– Paradoks for næringslivpartiet Høyre

– Høyre har ignorert innspillene om datalagringsdirektivet fra flere av de store næringsaktørene, sier Torgeir Waterhouse i IKT Norge.

Onsdag kveld gjorde Høyre-leder Erna Solberg det klart at Høyres løsning er et ja til direktivet , men med en maksimal lagringstid på seks måneder.

LES: – Domstolen neste stopp for DLD

LES: – Dette er den første spikeren i kista for mitt Høyre-medlemskap

– Store konsekvenser

– Det er opplagt at de ikke har hørt på innspillene fra næringsaktørene i denne saken. De har ikke tatt innover seg konsekvensene datalagringsdirektivet får for næringsaktørene, sier Torgeir Waterhouse.

Direktivet innebærer blant annet at informasjon om hvem du har hatt kontakt med på telefonen, når du har det og hvor du har det skal lagres. Det omfatter også lagring av opplysninger om hvem du har kontakt med på e-post, og hvor du er når du kobler deg til nettet.

Waterhouse mener datalagringsdirektivet kommer til å bety store praktiske og økonomiske utfordringer som vil gå utover aktørene.

– Jeg synes det er paradoksalt og skremmende at næringslivspartiet Høyre legger slike hindre for effektiv næringsvirksomhet. Det nye direktivet vil få minimal effekt på politiets datatilgang sammenlignet med dagens situasjon, men vil bety store utfordringer for teleaktørene, sier Waterhouse.

LES: PST: – Vårt viktigste verktøy

LES: Mindretall i Høyre foreslo lagring av IP-adresser

Mener Høyre tar hensyn

2. nestleder Bent Høie i Høyre synes ikke det er et paradoks at Høyre sier ja til direktivet.

– Waterhouse tar ikke hensyn til den alternative kostnaden knyttet til en reaksjon fra EU og at også et nasjonalt alternativ, utenfor DLD, vil innbære økte kostnader til mer og bedre lagring for aktørene, sier Høie.

Han sier til NRK at partiet har lyttet til teleaktørenes innspill.

– Vi er imidlertid overrasket over at de ikke tar på alvor at den mest sannsynlige sanksjonen fra EU, hvis Norge reserverte seg mot direktivet, ville være nettopp å ramme de norske teleaktørene i forhold til tilgangen til det indre marked, sier Høie.

Milliardutgifter

Teleaktørene risikerer utgifter på flere milliarder kroner med de nye reglene.

– Det er uklart hva dette vil koste for aktørene og for staten, men det blir ekstreme kostnader knyttet til innføringen av direktivet. Det vil komme til å koste flere milliarder for aktørene som nå blir pålagt å lagre disse dataene på en sikker måte. Om det ikke skal tas penger fra skattebetalerne, blir det aktørene innen IKT som må betale, sier Waterhouse.

Bent Høie er enig i at kostnade blir store, men han mener Høyre tar hensyn til de praktiske utfordringene og økonomiske kostnadene direktivet vil gi.

– Men vi mener at denne kostnaden for å sikre personvernet i forbindelse med lagring er nødvendig. Vi mener også at de norske teleaktørene kan risikere å tape mer på en reaksjon fra EU på en nei til direktivet, sier Høie.

Negative teleaktører

Informasjon om hvor man er når man ringer eller kobler seg på nettet, og opplysninger om samtalevarighet allerede lagres for fakturaformål, normalt i tre til fem måneder.

Med det nye direktivet vil informasjonen måtte lagres lenger, og overføres til en base spesielt utformet for overvåkning.

Teleaktørene vil ikke selv få tilgang til informasjonen, og de mener selv de ikke har noen forretningmessig behov for informasjonen.

Telenor sier i en høringsuttalelse at de er prinsipielt mot direktivet, både på grunn av personvernet, og på grunn av de økonomiske og tekniske utfordringene direktivet medfører.

NetCom mener hensynet til kundenes personlige integritet er viktigst og at de innebærer for store teknologiske utfordringer. De vil ikke anbefale datalagringsdirektivet som en del av norsk rett.

Også Tele2 er mot direktivet, de mener blant annet at uklarheten rundt hvordan databasene bli forvaltet og kostnadene for selskapene gjør at de mene EU-direktivet ikke bør innføres i Norge.

NETT-TV: Magnus Takvam om Høyre og datalagringsdirektivet