NRK Meny
Normal

– Redaksjonene må justere kursen

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier pressen forvalter informasjon fra rettsmøter basert på tillit. Tilliten er ikke brutt ennå, men det må en kursjustering til.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix

For to uker siden sto det på trykk i Aftenposten en kronikk med tittelen «Mediene begår overgrep». Kronikkforfatterne var pårørende til ett av ofrene i den såkalte Lommemann-saken.

Stort presseoppbud under Lommemann-saken.

Stort presseoppbud under Lommemann-saken i Follo tingrett.

Foto: Erlend Aas / Scanpix

I en fersk undersøkelse som Norstat har utført på vegne av NRK kommer det fram at:

Forfatterne av kronikken reagerte på hvordan mediene har referert fra detaljerte beskrivelser av hva den såkalte «Lommemannen» er tiltalt for. Detaljer som lett identifiserer deres gutt, slik at folk på hjemstedet skjønner hvem det er snakk om.

De anmodet pressen om tørke støv av Vær Varsom-plakaten og referere fra retten på måte som tar hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barna.

Leste med stor interesse

Riksadvokat Tor-Aksel Busch leste kronikken i Aftenposten med stor interesse.

– Vi drøfter og debatterer den type innlegg, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

– Nå har det skjedd mye rundt de fornærmede de siste årene. De har fått styrket sin rettsstilling og sitt rettsvern. Men det er ingen av oss som mener på noen måte at det er fullkomment, og kan si at alt nå er alt i orden. Slike innspill er viktige, sier Busch.

Jeg synes kronikken påpeker interessante ting. Som for eksempel at når det tas kontakt med redaksjonene, så rettes og endres det i artiklene. Det kan jo tyde på at man ikke har så god kontroll som man kanskje kunne ønske.

Kursjustering

– Vi er krystallklare på at vi har intet ønske om at påtalemyndigheter, politi og domstoler skal gjøre den type vurderinger som etterlyses i kronikken. Det er redaksjonene som foreta den type kursjustering, sier Busch.

– Jeg kan ikke se at det er praktisk mulig eller ønskelig å innføre ytterligere restriksjoner for pressen. Det gir et helt galt signal, og bringer tanker i retning av både sensur og kontroll om vi skulle gått inn i den rollen, sier Busch.

– Pressen forvalter en viss grad av informasjon basert på tillit. Viser det seg at dette går over alle støvleskaft, kan man tenke seg at det blir et spørsmål om regelendringer, men jeg mener ikke vi er der nå, sier Busch.

– Åpenhet er viktig

Leder av Den norske Dommerforening, Nils Asbjørn Engstad.

Leder av Den norske Dommerforening, Nils Asbjørn Engstad.

Foto: Norges Juristforbund

Dommerforeningen har de senere år jobbet aktivt med å bevisstgjøre dommerne på viktigheten av åpenhet i domstolene og prosessene, og da særlig i forhold til mediene.

– Vi har i Norge er svært bevisst og ansvarlig presse, etter min mening. Det er lett å utvise åpenhet når man har en ansvarlig presse. Men når man ser hvordan de nærmeste pårørende til en av de fornærmede redegjør for den vanskelige situasjonen som de har havnet i, så gjør det inntrykk, sier leder av Dommerforeningen, Nils Asbjørn Engstad.

– Dersom man får en utvikling hvor rettsreportasjer i større grad overskrider presseetikken kan det få som en uheldig konsekvens et mer lukket domstolsvesen. Det ville være svært uheldig, sier Engstad.

Åpenhet i domstolen bestemmes i betydelig grad av at vi har en ansvarlig presse, og det håper jeg fortsatt at vi kan ha.

Leder av Dommerforeningen, Nils Asbjørn Engstad.

– Det ville også være lite ønskelig å legge begrensninger på formidlingsformen. Tar redaktørene sitt redaktøransvar på alvor, og journalistene som refererer fra rettsmøter gjør det med klar bevissthet om de presseetiske reglene, er det stort sett uproblematisk, sier Engstad.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger