– Avstanden mellom sentrumspartiene og regjeringspartiene har økt denne regjeringsperioden.
Det sier tidligere nestleder og statssekretær i Bondevik 1- og 2-regjeringene, Odd Anders With (KrF).
Han sier at regjeringspartiene har undergravet avtalen med KrF på mange områder, som for eksempel innen ruspolitikken og asylpolitikken.
– Risikoen for forlis i samarbeidet mellom regjeringen og samarbeidspartiene har økt denne høsten, og det er ikke en farbar vei å vente til fireårsperioden er over med å gjøre opp status for samarbeidsavtalen, sier With.
Høyre og Frp er avhengig av støtte fra Venstre og KrF for å bli sittende i regjering.
Stor misnøye i sentrumspartiene
Det er et ekko av misnøyen og frustrasjonen fra flere av KrFs fylkesledere.
– Jeg kan ikke skjønne at vi skal orke å holde på lenger. Jeg vet ikke hvor mange flere dragkamper KrF ønsker å gå gjennom. Jeg hører stadig flere sentralt i partiet si at tilliten er tynnslitt, og jeg kommer til å ta opp dette spørsmålet på sentralstyret på fredag, sier fylkesleder i KrF i Nordland, Per Pedersen.
Ifølge Aftenposten, som har snakket med samtlige fylkesledere i partiet, knytter misnøyen seg til blant annet:
- Håndteringen av lengeværende asylbarn.
- Landbruksoppgjøret.
- Den sosiale profilen på høstens statsbudsjett.
På toppen av frustrasjonsbarometeret troner asylbarnsaken.
– Jeg synes vår partileder må snakke med statsministeren om hva slags justisminister vi er tjent med å ha. Han har i for stor grad har frontet Frps politikk, sier fylkesleder Morten Halling i Oppland KrF til Aftenposten.
Avviser brudd på avtalen
Nestleder i Fremskrittspartiets stortingsgruppe, Gjermund Hagesæter, avviser at samarbeidsavtalen er brutt.
– Men her er åpenbart fylkeslederen av en annen oppfatning. Jeg ønsker ikke å gå inn i en krangel, men jeg mener regjeringen har gjennomført avtalen så godt det lar seg gjøre, sier han til NRK.
Hagesæter tror bråket som nå har kommet til overflaten, skyldes regjeringens organisering.
– Denne saken minner oss på at det er lenge siden vi har hatt en mindretallsregjering. Når støttepartiene ikke sitter i regjeringskontorene blir det mer offentlig diskusjon. I en flertallsregjering blir kranglene holdt innad og skjult for media, mener Hagesæter.
