Bedrifter som eksporterer torsk til fish and chips-industrien i Storbritannia, merker at inntektene faller.
– Klart britene fortsatt vil ha vår hyse og torsk til sin fish and chips, men litt bekymret er vi, sier Knut Vartdal, styremedlem og medeier i Ramoen AS.
– Vi tror fortsatt på det britiske markedet, men det merkes at pundet har svekket seg, sier Knut Vartdal i Ramoen AS.
Foto: NRK / NRKHos Ørsta-bedriften klargjøres nedfryste torsk- og hysefileter for eksport til det britiske fish and chips-markedet.
Mange av dem som lager britenes nasjonalrett, fish and chips, er helt avhengige av import av norsk torsk og hyse. I fiskerinæringen har de forlengst merket brexit på kroppen.
– Det merkes godt at pundet har svekket seg kraftig, sier Vartdal.
Eksport for fem milliarder
Fremdeles er Storbritannia den fjerde største kjøperen av norsk sjømat, med en eksportverdi på rundt fem milliardar kroner. Spørsmålet er om eksporten vil synke fremover, hvis brititens økonomi forverres etter utmeldelsen fra EU.
– Våre analyser viser at sjømatnæringern taper over en million kroner per dag som følge av brexit, sier Finn-Arne Egeness, sjømat-analytiker i Nordea.
– Mer av hysen går nå til USA i stedet for Storbritannia, sier sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea,
Foto: Nordea BankFor selv om britene gjerne spiser norsk torsk, er det mekanismer som gir lavere etterspørsel.
– Når det er en forventning om lavere akivitet i den britiske økonomien, så faller pundets verdi. Importerte varer blir dermed dyrere og som en konsekvens faller etterspørselen etter en vare som norsk fisk, forklarer Egeness.
Men det er ikke bare kursen på pundet som er en utfordring. Når britene går ut av EU, har ikke Norge lenger en handelsavtale med britene.
– Men selv uten en handelsavtale føler vi oss trygge på at britene fortsatt trenger vår fisk, sier Vartdal.
- Les:
Vinterfiske ved Ingøy. Også fremover vil fisk fra norske områder finne veien til Storbritannia.
Foto: Allan Klo / NRKFisker etter handelsavtaler
Helt siden i fjor har Norge hatt en handelspolitisk dialog med Storbritannia og målet er en ny frihandelsavtale. Den kan forhandles først etter at britene er ute av EU. Men allerede har både fiskeriminister Per Sandberg (Frp) og næringminister Monica Mæland (H) diskutert en frihandelsavtale med sine britiske kollegaer.
Det er flere nye handelsavtaler regjeringen forsøker å få på plass. Forhandlinger med britene blir en av de viktigste fremover.
Foto: Håkon Jacobsen / Nærings- og fiskeridepartementet– Vi er veldig aktive, norske ministere reiser stadig til London med det mål å få på plass en ny avtale, sier Mæland.
Det er om lag 20.000 nordmenn som jobber eller studerer på de britiske øyene, og regjeringens mål er at alle dagens ordninger skal fortsette som før.
– Storbritannia er vår viktigste handelspartner, fastslår Mæland.
- Les:
- Les:
