Hopp til innhold

Regnskogfondet: – Vi ser ingen tegn til bedring

- Oljefondet investerer 130 milliarder kroner i flere titalls selskaper som ødelegger eller truer regnskogen. Det viser tall fra Regnskogfondet, som mener Norges Bank har for lite kunnskap om selskapene som setter fotavtrykk i naturen.

Regnskog i Indonesia

– Oljefondet investerer i mange kullselskaper som driver kullgruver midt i sårbare regnskogområder i Indonesia, sier Vemund Olsen. Bildet er fra den indonesiske øya Sumatra.

Foto: Desmarita Murni / AFP

– Vi kan ikke se noen tegn til at de kjente regnskogsverstingene i Oljefondets investeringsportefølje gjør noe for å forbedre sin praksis, sier Vemund Olsen, leder for policyavdelingen i Regnskogfondet, til NRK.

Regnskogfondet har kontrollert Oljefondets investeringsportefølje for å se hvilke selskaper Oljefondet investerer i.

Tallene for 2012 viser at Oljefondet hadde en investering på 125 milliarder kroner.

Vemund Olsen

Vemund Olsen i Regnskogfondet mener Norges Bank har for lite kunnskap om selskaper som ødelegger regnskogen.

Foto: Privat

– Det er på tide at Norges Bank følger Stortingets oppfordring og legger frem en klar strategi på hvordan man skal redusere fotavtrykket i regnskogen, sier Olsen.

I Norges Banks lokaler fredag morgen presenterte sentralbanksjef Øystein Olsen årsresultatet for Oljefondet sammen med direktør Yngve Slyngstad.

Oljefondet oppnådde det nest beste resultatet i fondets historie i 2013, og tjente 692 milliarder.

– Vi ser ingen tegn til bedring

– På verdensbasis investerer Oljefondet 130 milliarder kroner i selskaper fra bransjer som er de viktigste truslene mot verdens regnskoger. Mange av selskapene er de verste blant dem som ødelegger, sier Olsen.

En rapport fra 2011 viste at den norske regjeringen bruker tre milliarder kroner i året på å bevare regnskogen.

Samtidig investerer oljefondet 27 ganger mer i selskaper som skader regnskogen. Tallene to år senere er ikke gledelige.

– Det har blitt verre. Norge investerer nå 43 ganger så mye i bransjer som ødelegger regnskogen, som det vi bruker på å redde skogen. I 2013 fant vi frem flere selskaper enn før, men tallene er likevel veldig alvorlig. Vi ser ingen tegn til bedring, sier han.
Selskapene i investeringsporteføljen er selskaper som driver innenfor ulike områder, blant annet olje- og gass, tømmerhogst, palmeolje og gruvedrift.

Hogstområde i regnskogen i Malaysia.

Hogstområde i regnskogen i Malaysia.

Foto: Regnskogfondet

– Noen selskap er små selskaper som eier palmeoljeplantasjer, andre er store oljeselskap som har en del av sine operasjoner i regnskogområder, sier Olsen.

– En dobbel klimabombe

Vemund Olsen legger til at noe fremgang har det vært de siste årene. Han er positiv til at Oljefondet i 2012 trakk seg ut av en rekke palmeoljeselskaper. Og Norges Bank har tropisk avskoging som et prioritert område i deres eierskapsarbeid.

– Samtidig vet vi at Norges Bank har for lite kunnskap om hvilke selskaper som ødelegger regnskogen, sier Olsen.

Nå skal Regnskogfondet hjelpe til med å lage en strategi og et system som samler informasjon om regnskogødeleggelser.

– I mellomtiden er det viktig at Norges Bank legger press på selskapene som de vet er med å ødelegge skogen.

Olsen støtter nyheten om det nå er flertall på Stortinget for å trekke Oljefondet ut av kullkraft. Samtidig er de borgerlige enige om å utrede et fossil-nei.

– Oljefondet investerer i mange kullselskaper som driver kullgruver midt i sårbare regnskogområder i Indonesia. Det er en dobbel klimabombe hvor det både er enorme utslipp fra avskoging og fra forbrenningen av kull, sier han.

Oljefondet: En kompleks problemstilling

Oljefondet skriver i en e-post til NRK at de setter pris på informasjon de kan benytte i risikoanalyser.

– I den forbindelse har vi blant annet et samarbeid med Regnskogfondet. Vi anerkjenner at avskoging er en kompleks problemstilling, sier Marthe Skaar, kommunikasjonsrådgiver i Oljefondet.

Ifølge Skaar solgte Oljefondet seg ut av 27 gruveselskap og ytterligere palmeoljeselskap i 2013.

– Dette skjedde etter en risikovurdering av sektorer der miljøutfordringene er særlig store. I løpet av 2013 har vi videreutviklet vårt arbeid rettet mot gruvesektoren. Nedsalget innenfor gruvesektoren er et ledd i vårt fokus på risiko knyttet til avskoging, sier hun.

– Vi har initiert prosjekter med blant annet interesseorganisasjoner for å skaffe til veie objektiv og strukturert informasjon om blant annet avskoging, sier Skaar videre.

AKTUELT NÅ