– Norge trenger en rasisme-debatt

– Rasisme finnes i mange deler av det offentlige ordskiftet i Norge, sier venstreleder Trine Skei Grande.

Likevel er det et tankekors at betegnelsen virker ikke-eksisterende i norsk innvandringsdebatt slik professor Jon Rogstad ved Fafo hevder.

Én av grunnene til det, er at det har en klar omkostning å bruke ordet.

Det har Skei Grande selv kjent på kroppen.

Massive reaksjoner

Da hun skrev en kronikk i Aftenposten under tittelen «Stueren rasisme» i mai 2011 ble det rabalder.

I kronikken gikk Skei Grande i rette med retorikken rundt islam og muslimer blant annet fra Stortingets talerstol og i Aftenposten.

I ingressen står det:

«Islamofobi er i ferd med å bli en stueren form for rasisme, og ikke la noen fortelle deg at dette er religionskritikk.»

– Reaksjonene var blant de mest massive jeg har vært utsatt for i de offentlige debattene jeg har vært med i. Man diskuterte veldig mye rundt semantikken i ordet, men veldig lite om innholdet i det jeg forsøkte å sette ord på, sier Skei Grande.

Dermed ble det en debatt om debatten i steden for om islamofobi.

– Bruker du betegnelsen rasisme om en annens mening, blir det nærmest oppfattet som om du har beskyldt meningsmotstanderen din for et lovbrudd. Det gjør det enda vanskeligere å delta i debatten, og enda vanskeligere å bruke merkelappen når det trengs.

– Trenger vi en rasismedebatt i Norge?

– Ja, sier Skei Grande.

Venstrelederen er ikke den eneste som merker at det er problematisk å bruke merkelappen rasisme.

– Jeg rammes av kritikken

Aksel Hagen i Sosialistisk Venstreparti (SV) sier de har diskutert problemstillingen internt i partiet.

– Jeg er enig med Rogstad, og er også typisk en person som blir rammet av kritikken. Årsaken er at jeg opplever at det er kontraproduktivt. Det vil si at poenget i det du sier i debatten drukner i at man «har trukket rasisme-kortet». Da blir det lett for mine meningsmotstandere å innta offerrollen, sier Hagen.

Det fører til at de som blir beskyldt for rasisme får sympatien, til forkleinelse for dem som kommer med beskyldningen.

• Syv av ti mener innvandrere misbruker norske velferdsgoder

Det hemmer debatten.

– Det gjør vår retorikk mindre kraftfull når vi ikke bruker ordet rasisme på det vi mener er rasistisk. Den kritikken har vi hørt før, og vi merker jo også selv at vi har tilpasset oss den virkeligheten. Noen vil si at våre motstandere har seiret nettopp ved at vi ikke bruker begrepet lenger, sier Hagen.

Den medaljen har en klar bakside.

• Rumener i norsk fengsel: – Dere får jo igjen på forsikringen

– Problemet ligger i at de som føler seg utsatt for rasisme føler at de ikke får støtte for at det er nettopp rasisme de er eller har vært utsatt for. De føler at vi som deltar i det offentlige ordskiftet ikke er tøffe eller indignerte nok på deres vegne, sier SV-politikeren før han avslutter:

– Det at vi ikke bruker begrepet rasisme fordi det er taktisk lurt å la være, gjør at vi til en viss grad har tapt kampen om å få frem skarpere skiller og motsetninger i innvandringsdebatten.

Frp: – Savner ikke ordet i det hele tatt

Innvandringspolitisk talsmann Morten Ørsal Johansen i Frp er imidlertid helt komfortabel med at begrepet rasisme er tatt ut av debatten.

– Jeg har selv blitt kalt rasist, og jeg synes det nesten er slik at man blir stemplet som rasist bare man stiller spørsmål ved innvandring. Det er ikke hyggelig, men det skjer heldigvis i andre fora enn på Stortinget og debatter i media. Der har jeg aldri blitt beskyldt for å være rasist, sier Øsral Johansen.

Han er ikke enig med Hagen i at debatten mister noe til tross for at begrepet rasisme ikke brukes.

– Nei, det er et begrep jeg ikke savner i debatten, sier han.

• Les også: Disse innvandrergruppene er overrepresentert i krimstatistikken