Tidligere norske toppoffiserer mener dagens sikkerhetssituasjon med Russland viser at nedrustingen av forsvaret har gått for langt. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen deler litt av den samme bekymringen.
– På en side har Forsvaret blitt kraftig modernisert. De har hatt kvalitative forbedringer når det gjelder nytt materiell og på en rekke andre områder. Samtidig er det bygget voldsomt ned i volum, sier Diesen.
Antallet synker
Han mener det siste har vært nødvendig for å gjøre det første, på grunn av den økonomiske prioriteringen til politikerne. Diesen påpeker at Forsvarets andel av BNP har sunket jevnt og trutt, fra tre prosent til rundt 1,4 i løpet av de siste årene.
– Forsvarsbudsjettene har ikke gjort det mulig både å modernisere utstyret, og samtidig opprettholde det samme antallet. Vi kjøpte i sin tid 72 F-16, nå kjøper vi 48 F35. Vi hadde i sin tid 15 undervannsbåter, i dag har vi seks, forklarer Diesen.
– Dersom denne utviklingen fortsetter, vil vi ha brakt det nasjonalt baserte norske Forsvaret til veis ende om 15 år. Det er det som burde ha vært fokuset for forsvarspolitikken i dag, og ikke hva russerne gjør og ikke gjør, sier Diesen.
- Les:
– Byråkratisert
Diesen får støtte fra Nupi-forsker Ståle Ulriksen, som mener det er umulig å oppfylle ambisjonene fra forsvarssjefen og forsvarsbudsjettet dersom bevilgningene ikke økes.
Samtidig mener han Forsvaret har en utfordring med byråkratisering og fragmentering:
– En stor del av ressursene brukes på internfaktuering og internkontroll, mens mindre brukes til det operative. Slik Forsvaret er i dag er det for lite effektivt, sier Ulriksen og legger til:
– Men selv om man rydder opp i dette, så ligger man langt unna å ha et forsvar som vil evne både å holde høy beredskap her hjemme, ha den nødvendige utholdenhet og samtidig delta i operasjoner ute. Da må det økte bevilgninger til og man må ha flere folk.