Språkekspert: – Vanskeligere å lære nynorsk enn spansk

Kutt i sidemålet i skolen er neppe begynnelsen på slutten for nynorsk – for nynorsk er allerede i ferd med å grave sin egen grav, mener språkekspert og målaktivist Klaus Johan Myrvoll.

nynorsk

– FOR ROTETE: Nynorsk er blitt for rotete med all valgfriheten, og dermed for vanskelig å lære for bokmålselever enn mange andre språk, mener stipendiat ved Universitetet i Oslo, Klaus Johan Myrvoll (innfelt).

Foto: SCANPIX

Han deler ikke bekymringen til målbevegelsen, som gikk hardt ut etter at det i dag ble kjent at sidemål kan bli kuttet kraftig i neste års nye læreplan. I forslaget fra Utdanningsdirektoratet foreslås det å redusere antall standpunktkarakterer i grunnskolen og på videregående fra tre til to, samt å kutte skriftlig sidemålseksamen i grunnskolen og ha en annen og mindre omfattende på videregående.

  • DISKUTER: Hva syns du om forslaget? Er du enig eller uenig med Myrvoll? Si din mening i kommentarfeltet under saken!

Kritikerne frykter at nynorsk vil miste sin plass i det norske språk.

– Det er åpenbart at sidemålet i dag ikke fungerer etter hensikten, tvert imot gjør det nynorsk en bjørnetjeneste ved å fremkalle mye aggresjon. Prinsipielt er det riktig å ha sidemål, men den svekkingen man frykter er der allerede, sier Myrvoll til NRK.no.

Han har tidligere markert seg som målaktivist, og jobber nå som stipendiat ved Insitutt for lingvistiske og nordiske studier. Ifølge Myrvoll har nynorsk anno 2012 et stort problem: Det er rett og slett blitt for vanskelig å lære.

En setning – 16 skriveformer

I en kronikk i Aftenposten mandag trakk han frem den i utgangspunktet enkle setningen «Vi ønsker dere velkommen» som et eksempel på dette. Fra 1. august kan denne setningen skrives på 16 ulike korrekte måter på nynorsk, mot dagens fire. Da trer nemlig den nye skrivemalen for nynorsk i kraft, og flere former og skrivemåter som tidligere ikke har vært en del av nynorsk, kommer inn.

Kristin Halvorsen og skoleelever

– GODE GRUNNER: Kunnskapsministar Kristin Halvorsen mener det er gode grunner for å nedprioritere sidemålet.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Andre vesentlige endringer er at sideformsystemet forsvinner, slik at alle former nå skal være likestilte. For eksempel blir valgfrie former som har vært forbeholdt den «vide» rettskrivningen, nå tillatt å bruke i lærebøker.

Men mer valgfrihet er det siste nynorsken trenger, mener han. Ifølge den statistiske årboken Språkfakta 2010, som utgis av Ivar Assen-tunet, sank antall elever i grunnskolen med nynorsk opplæringsmål fra 17 til 13 prosent i perioden 1995–2009.

– 16 forskjellige skrivemåter kan knappest kalles en norm. Der fremmedspråk som fransk, spansk og tysk fremstår som entydige når de skal læres, må elever som ikke praktiserer nynorsk til daglig eller har en filologisk interesse nærmest gjette seg til hva som er lov og ikke. Det blir et rotete språk og vanskelig å utvikle språkfølelse, sier han.

Ifølge Myrvoll er dette resultatet av et forsøk på å forene en talemålsnær nynorsk med et skriftspråk med egne regler, syntaks og idiomer på linje med andre språk. At det bidrar til uvilje mot nynorsk som sidemål i skolen, er han ikke i tvil om.

– For likt bokmål

– Det kan ikke forklare all motstanden, for den har lange røtter, men at det bidrar til motstand, er opplagt. Pedagogikken har feilet, og gitt nynorsk en klar konkurranseulempe og forsterket problemene, sier han.

Et annet problem med den nye nynorsknormen, er at bokmål er i ferd med å bli en for sentral premissleverandør, mener stipendiaten. Et eksempel er verbet «symja». Nå blir «svømme» likestilt med dette. I 234 av totalt 290 tilfeller der valgfriheten er redusert i den nye rettskrivningen, har man ifølge Myrvoll gått for den formen som samsvarer best med bokmål.

Ottar Grepstad

UENIG: Styreleder i Språkrådet og direktør ved Ivar Aasen-tunet i Ørsta, Ottar Grepstad, mener Myrvoll ønsker en form for nynorsk som er fjern for de fleste i dag.

Foto: Nynorsk kultursentrum

– Dette svarer dårlig til intensjonen om å skape en tydelig, enkel og stram form for nynorsk, sier han.

– Men kan ikke det lette situasjonen for bokmålselever som skal lære nynorsk?

– Den pedagogikken har jeg hørt om, spesielt i Oslo-området. Men det virker mot sin hensikt, fordi man blir sittende igjen med en rekke nynorskord som da blir enda vanskeligere, fordi sammenhengen blir brutt. Samtidig får nynorskelever en målform de ikke kjenner igjen. Nynorsk blir mer uhåndterlig og utvannet, og de to problemene er gjensidig forsterkende.

Avviser kritikken

Styreleder i Språkrådet og direktør ved Ivar Aasen-tunet i Ørsta, Ottar Grepstad, deler ikke synet til Myrvoll.

– Det vil alltid være uenighet om rettkskrivingsreglene, uansett hva som blir vedtatt. Myrvoll ønsker seg tilbake til en nynorsk som er fjern for de fleste i dag. Dersom ikke opphevelsen av skillet mellom hovedformer og klammeformer er forenkling, så forstår jeg ingenting, sier Grepstad til NRK.no.

Grepstad mener det er norskfaget, og ikke nynorsk grammatikk som har blitt utvannet.

– Norskfaget må bli et norskfag igjen. Det er utrolig hva elevene skal lære i en norsktime i dag, medieundervisning for eksempel. Faget har blitt for stort, men løsningen er ikke å redusere sidemålet. Undervisningsplanen må i stedet tilpasses og lærerne må få bedre opplæring i norsk.

Morgenkåsør i P2, Arne Hjeltnes, konsernsjef i Creuna

KRITISK: NynorskforkjempEr og Høyre-politiker Arne Hjeltnes mener forslaget om å kutte i sidemål er en lettvindt måte å håndtere problemet på.

Foto: Lisa Strindberg
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger