NRK Meny
Normal

– Nye pasientrettigheter dytter kronisk syke bakover i helsekøen

Etter at nye pasientrettighetene ble innført, må mange kronisk syke pasienter vente enda lenger for å komme til spesialister. Noen har allerede ventet i flere år, og nå rykker de bakover i køen. – Tiltaket er best for politikerne, ikke like bra for pasientene, sier kvalitetssjefen ved Lovisenberg sykehus.

Mona Heibakk Stensrud

Mens hun venter på time hos nevrologen hjelper trening hos fysioterapeut. Men Mona Heibakk Stensrud trenger nye resepter som bare nevrologen kan gi henne.

Foto: Jørn Tveter / NRK

– Jeg sendte en purring for å få time hos nevrolog, men ingen ting skjedde. Nå begynner datoen på medisinene mine å løpe ut og jeg fikk beskjed om å kontakte fastlegen min siden spesialisten hadde ikke kapasitet.

Det sier Mona Heibakk Stensrud når NRK møter henne etter den faste timen hos fysioterapeuten.

«Shaken, not stirred» står det på det gule Parkinson-armbåndet hennes. I dag skjelver hun ikke, det sørger medikamentene hennes for, men hun trenger større medisindoser og det kan bare spesialisten gi henne.

– Det er blitt verre enn noen gang å få time. Det jeg trenger nå, kan ikke fastlegen gi meg. Han kan bare fornye resepten, forklarer hun.

Venter i flere år

Siden de nye pasientrettighetene ble innført i november i fjor har Heibakk Stensrud og andre kronisk syke erfart at det har blitt enda lengre køer for å slippe inn på kontoret til en spesialist. De nye reglene pålegger sykehusene å ta inn nye pasienter inn til en vurdering når de er henvist fra fastlegen sin. Hvis sykehuset bryter fristen, kan pasienten gå et annet sted og sende regningen til sykehuset.

Elisabeth Gulowsen Celius

Nevrolog Elisabeth Gulowsen Celius sier det kan være fare for liv hvis en epilepsipasient blir gående med anfall uten å komme inn til kontroll.

Foto: Marit Kolberg / NRK

– Resultatet er et enormt fokus på å ikke ha tidsbrudd. Vi får så vidt hilst på de nye pasientene, vi får dem inn i systemet og så sender vi dem bakover i køen, sier nevrolog Elisabeth Gulowsen Celius på Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Hun forteller at de har pasienter som har ventet i opptil fire år for å komme inn til kontrolltime.

– Dette har vært et kapasitetsproblem lenge. Vi har pasienter som har ventet i både tre og fire år på kontrolltime, men nå bli blir det gradvis bare verre og verre.

«Rett til hilse, ikke til helse»

Nevrologen forklarer at for noen få pasienter er en rask vurdering en stor fordel. Det gjelder de som får en utredning der konklusjonen er at behandling ikke er nødvendig.

– For andre er det i stor grad blitt en «rett til å hilse, ikke til helse». Det er i grunnen bare pasientens helse dette går ut over. Nå ender vi opp med at noen med bagatellmessige ting kanskje må prioriteres foran en med noe alvorlig.

– Kan det være fare for liv her?

– Ja, for eksempel kan en epilepsipasient som skulle vært til kontroll bli gående med små anfall. Det kan gjøre sykdommen verre og kan også være en fare for liv, svarer hun.

Flere blir avvist

Tidligere hadde spesialisthelsetjenesten en frist på 30 dager til å vurdere en henvisning, i november ble fristen satt til ti dager. (Se faktaboks)

Kvalitetssjef Per Arne Holman ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo er godt kjent med denne problemstillingen. Han har studert henvisnings- og ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister. Også han sier at det i hele landet nå er flere som får rett til en utredning istedenfor en behandling.

– Mens det tidligere var en av to som fikk rett til utredning når en fikk rett til behandling, er det nå seks som får rett til utredning for hver pasient som får rett til behandling, sier han til NRK.

Utredning starter tidligere enn behandling, så det gir positiv effekt på statistikken uten noen reel resultatforbedring. Man endrer kun målemetoden, påpeker Holman.

Han sier det også er langt flere som blir avvist og som ikke får komme inn til spesialisten. Holman mener endringen må sees som et resultat av presset på å få ned ventetidene.

– Tallene viser at det er cirka 60.000 flere som fikk avslag i 2015 enn i 2011. Det ser ut til at terskelen for å slippe til behandling hos spesialhelsetjenesten er blitt hevet, mener han.

Blir satt på interne ventelister

Kvalitetssjefen forklarer at fordi ventegarantien til utredning er oppfylt så fort pasienten har kommet innenfor døren til sykehuset og til utredning, øker ventelistene for pasientene som trenger en prosedyre inne på sykehuset uten at det synes på de offentlige statistikkene.

– Vi ser at interne ventelister øker, men det blir ikke rapportert. Og de som ble satt på liste før den nye fristen 1. november i fjor, har fått sin ventetid økt fra 100 til 250 dager.

Per Arne Holman

Per Arne Holman

Foto: Jorunn Hatling / NRK

Han forteller at det bare i Helse Sør-Øst sto det i mars 84.000 personer som skulle vært innkalt til behandling uten at de har fått time.

Tallet synker, men for de lavest prioriterte pasientgruppene vil det kunne ta tre til 30 år å komme à jour med dagens takt, forklarer han.

– For å hindre fristbrudd hender det også at sykehusene innkaller til en time på poliklinikken når pasienten trodde han skulle til en operasjon.

– Bra for politikerne, ikke pasientene

Akkurat som nevrologen på Ullevål sykehus er Holman bekymret for de kronisk syke.

– Noen får det verre, nemlig de som venter uten frist. De kronisk syke som skal til oppfølgende behandling, de kommer i bakleksa.

Holman mener sykehusene må være åpne om de prioriteringene som gjøres.

– Mange pasienter har nok ikke merket den positive endringen som fremstår i statistikken. Det er mest matematikk og ikke så mye kapasitetsvekst. Vi mener de resultatene som er oppnådd passer best for politikerne, de er ikke så bra for pasientene, sier han.

– Det hender de lyver for pasientene

Og mens de venter ringer pasientene til sentralbordet og forværelsene på sykehusene for å høre når de får treffe legen sin.

Mona Heibakk Stensrud

I svaret som Mona Heibakk Stensrud har fått av sykehuset står det ingen ting om når hun kan få time hos spesialisten.

Foto: Marit Kolberg / NRK

– Sekretærene som svarer på telefonene forteller oss at de blir fortvilet over all kjeften de får. Og kjeften er jo berettiget. Enkelte sier at det hender de lyver for pasientene, de lover at legen skal ringe tilbake for å få avsluttet samtalen fordi det er så mange som ringer, forteller Holman.

Vet ikke når hun får time

Og hjemme i Oslo venter Mona Heibakk Stensrud. I svaret hun har fått fra sykehuset står det bare at nevrologen hennes ikke har noen time å gi henne foreløpig. Hun vet ikke når hun slipper inn på kontoret der.

Hun forteller at balansen er blitt dårligere og sier at hun føler seg utrygg og er redd for å falle.

– Jeg skjønner at nye pasienter ønsker å komme til time, men jeg mener gruppene ikke burde vært satt opp mot hverandre, jeg syns det skulle vært samme regel for alle, sier hun.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger