Hopp til innhold

– Rettssystemet er så sikkert som mulig

Saken der tre menn ble frikjent for gruppevoldtekt av mindretallet av dommerne i Borgarting lagmannsrett har vakt oppsikt. Saken delte fagdommerne og meddommerne, men rettssystemet fungerer, sier tidligere lagdommer.

Borgarting lagmannsrett

Dommen fra Borgarting lagmannsrett viser at de tre fagdommerne og en meddommer mente de tre var skyldige, mens de tre andre meddommere mente de måtte frifinnes.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Vi har lekdommere med i alle straffesaker. Det må vi ha og det vil vi ha, sier tidligere lagdommer Lars-Jonas Nygard til NRK. Han har skrevet en doktoravhandling om lekdommere i strafferettspleien.

Frikjennelsen av tre menn for voldtekt av en 18 år gammel jente i Hemsedal har skapt debatt.

De tre ble først dømt i tingretten, men senere frifunnet i Borgarting lagmannsrett av et mindretall etter splittelse mellom fagdommerne og lekdommerne i saken.

Mennene må likevel betale 300.000 kroner i oppreisning til kvinnen.

Dommen ble først omtalt av avisa Hallingdølen, og journalist Arne O. Lindahl som har fulgt saken tett sa til NRK at han ikke forstår hvordan det er mulig at dommerne i tingretten og lagmannsretten så saken så forskjellig.

Tre menn som var tiltalt for å ha voldtatt en 18 år gammel jente i Hemsedal mars 2014, ble i Borgarting lagmannsrett frifunnet. Flertallet med tre fagdommere og en lekdommer ville ha mennene dømt, mens tre lekdommere avgjorde at mennene ble frifunnet. Dixi ressurssenter stiller seg tvilende til at lekdommere bør ha slik makt i voldtektssaker.

DAGSNYTT 18: NRK tok debatten onsdag kveld.

Betryggende flertall

Fungerende riksadvokat Harald Strand sier til NRK at bestemmelsen om at det ikke holder med rent flertall i straffesaker med meddommere er lovens system slik det er blitt vedtatt av Stortinget.

– Argumentasjonen er at man skal ha et betryggende flertall for å domfelle. Stortinget og lovgiver fant ikke at et alminnelig flertall er betryggende nok i disse tilfellene, forteller Strand.

Nygard sier videre at systemet fungerer bra blant annet fordi man har felles rådslagning og stemmegivning, og fagdommerne har sjansen til å fortelle lekdommerne hva som er den riktige juridiske vurdering av saken.

– Legger vekt på subjektive oppfatninger

Det er når bevisvurdering kommer inn at følelser kan gjøre at resultatet blir veldig tvilsomt, forteller han.

– Vi vet at mange lekdommere legger vekt på sin subjektive oppfatning av situasjonen. Den kan bli riktig og den kan bli gal, sier Nygard.

Han forteller at han under sin doktorgradsundersøkelse fant at det var forutinntatte holdninger og moralsk fordømmelse blant lekdommere, og nevner eksempler som «jenta visste hva hun gikk til, hun har selv skyld i at hun ble voldtatt på et nachspiel» eller «den kjekke, unge mannen, skal han få ødelagt livet sitt når jenta tross alt var ganske lettsindig. Er det rettferdig?».

– Hvis sånne følelser kommer inn, da blir det galt, sier Nygard.

– Så sikkert som mulig

Han sier vi ikke kan vite hva lekdommerne har lagt vekt på i saken fra Hemsedal.

– Det er umulig å si hvordan de har tenkt. Det vet ingen bortsett fra de selv, sier Nygard.

– Det eneste vi kan forlange er et system som er så sikkert som mulig, og det har vi med den ordningen vi har nå med fire lekdommere og tre fagdommere.

Arne Seland som er forsvarer for en av mennene som ble frifunnet mener dommen viser viktigheten av dagens system.

– Dette viser hvor viktig meddomerfunksjonen er, og at det ikke er «overklasse som skal dømme tiltalte ovenfra og ned», sier Seland til Dagbladet.

AKTUELT NÅ