NRK Meny
Normal

– De aller svakeste fratas retten til abort

Reservasjonsordningen fører til at ressurssvake innvandrerkvinner i praksis mister retten til selvbestemt abort, advarer eksperter på minoritetshelse.

Bernadette Nirmal Kumar, NAKMI

ADVARER: På oppdrag fra Helsedirektoratet arbeider Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi) for å fremme kunnskap om helse og omsorg for innvandrere og deres etterkommere i Norge. I et høringssvar advarer direktør Bernadette Kumar mot reservasjonsordningen regjeringen vil innføre.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– Denne gruppen er så utsatt fra før. Det er de svakeste som rammes hardest av reservasjonsmuligheten, og det er veldig uheldig, sier Bernadette Kumar.

Direktøren ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi) føyer seg nå inn i rekken av dem som slår alarm om regjeringens forslag om å la fastleger nekte å henvise kvinner til abort.

– Ingen reell mulighet til å ta abort

Thor Indseth

KONTROLL: Thor Indseth, rådgiver ved Nakmi, frykter reservasjonsordningen kan bli et verktøy for å utøve sosial kontroll.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Men mens mye av debatten så langt har dreid seg om prinsipper og teoretiske utfordringer, mener Kumar at sårbare innvandrerkvinner i realiteten mister retten til fri abort dersom reservasjonsmuligheten blir innført.

– Tiltakene er ikke tilstrekkelig for at kvinnene kan ta et informert valg. Dersom de møter en reservasjonslege, har de ingen reell mulighet til å ta abort, sier Kumar til NRK.

Hun mener kravene helseminister Bent Høie (H) stiller for å sikre pasientenes rettigheter ikke ivaretar innvandrerkvinner med svake norskkunnskaper og liten kjennskap til det norske helsevesenet.

Regjeringen går blant annet inn for at alle reservasjonsleger plikter å varsle sine pasienter. «Informasjonen skal gis direkte til den enkelte listeinnbygger, for eksempel i brev», foreslår Helsedepartementet. I tillegg skal kommunene legge ut en oversikt over hvilke leger som reserverer seg på nettsiden MinFastlege.

Slik vil regjeringen unngå at kvinner som er uønsket gravide risikerer å bli avvist på legekontoret når de oppsøker fastlegen for å bli henvist til abort.

Men ifølge Nakmi treffer ikke disse «sikkerhetsventilene» alle innvandrerkvinner.

– Det tas for gitt at alle kvinner har lese- og skriveferdigheter, kunnskap om norsk helsevesen, kjenner sine rettigheter og har IT-ferdigheter. Vi vet at mange med innvandrerbakgrunn ikke har det, sier Kumar.

– Flyktninger tar flest aborter

Ifølge Nakmi er det vanskelig å slå fast akkurat hvor mange kvinner dette gjelder, men de frykter det dreier seg om et betydelig antall.

I en Oslo-basert studie fra Folkehelseinstituttet i 2008 kom det fram at flyktninger tar flest aborter. I gruppen over 25 år tar etnisk norske kvinner færrest aborter, innvandrerkvinner flere aborter, og flyktninger flest aborter per tusen kvinner.

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at det bor 593.300 innvandrere og 117.100 norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. I den førstnevnte gruppen ligger fire av ti på det laveste nivået når det gjelder lesning, ifølge en kartlegging OECD har utført.

Selv om hver tiende innvandrer til Norge har høyere utdanning, viser tall fra SSB at det bor minst 8.600 innvandrere i Norge over 16 år som ikke har fullført noen utdanning. De fleste av dem er kvinner, om lag 5.600.

Samtidig avdekker en OECD-studie fra åtte europeiske land at innvandre som nylig har kommet til landet og sliter med språket er blant dem som sliter mest med å motta og forstå informasjon fra helsemyndighetene.

