Hopp til innhold

– Ser religiøs ekstremisme som en sjanse til nytt liv

Nok en terrorist bekrefter det forskere har sett i flere år: En sterk kobling mellom kriminelt rulleblad og radikalisering.

Omar Abdel Hamid El-Hussein på overvåkingskamera da han knivstakk en person.

22-åringen som mistenkes for terrorangrepene i København, ble i fjor dømt for å ha knivstukket en person. Bildet viser el-Husain på overvåkingskameraet med kniv i hånden.

Foto: HANDOUT / Reuters

22 år gamle Omar Abdel Hamid el-Hussain hadde nettopp sluppet ut fra fengsel, etter å ha sonet en dom for knivstikking. Da han allerede vært en del av gjengmiljøet i København i lengre tid. Men ekstremt religiøs hadde han aldri utmerket seg som.

Da han i helgen angrep en synagoge og et debattmøte om ytringsfrihet, føyde han seg dermed inn i en trend som allerede er velkjent blant forskere på ekstremisme: Kriminell løpebaner som ender i radikalisering og terror.

– Har allerede brutt grenser

Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen og ekspert på både terrorisme og gjengkriminalitet, forteller at den kriminelle løpebanen er en av de vanligste veiene til ekstremisme.

– Disse personene har allerede brutt en del grenser slik at det å bryte nye grenser ikke er så vanskelig. De har også ofte en form for ekspertise som kan være attraktiv for ekstremistgrupper. De kan bruke vold og de kan drive ulovlig finansieringsvirksomhet, forteller Bjørgo.

Tore Bjørgo

Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen.

Foto: Picasa / NRK

Bare en drøy måned er gått siden 17 mennesker ble drept i terrorangerepene i Paris, hvor modus var skremmende lik København: Først et angrep mot statiremagasinet Charlie Hebdo, deretter et jødisk supermarked.

– Hardt og syndefullt

Amedy Coulibaly (32), som sto bak drapene i supermarkedet, hadde vært på kant med loven helt siden tenårene og var blant annet dømt for ran, tyverier og narkotikasalg. Han skal ha blitt radikalisert i fengsel da han satt inne for bankran. I fengselet traff han en av to brødrene som angrep Charlie Hebdo.

En av Norges mest markante islamister, Arfan Bhatti, var tilknyttet det harde gjengmiljøet i Oslo helt til han på 2000-tallet ble radikal islamist.

Folk holder rundt hverandre og legger ned blomster utenfor synagogen i København
Foto: Su Thet Mon / NRK

– Mange i de militante islamistmiljøene har levd et hardt og syndefullt liv. De ser den religiøse ekstremismen som en måte å begynne et nytt liv på, sier Bjørgo.

Gjelder ikke alle

Blant islamister og terrorister finner man mange forskjellige bakgrunner, understreker terrorforskeren.

Den norsksomaliske terroristen som angrep kjøpesenteret Westgate i Nairobi i 2013, var kjent på skolen som en pliktoppfyllende, skikkelig gutt. Han var ikke innblandet i kriminalitet i forkant – men var sterkt preget av krigen i hjemlandet Somalia.

– Du finner flere ulike typer mennesker, men den kriminelle fortiden er en av hovedtypene, sier Bjørgo.

Les også:

AKTUELT NÅ