– Prøvepress fører til skolejuks

Press, drilling og regelrett juks. Slik påvirker de nasjonale prøvene osloskolen, hevder Magnus Marsdal i boka «Kunnskapsbløffen».

Tavle

Lærere i osloskolen mener resultatpress til nasjonale prøver tar fokus fra læring.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Nasjonale prøver ble innført i grunnskolen i 2004, og tester grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk blant elever i 5., 8. og 9. trinn.

Ifølge Utdanningsdirektoratets egne nettsider er hensikten å «vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter».

Magnus Marsdal, som jobber i den venstreorienterte tankesmia Manifest Analyse, mener imidlertid at prøvene fører til en usunn konkurranse mellom skolene.

– Mange lærere i Oslo føler at konkurransejaget er ute av kontroll, sier han til NRK.

Rektorene frykter for sitt eget navn og rykte dersom resultatene lar vente på seg. Lærerne føler skam dersom de ikke leverer, hevder han.

I boka skildres en skolehverdag hvor lærere presses til å legge vekk pensum til fordel for prøvedrilling, elevene får prestasjonsangst og desperate skoler godtar juks for å klatre opp på rankinglista.

– Det er rett og slett galskap, sier barneskolelærer Vidar Green til NRK.

– Usunn konkurranse

Green sier prøvene begynte som en form for kartleggingsprøver. Med tiden har selve resultatet blitt stadig viktigere, og skoler føler ryktet står på spill dersom de kommer langt ned på lista.

Da begynner folk i hele skalaen – fra øving til drilling og over til juks, sier han.

Flere lærere NRK har snakket med sier prøvepresset fører til at de tar av verdifull undervisningstid til å drille elevene.

Green er en av flere lærere NRK har snakket med som har følt seg presset av skoleledelsen til å droppe deler av pensum og drille elevene i nasjonale prøver for at skolen skal få et best mulig resultat.

– Det er jo noe mange vil oppfatte som juks, siden andre ikke gjør det, sier Green.

Sendte e-post med drilleinstrukser

Torger Ødegaard

Torger Ødegaard (H) tilbakeviser Magnus Marsdals påstander.

Foto: Siv Sandvik

I januar i år sendte en områdesjef i osloskolen ut en detaljert e-post der lærerne fikk tips om hvordan de skulle drille elevene.

E-posten lister opp flere ord som lærerne bør henge opp på store plansjer i klasserommet:

«Disse ordene er nødvendige å beherske for å ha sjansen for å svare riktig på nasj prøve i no / regning,» står det i e-posten.

Det er denne type drilling lærerne NRK har snakket med reagerer på. Mange er i utgangspunktet positive til nasjonale prøver, men de føler de kaster bort tid på å instruere elevene i hvordan de skal ta prøven.

– I stedet for at elevene lærer pensum, lærer de hvordan de skal utføre prøven, sier en lærer som ikke vil stå fram med navn.

Men skolebyråd Torger Ødegaard (H) ser ingen problemer med den såkalte drillinga.

– Det er bra at man trener på grunnleggende ferdigheter, at man trener seg på de fire regneartene og at man øver til prøver, sier Ødegaard.

Fra drilling til juks

Undersøkelser tyder på at lærerne selv er uenige med politikeren.

En meningsmåling Respons Analyse har utført blant Utdanningsforbundets medlemmer viser at 64 prosent av lærerne er enige i at «fokuset på resultatene i de nasjonale prøvene i for stor grad styrer lærernes og skolens prioriteringer».

56 prosent av lærerne er uenige i at «økt fokus på testresultater bidrar til å øke elevenes motivasjon».

Men «Kunnskapsbløffen» handler om mer enn skyhøyt prøvepress og frustrerte lærere.

Ifølge Marsdal går enkelte skoler så langt som å jukse for å unngå skammen dårlige resultater fører med seg.

Også flere av lærerne NRK har snakket med forteller om regelrett fusk og tvilsomme metoder.

Enkelte lærere gir sine elever mer tid enn reglene tilsier, andre gir elevene rett svar på forhånd eller sørger for at de svakeste elevene ikke deltar på prøven.

Les også: Krav om økt lærerkompetanse
Les også: Flere Oslo-elever får spesialundervisning

Ifølge en av landets fremste eksperter på standardiserte tester, professor Kari Smith ved universitet i Bergen, er erfaringene fra osloskolen langt fra unike i verdenssammenheng.

Hun påpeker at forskning fra USA viser at prøvepress og resultatfokus kan føre til at lærerne kutter ut andre fag og bare terper på det som de tror kommer på prøvene.

– Det blir en veldig overfladisk form for læring, sier hun til NRK.no.

Smith advarer mot å la nasjonale prøver være den eneste indikatoren på kvaliteten på en lærer eller en skole.

– De nasjonale prøver gir kun et stillfoto, i akkurat dét øyeblikket, av det begrensede omfanget du fanger inn i linsen, sier professoren.

– Lærerne tør ikke snakke

Dermed mener Marsdal at drillingen gjør det umulig å se om framgang skyldes genuin kunnskapsheving eller kortsiktig terping.

Han får støtte fra Green som kjenner prøvepresset i osloskolen på kroppen.

– Selvfølgelig så lærer man noe på grunn av drilling, men det er ikke sånn man lærer mest. Det å øve på de nasjonale prøvene tar bort fokus fra det vi egentlig holder på med, sier han til NRK.

Green er en av de få lærerne som står fram med fullt navn i boka til Magnus Marsdal. Andre velger å være anonyme i frykt for represalier fra skoleledelsen.

Magnus Marsdal

Magnus Marsdal mener Norge trenger en debatt om hvordan nasjonale prøver skal brukes i skolen. I en ny bok hevder han osloskolen tar snarveier til gode resultater.

Foto: NRK

NRK har snakket med rundt 20 lærere ved ulike skoler i hovedstaden. Alle bekrefter bildet som kommer fram i boka, men også disse vegrer seg mot å stå fram.

– Det er et sterkt fokus på lojalitet, som ofte oppfattes som lydighet, og det har vært vanskelig å få lærere til å si høyt det de sier på personalrommet, sier Marsdal til NRK.

– Stygge og triste påstander

En av hovedpåstandene i «Kunnskapsbløffen» er at drilling og juks rundt nasjonale prøver skyldes at Høyre-styrte Oslo har et for stort fokus på såkalt målbare resultater.

Det går ikke skolebyråd Ødegaard med på. Han kaller Marsdals påstander om juks «stygge».

– På vegne av 9000 lærere i osloskolen som gjør en kjempeinnstats hver dag for at elevene skal lykkes bedre, synes jeg det er trist å framsette slike påstander.

– Men ser du at konkurranse og fokus på måloppnåelse kan få enkelte uheldige konsekvenser i forhold til presset i skolen?

– Nei, det ser jeg ikke, det er ikke for mye press i skolen, sier Ødegaard.

Les også: Nysgjerrig pappa laget landsoversikt for nasjonale prøver
Les også: Frp vil rangere gode og dårlige skoler

Ifølge høyrepolitikeren er «Kunnskapsbløffen» et politisk utspill fra det han omtaler som radikale grupperinger.

Ødegaard er tydelig stolt av at osloskolen er en av de mest resultatorienterte i landet.

Fritt skolevalg, resultatkontrakter og offentliggjøring av resultatene utgjør det han kaller den blå tråden i systemet.

Ødegaard tilbakeviser påstander om at elevene i Oslo trener for mye på prøver.

– Vi ser av elevundersøkelsen at våre elever trives mer enn det som er gjennomsnittet for resten av landet, og de har mer lyst til å lære, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger