Mener syntetiske klær må defineres som farlig avfall

Bestikk, tallerkener, sugerør og q-tips er det ingen grunn til å ha i plast. Derfor vil vi forby dem, og prøve å få et forbud før neste sommer, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) nylig til NRK.

Men disse tingene er et minimalt miljøproblem i forhold til all plasten i klærne våre.

En tredel av mikroplastfibrene som havner i havet kommer fra klær.

• Les også: Klærne våre fyller havet med mikroplast

Eksport av miljøfarlig avfall

Når så mye av klærne blir til mikroplast i naturen, synes forbruksforsker i SIFO ved OsloMet, Ingun Grimstad Klepp at det er en dårlig idé å sende brukte klær til land med dårligere avfallshåndtering.

UFF samler årlig inn rundt 24 millioner plagg i Norge. Nær 20 millioner av disse går til direkte ombruk, hovedsakelig i Europa. 24 prosent går til gjenbruk i Afrika.

– Dette er å eksportere plastavfall til land som ikke har like god avfallshåndtering som oss.

Etter forslag fra Norge ble plast definert som farlig i avfall og tatt inn i den internasjonale Baselkonvensjonen, som regulerer behandlingen av farlig avfall i verden.

– Men hvor ble det av tekstilene når de ble enige om dette? Klær består jo av 60 prosent plast, og er verre enn annet plastavfall, fordi det inneholder så mye kjemikalier, sier forbruksforskeren.

Klepp forteller at andelen brukte klær som gjenbrukes er lavere enn vi liker å tro, og at også brukte klær før eller siden blir til plastavfall i landene de er eksporteres til.

Hun tror heller ikke på miljøgevinsten av å gjenvinne klesfibre av plast.

– Det er lite å hente på gjenvinning av tekstiler med den teknologien vi har i dag, og ofte blir det nye produktet av dårligere kvalitet, sier Klepp.

For å resirkulere tekstiler må man skille fra hverandre de ulike fibrene, og andre deler som glidelåser og knapper. Det er teknisk vanskelig, krever mye kjemikalier og gjøres i dag stort sett manuelt av fattige mennesker i India eller Pakistan, og med stor fare for helsen deres.

Regjeringen må ta grep

Det er hverken UFF eller Fretex som skal stilles til veggs her, men myndighetenes ansvar, mener SIFO-forskeren.

– Klær er ikke tatt inn i diskusjonen om plastavfallet vårt i det hele tatt, sier Klepp.

Også avfallskonsulentselskapet Mepex savner en nasjonal strategi for plast som inkluderer klesindustrien.

–Vi ga innspill om dette til Klima- og miljødepartementet for flere år siden, men ingenting har kommet ut av det så langt, sier daglig leder Frode Syversen.

Han etterlyser tiltak for å redusere forbruket av plastbaserte klær.

Lover å gi plastklær oppmerksomhet

– Det er bra at det nå blir mer oppmerksomhet om mikroplast fra klær, og vi er i startgropa med tiltak, og vi samarbeider med klesindustrien for å finne løsninger, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til NRK.

Brukte klær som skal gjenbrukes regnes ikke som avfall, men som produkter, og derfor er det vanskelig for norske myndigheter å forby slik eksport.

Når det gjelder utslipp av mikroplast fra klesvask, har Norge bedt EU-kommisjonen om raskt å vurdere krav til mikroplastfilter i vaskemaskiner.

– Men kan Norge forby klær som er laget av plast?

– Det viktigste vi gjør er å håndtere avfall riktig. Det er også viktig å være bevisste forbrukere. Samtidig er det vanskelig for Norge å forby import av visse typer klær. Det kan komme i konflikt med både EØS-regelverket og reglene i Verdens handelsorganisasjon, forklarer ministeren.

Frykter folk vil droppe gjenvinning

Syversen i Mepex bekrefter at det mangler kunnskap om mikroplast fra klær, og at det ikke ennå finnes god nok teknologi for resirkulering av tekstiler som ikke kan gjenbrukes.

Likevel advarer han mot å kaste klær i restavfallet.

– Folk trenger klær, og i Afrika gir brukte klær inntekter og verdighet for mange. Alternativene til brukt tøy fra Europa blir fort det billigste du kan få fra Kina, syntetiske tekstiler av dårligste kvalitet. Og resirkulerte tekstiler blir blant annet brukt til å lage nødhjelpstepper eller andre sårt tiltrengte produkter.

Ifølge Mepex vil en stans i eksport av brukte klær få store negative miljøkonsekvenser.

Tar klesutfordringen på alvor

Ifølge Hennes & Mauritz havner hvert år rundt 500.000 tonn mikroplastfibre fra klesvasken i havet.

Siden 2013 har kleskjeden samlet inn 75.000 tonn klær for gjenbruk og resirkulering. H&M har satt seg fore å bli 100 prosent fornybare og sirkulære innen 2030. Det innebærer blant annet at de ikke lenger vil bruke oljebaserte tekstiler, annet enn det som er resirkulerte sådanne.

– H&M endrer egen praksis i tillegg til at vi bidrar mye til forskning, innovasjon og samarbeid som skal gjøre klesindustrien bærekraftig, forteller kommunikasjonsansvarlig i Hennes & Mauritz, Kristin Fjeld.

• Les også: Klær av trær – finsk oppfinnelse kan revolusjonere klesindustrien

Ifølge WWF finnes det ett godt svar på problemet med mikroplast fra klær. Det er å gi alle plastprodusenter, også de som lager syntetiske tekstiler, ansvaret for å rydde opp etter seg.

– Det aller viktigste klima- og miljøministeren kan gjøre er å gi plastprodusentene ansvar for hele livssyklusen til plasten. De må få ansvar for pante- og returordninger, for god avfallshåndtering og sørge for å utvikle teknologi for bærekraftig materialgjenvinning, sier marinbiolog Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond.