Hopp til innhold

– Pårørende til psykisk syke bør involveres mer

Miriam Neegaard skrev bok basert på opplevelsen av å miste sin psykisk syke bror. Forfatteren mener det psykiske helsevernet bør ta innover seg at det er familie og pårørende som kjenner pasienten best.

Forfatter Miriam Neegaard

Forfatter Miriam Neegaard skulle ønsket hun visste mer om hva hennes avdøde bror slet med. I fjor ut Stormen og Stillheten, en roman om en ung kvinne som har mistet sin psykisk syke bror.

Foto: Thor Erik Nøkland

– Vi visste nesten ingenting om hva som skjedde i behandlingen hans. Foreldrene mine forsøkte å få vite mer, men ble møtt med en stengt dør. Alt ble begrunnet i taushetsplikten, sier Neegaard.

Storm og stillhet

Neegaard ga i fjor ut Stormen og Stillheten, en roman om en ung kvinne som har mistet sin psykisk syke bror og forsøker å nøste opp i trådene omkring hva som egentlig skjedde.

Slektskapet mellom boka og Neegaards eget liv er slående.

Neegaards bror ble innlagt i psykiatrien som attenåring etter en rusutløst psykose. Broren ble aldri frisk igjen og først da han døde, fikk familien innsyn i journalene.

Maktesløs

Gjennom brorens sykdomsperiode følte Neegaard seg ofte maktesløs.

– Hvis jeg hadde visst mer, så hadde jeg kanskje kunnet hjelpe ham mer. I stedet endte jeg med å tidvis være veldig redd for å gjøre feil.

Neegard tror også det hadde vært nyttig med tiltak direkte rettet mot pårørende.

– Jeg skulle ønske at jeg hadde blitt tilbudt å delta i samtalegrupper, der jeg kunne fått informasjon om behandlingsapparatet, lover, rettigheter og medisinering. Mitt inntrykk er at behandlere ikke vet nok om hvordan de skal forholde seg til pårørende.

Gode resultater når familier involveres

Anne Fjell er spesialkonsulent ved Ullevål sykehus og har jobbet flere år som psykiatrisk behandler. I 2013 var hun med på å utforme de nasjonale retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Her ble det anført en klar anbefaling om at familier bør involveres i psykosebehandling.

– Anbefalingen var basert på flere tiårs forskningsarbeid, som avdekket oppsiktsvekkende gode resultater der familier ble involvert. Resultatene angikk både pasientens psykiske helse og familiens situasjon.

– Enkelte behandlere er for redde for å bryte taushetsplikten

Fjell mener at en grunn til at familier ikke involveres, er at pasientene ved en første konsultasjon selv ikke ber om det.

– I slike tilfeller er det viktig å motivere pasienten til å forstå at det kan ha stor nytte av å få familien med på laget. I tillegg er det viktig å huske på at familier har rett til informasjon og at det kan gis uten samtykke. Enkelte behandlere så redde for å bryte taushetsplikten, at de glemmer pårørendes rettigheter og behov.

Ville involvere familie

Neegards avdøde bror var ikke en av dem som ønsket å reservere seg for at familien ble involvert i behandlingen, ifølge Neegaard.

– Broren min ba om at vi skulle bli mer involvert. Det var behandlerne som holdt igjen, sier hun.

AKTUELT NÅ