Frp, registrerer at Grande Røys tar det politiske ansvaret.
Artikkelen fortsetter under bildet:
Samtidig stusser han over at statsråden aldri fikk lese masebrevet fra SMK.
– Tonen i det brevet var veldig spesiell. Her er Statsministerens kontor ekstremt tydelige på FADs oppfølgingsansvar, og viktigheten av sikkerhetsprosjektet understrekes gang på gang på gang i dette brevet.
- Les også:
- Les også:
Under selve høringen stilte han flere spørsmål for å få klarhet i hva Grande Røys visste, og hva hun ikke visste.
– Jeg ble tilstrekkelig informert om at stenging av Grubbegata var en del av sikkerhetsprosjektet, svarte Røys.
– Var du noen gang på Statsbygg for å sikre at de gjorde jobben sin, spurte Anundsen.
– Jeg er fornøyd med Statsbyggs innsats, svarer Røys noe spakt.
– Fikk intrykk av at SMK skulle følge opp
På spørsmål om i det hele tatt foretok seg noe som helst i sikkerhetsprosjektet, viste hun til at hun skrev et brev til underutvalget i regjeringa da Oslo kommune sa nei til stengning i 2007.
Saken ble likevel ikke tatt opp i underutvalget. Grande Røys forsto det slik at resultatet ble at statsråd Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen tok på seg ansvaret å koordinere prosessen med kommunen.
– Etter et møte med Schjøtt-Pedersen i SMK fikk jeg inntrykk av at han skulle følge opp dette. Det er en vurdering vi gjorde i det møtet, sier Røys.
Flere i kontrollkomiteen stusset over at SMK tok denne oppgaven.
– Var det mange andre saker du var konstitusjonelt ansvarlig for, som du delegerte til Schjøtt-Pedersen, ville Høyres Per-Kristian Foss vite.
– Jeg tror ikke vi skal underkjenne Schjøtt Pedersens kontaktnettverk, svarte Røys.
Selv om Røys i ettertid vedgår at hun «sikkert kunne gjort mer» for å få fortgang i sikkerhetsarbeidet, mener hun at departementet gjorde det de skulle.
– Nemlig å sende saken over til Statsbygg. Min konklusjon er at vi skulle ønske at dette skulle ta mindre tid, men demokrati tar tid, understreket Grande Røys.
SMK nekter for utidig innblanding
22. juli-kommisjonens rapport slår fast at uklare rolleforståelser mellom Statsministerens Kontor, Justisdepartementet, og Fornyings- og administrasjonsdepartementet førte til en ansvarspulverisering i regjeringas sikkerhetsarbeid.
Men regjeringsråd Nina Frisak kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen. Under høringen fortalte hun at SMK ofte «blander seg inn» i saker andre departementer jobber med.
– Min erfaring er at dette ikke fører til ansvarsfraskrivelse. Snarere tvert imot, sier hun.
Artikkelen fortsetter under bildet:
Statsråd ved statsministerens kontor, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, er av samme oppfatning. Han sammenligner innblanding fra SMK med at en sjef for et foretak informerer sine ansatte om hva som er viktig.
– Hvis ledelsen understreker viktigheten av en sak, så vil de ulike instansene strekke seg langt for å gjennomføre det, sier han.
Schjøtt-Pedersen står fast på at det ikke hersket tvil om at FAD hadde det overordnede ansvaret for sikkerhetsprosjektet.