Pasienter med lite kunnskaper om det norske samfunnet og svake norskferdigheter er allerede i en vanskelig situasjon. En reservasjonsmulighet for fastleger vil gjøre situasjonen vanskeligere

Nakmi / Høringssvar

Nakmi er også bekymret for at enkelte innvandrerkvinner ikke kjenner sine rettigheter dersom de møter en fastlege som ikke vil henvise til abort. Regjeringen krever at fastleger som reserverer seg skal sørge for at kvinnen får time hos en annen lege innen neste virkedag. Legen må også informere pasienten om at hun kan oppsøke sykehuset direkte.

Kvinner som ikke vet hva de har krav på, er ifølge Kumar ekstra sårbare dersom legen ikke følger reglene.

– Innvandrerkvinner med lav utdannelse, kort botid i Norge, svake språkferdigheter og som kommer fra land der leger tradisjonelt sett nyter stor makt og autoritet, de stiller ikke spørsmål til hva legen sier, påpeker Kumar.

– Kan misbrukes

Hun viser til at innvandrere ofte bruker storfamilien og bekjente når de skal få råd om hvordan det norske helsevesenet fungerer. Men det kan bli vanskelig når det kommer til uønsket graviditet og abort. Mange vil kvie seg for å be en slektning oversette et brev, eller hjelpe dem å bytte fastlege på internett.

– De risikerer at alle i miljøet får vite om det. Da er en veldig sensitiv og privat sak blitt til en stor, offentlig sak. Det er veldig uheldig for mange innvandrerkvinner, sier Kumar.

Nakmi er særlig redd for at kvinner som lever under sterk sosial kontroll blir ekstra utsatt dersom fastleger får reservere seg mot aborthenvising.

Nakmi mener det er en risiko for at reservasjonsmulighet for fastleger kan få utilsiktede negative konsekvenser ved at den kan bli et verktøy for personer som utøver ekstrem kontroll over ektefeller eller døtre.

Nakmi / Høringssvar

Rådgiver Thor Indseth viser til at listene over reservasjonsleger kan brukes i motsatt hensikt. Mens målet er at kvinner som ikke ønsker å gå til slike leger skal slippe, kan kontrollerende ektefeller og fedre bruke informasjonen til å sørge for at sine koner eller døtre går til en lege som reserverer seg.

– Det er klart at dette kan være tilfelle en familie med stor grad av kontroll. Det er ikke lett for den personen å bytte fastlege, selv om det i teorien skal være hemmelig. Dersom du lever med trusler, kan det være vanskelig å gjennomføre i praksis, sier Indseth.

Tross de sterke advarslene, understreker Nakmi at de ikke tar stilling til om fastleger skal ha mulighet til å reservere seg eller ikke. Deres utgangspunkt er at en rekke krav må oppfylles dersom ordningen ikke skal true innvandrerkvinners rett til selvbestemt abort.

– Dyrt å informere alle

En doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo om innvandreres bruk av fastlegen avdekker at innvandrere som ikke har bodd lenge i Norge har problemer med å orientere seg i det norske helsesystemet. Studien, utført av Ursula-Georgine Småland Goth, viste også at denne gruppen ikke kjenner pasientrettighetene sine godt nok.

Derfor er ikke et brev i postkassen og lister publisert på internett nok dersom man skal nå innvandrerkvinner, mener Nakmi.

For det første krever de at informasjonen oversettes til morsmålet dersom pasienten ikke forstår norsk. Men for Nakmi er det minst like viktig at fastlegen og kommunen sørger for at hver enkelt pasient faktisk forstår hva ordningen går ut på.

– Brev funker dårlig. Man må gjøre dette mer aktivt, man må gjøre det individuelt tilpasset, og man må sørge for at informasjonen blir forstått. Skal du gjøre det, så er det klart at det vil koste ganske mye penger, sier Indseth.

Helseminister Bent Høie er på påskeferie, og har ikke hatt anledning til å kommentere advarslene fra Nakmi.

Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen skriver i en e-post til NRK at Helsedepartementet «ønsker alle innspill til forbedringer av forslaget velkommen, men det er ikke naturlig å ta stilling til eller kommentere enkeltuttalelser mens saken er på høring».

Høringsfristen går ut 30. april.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger