NRK Meny
Normal

Granskningen etter In Aménas-angrepet: – Sikkerheten sviktet

FORNEBU (NRK.no) De samlede indre og ytre sikkerhetstiltakene sviktet, og klarte ikke å beskytte de som var på jobb 16. januar, konkluderer Statoils eksterne granskere etter terrorangrepet i In Aménas.

statoil

KONKLUSJONENE KLARE: F.v. konsernsjef i Statoil Helge Lund, styreleder Svein Rennemo og granskningsleder Torgeir Hagen under presentasjonen av granskningsrapporten etter terrorangrepet mot In Amenas i Algerie.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

I dag kom rapporten om terrorangrepet i In Amenas, som er skrevet av eksterne granskere på oppdrag frå Statoils styre. Den ble presentert for et enormt presseoppbud i Statoils hovedkvarter på Fornebu.

Kunne ikke avverget

16. januar skjedde en av de mest alvorlige hendelsene for Statoil noensinne, da gassanlegget In Aménas i Algerie ble angrepet av væpnede islamister.

Det er flere kritiske konklusjoner i rapporten:

  • De samlede indre og ytre sikkerhetstiltakene sviktet den fatale dagen, og var dermed ikke i stand til å beskytte de som var på jobb på anlegget.
  • De algeriske militære styrkene på anlegget klarte ikke å oppdage og forhindre terroristene i å ta seg inn på anlegget. Granskerne slår ikke fast at terroristene fikk ta seg uhindret fra grensen og frem til anlegget, men har heller ingen indikasjoner på at de ble forsøkt stoppet underveis.
  • Sikkerhetsarbeidet var i stor grad basert på at de militære styrkene skulle stå for beskyttelsen.
  • Verken Statoil eller den eksterne joint venture-selskapet som organiserte sikkerheten på basen kunne forhindret angrepet. Men spørsmålet man må stille seg, er om man baserte seg for mye på beskyttelsen fra de militære vaktene, ifølge rapporten.
  • Statoil sitt bidrag for å håndtere kriser og risiko var effektivt, men granskerne spør seg om dette arbeidet bør styrkes ytterligere.
In Amenas

ANGREPET: Over åtte måneder er gått siden væpnede islamister slo til mot gassanlegger her i In Aménas i Algerie.

Foto: SCANPIX / Reuters

Det er granskningsleder Torgeir Hagen, som er generalløyntnant og tidligere medlem av 22. juli-kommisjonen, som leser opp konklusjonene.

Han understreker at terroristene har det hele og fulle ansvaret for angrepet, og at Statoil foruten å ikke kunne avverge angrepet, heller ikke når det først oppsto kunne håndtert det på en annen måte som ville gitt et mindre alvorlig utfall.

– Vi skal ikke fordele skyld eller ansvar, men bidra til læring. Rapporten er kritisk. Hadde den ikke vært det, hadde vi ikke gjort jobben vår. Målet er å finne ut hva Statoil kan lære av denne hendelsen, sier Hagen.

40 ansatte fra en rekke land ble drept under angrepet,
inkludert 5 av de 17 Statoil-ansatte som befant seg på anlegget.

– Må styrke sikkerhetsarbeidet

Selv om Statoil ikke kunne forhindret angrepet, er granskerne likevel kritisk til Statoils tilnærming til sikkerhetsarbeidet.

– Med det trusselbildet Statoil i dag står overfor må det til en betydelig styrking av sikkerhetsarbeidet, sier Hagen, og utdyper:

Den er ikke helhetlig nok, og sikkerheten har kun i begrenset grad vært en del av HMS-arbeidet. Det er for få fagfolk med kometanse innen sikkerhet, og i den grad de finnes, er den for spredt innad i konsernet og utnyttes ikke effektivt nok. Statoil må forsterke lederskapet innen sikkerhet, på tvers av enheter og nivåer.

– I sum vil dette utvikle en kultur hvor sikkerhet er alles ansvar, sier Hagen.

Granskerne har gjennomført 136 intervjuer, og besøkt In Aménas-anlegget to ganger. Granskerne ønsker ikke offentliggjøre de tiltakerne man mener kan styrke sikkerheten ved anlegget.

Det har i ettertid vært spekulasjoner rundt innsideinformasjon, det vil si om terroristene fikk sensitiv informasjon fra noen inne på anlegget i forkant.

– Det vi vet, er at terroristene hadde kunnskap om det som var inne på anlegget, og at de spurte etter personer ved navn, sier Hagen.

Etter den arabiske våren har det vært klare tegn til destabilisering i grenseområdene mellom Algerie og Libya, og ikke minst med bakteppe i den urolige situasjonen i nabolandet Mali. Granskerne mener dette overhengende bildet, samt flere enkeltepisoder i området som involverte militante islamister, burde fått alarmklokkene til å gå langt tidligere også hos joint venture-selskapet som organiserte sikkerhetsarbeidet på basen.

– Det som skjedde ble i for stor grad sett på som enkelthendelser, sier Hagen til NRK.no.

Kulehull i In Amenas.

KULEHULL: Mange kulehull på anlegget vitnet om det brutale angrepet fra terroristene.

Foto: Privat

Det var en tydelig preget Statoil-sjef Helge Lund som fulgte fremleggelsen. Han sier at det er svært viktig både for pårørende, overlevende og selskapet at man nå får flest mulig svar etter det han karakteriserer som et angrep uten sidestykke. Det mener han denne rapporten gir.

– Nå er det vårt ansvar å sørge for at vi lærer av denne hendelsen, både for å sikre sikkerheten ved anlegget i In Aménas, og i hele Statoil, slik at vi får et tydelig løft, sier Lund.

Lund: – Har gjennomført tiltak

Han sier at angrepet representerer et tidskkille for Statoil og hele industrien, som legger føringer for selskapets videre virksomhet på lang sikt. Han sier, med spesiell hilsen til selskapets ansatte, at Statoil etter angrepet har gjennomført analyser og gjennomført tiltak der man mener det er nødvendig. Med et internasjonalt truselbilde som nå er i endring, er evnen til å forstå denne og tilpasse seg deretter nøkkelen. Han vedgår at Statoil ikke var tett nok på sikkerhetsarbeidet.

– Vi har omorganisert sikkerhetsfunksjonen i selskapet, og samlet områdene sikkerhet og beredskap, sier han.

– Ingen kan fjerne risikoen for terrorangrep, men vi kan gjøre mye som vanskeliggjør kriminalitet, sier han.

Statoils partner i Algerie har tidligere gitt uttykk for at at sikkerheten rundt gassanlegget i In Aménas er total og at det trygt å sende folk inn igjen. Men Statoil vegrer seg. Først når man opplever at sikkerheten er god nok, vil selskapet sende medarbeidere tilbake til anleggene i Algerie.

– Vi kan ikke ha medarbeidere noe sted før vi mener at sikkerheten er god nok. Vi har et veldig godt samarbeid med BP og Sonatrach i Algerie, men det er ikke gitt at Staoil vil velge å sende våre medarbeidere tilbake selv om BP gjør det, sier han.

I tillegg hedrer han selskapets egne ansatte som var involvert i det grusomme angrepet.

– Mange av våre medarbeidere tok en stor risiko for å beskytte andre. De er helter, og vi takker dem.

Han tar likevel til etterretning at rapporten også antyder at terroristene kan ha hatt innsideinformasjon.

– De konkluderer jo ikke, men antyder at det kan ha hatt seg slik. Men slik det er i dag, uansett hvor man opererer, vil man måtte forutsette at det kan finnes folk i selskapet som ikke vil selskapet godt, sier han.

I tillegg til de eksterne granskernes Statoil-rapport, har selskapets internrevisjon skrevet to separate rapporter, som begge skal være kritisk til deler av Statoils sikkerhetsarbeid i flere land.

Barrikade under terrorangrepet

BARRIKADERTE SEG: Bilder fra anlegget viser hvordan de ansatte forsøkte å barrikadere seg for terroristene.

Foto: Privat

Styreleder Svein Rennemo i Statoil sier at rapporten har gjort sterkt inntrykk, og karakteriserer den som tydelig og sterk. Han sier selskapet kjenner seg igjen i flere av punktene, og at det er åpenbart at man nå må iverksette tiltak. Statoils organisasjon, systemer og praksis innen sikkerhet skal nå styrkes på bred praksis, lover han.

– Styret aksepterer gruppens konklusjoner og anbefalinger som grunnlag for tiltak, sier han.

Har ikke vurdert å trekke seg

Han minner også om alvorligheten ved terrorangrepet, og uttrykte støtte til ofrenes familier.

– Aldri har har den internasjonale olje- og gassindustrien stått overfor et så brutalt angrep, sier han.

Anbefalingene fra granskerne skal nå integreres som en prioritert del av det igangsatte forbedringsprogrammet for sikkerhet i selskapet. Det innebærer følgende:

  • Styrke ledelse, kompetanse og kapasitet innen risikoanalyse, sikkerhetsvurdering og sikringsarbeid.
  • Forbedre styringssystemer og arbeidsprosesser innen sikkerhet og sikring.
  • Tettere integrering av arbeidet med fysisk-, personell- og IT sikkerhet
  • Mer trening og økt standardisering innen beredskap
  • Styrket samarbeid med myndigheter, i og utenfor Norge, samt i industriens egne nettverk og organisasjoner innen områder som blant annet etterretning, sikkerhetsanalyse og tiltak.
  • Flere av de norske Statoil-ansatte som overlevde angrepet har tidligere fortalt NRK sterke historier om hvordan de mener sikkerheten ved anlegges sviktet.
  • LES OGSÅ: – Sikkerheten sviktet ved In Amenas

Styreleder Rennemo har ikke vurdert verken sin egen stilling, eller konsernsjef Helge Lunds stilling. Selskapet har vurdert om dagens ledelse kan gjennomføre de andringer som trengs. Det mener man den kan.

– Vi har stor tillit til Helge Lund og hans rolle i det videre arbeidet med forbedringsprogrammet for sikkerhet, sier han.

Heller ikke Lund har vurdert å trekke seg.

– Jeg har ansvar for sikkerheten i Statoil, men det er kun terroristene som har ansvar for at liv gikk tapt. Jeg har ikke vurdert å trekke meg, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger