NRK Meny
Normal

Tror ikke norsk Dalai Lama-nekt påvirker Kina: – Naivt og sterkt overvurdert

Norge vil ikke ha noe gjennomslagskraft overfor stormakten Kina i menneskerettighetsspørsmål selv om stortingspresidenten og regjeringen holder seg unna Dalai Lama når han er i Oslo, mener eksperter.

Stortingspresident Olemic Thommessen

Stortingspresident Olemic Thommessen vil ikke møte Dalai Lama under norgesbesøket og sier det er for å ha mulighet til å jobbe for verdier som menneskerettigheter og klimaspørsmål overfor kinesiske myndigheter.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Jeg tror Norges betydning som menneskerettighetsaktør i Kina da blir sterkt overvurdert. Det passer sikkert godt inn i det norske selvbildet, men det betyr ikke at Norge har noen betydning i en eventuell dialog, sier historiker og Kina-ekspert Torbjørn Færøvik.

Bakgrunnen er det offisielle Norges avslag på å møte Tibets åndelige leder Dalai Lama, Tenzin Gyatso, når han besøker Norge 7.–10 mai.

– Takker nei

Torsdag kveld erfarer NRK at regjeringen nå har bestemt seg for å takke nei til invitasjonen. Avgjørelsen skal ikke være formalisert, og derfor venter regjeringen med å offentliggjøre avslaget.

Norske myndigheter har den siste tiden hatt hyppig kontakt med den kinensiske ambassaden i Oslo, og en av grunnene til at man venter med å gå ut med beslutningen, kan være at man vil vente og se hva Norge eventuelt kan få som motytelse ved å ikke møte Dalai Lama.

Et annet håp har etter det NRK erfarer vært at situasjonen løser seg selv, ved at Tibets åndelige lederen avlyser besøket om 13 dager.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) har begrunnet avslaget med at han vil forsøke å bidra til at forholdet til Kina kan bedre seg og er derfor blitt anklaget for å være feig.

– Jeg føler meg ikke truffet av verken feighet eller ynkelighet. Jeg mener dette er et spørsmål om ansvarlighet og å bringe oss ut av et vanskelig spor for å bedre våre muligheter til å kunne jobbe for de verdiene, ikke minst menneskerettigheter, som vi er opptatt av, sa Thommessen til NRK.

– Dialogen har ikke produsert ett konkret resultat

Torbjørn Færøvik

Kina-kjenner Torbjørn Færøvik mener Norge må innse at vi ikke har noen påvirkningskraft på Kina når det gjelder menneskerettighetssituasjonen.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Kina-kjenner Færøvik mener det er naivt å tro at Norge skal ha noen som helst gjennomslagskraft overfor Kina når det gjelder menneskerettighetssituasjonen i landet.

– Vi hadde en menneskerettighetsdialog med Kina som varte i flere år, frem til den opphørte i 2010. Den produserte ikke ett eneste konkret resultat, bortsett fra en haug med fly- og hotellkvitteringer og bankettregninger, sier han.

– Det er prisverdig at Norge er opptatt av å snakke om menneskerettigheter med Kina, men vi må være realistiske og se at det er de store, tunge landene, som USA, som har påvirkningskraft på Kina i den saken.

Mener Norge brukes som prøveklut

I går fortalte NRK at kineserne i hemmelige forhandlinger har fremmet en rekke krav til hvordan Norge kan komme inn i varmen igjen.

Flere av kravene skal være oppfylt allerede. Men NRK kjenner til at Kina også krever at Norge lover at Nobelkomiteen aldri igjen skal gi fredsprisen til en kineser som åpent kritiserer regimets menneskerettighetsbrudd.

– Kina bruker Norge som en prøveklut for å vise alle andre at dersom de små reiser seg mot Kina, så vil det få alvorlige følger, sier Færøvik.

Onsdag gjentok også Kina advarselen til norske myndigheter mot å ta imot Dalai Lama når han kommer til Oslo.

– Direkte kontakt har ikke ført frem

Generalsekretær i Amnesty i Norge John Peder Egenæs betegner Kinas krav og oppførsel som bøllete.

– Kina oppfører seg som en skolegårdsbølle og bruker alle de musklene de har til å tvinge Norge til å følge en uvant praksis for å tekkes dem. Når Norge gir etter for Kinas press, gir man en ørefik til de undertrykte, samtidig som man bøyer seg for undertrykkeren, sier Egenæs.

Også Egenæs mener det er utopisk å tro at Kina vil lytte til norske politikere angående menneskerettighetsbruddene i landet, etter først å ha diktert krav Norge må oppfylle for å få lov til å snakke med dem.

– Det å ikke ha bilateral kontakt med Kina, gjør at vi ikke kan forsøke å påvirke dem i enkelte spørsmål. Men historien viser oss vel at den direkte kontakten med Kina ikke har ført til noen voldsomt positive endringer i Kina, sier Egenæs.

– Jeg tror ikke Norge alene på noen som helst måte vil kunne påvirke menneskerettighetssituasjonen i Kina. Grunnen til at vi blir behandlet som vi gjør nå, er at vi ikke er så viktige for Kina. De hadde ikke behandlet USA eller EU sånn.

Egenæs mener det negative signalet som sendes ved at Norge bøyer av for Kina, er viktigere i det storpolitiske bildet enn at Norge har bilaterale samtaler med Kina.

– Det er viktig for en liten stat å si at vi ikke lar oss herje med. Det er ikke bare viktig på egne vegne, men også med tanke på andre stater som ikke har samme mulighet til å stå opp mot Kina.

Menneskerettighetsdialogen med Kina ble gjennomført med årlige møter fra 1997 og frem til det foreløpig siste møtet ble holdt sommeren 2010.

I oktober 2010 tildelte Nobelkomiteen Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Det fikk kinesiske myndigheter til å reagere kraftig, og de advarte straks om at forholdet til Norge ville lide.

Har kurset kinesere i menneskerettigheter

Cecilie Figenschou Bakke

Cecilie Figenschou Bakke påpeker at Kina er mer mangfoldig enn man får inntrykk av, også i synet på internasjonale menneskerettigheter. – Det vi får se nå, er myndighetslinjen, og den er tøff.

Foto: Norsk senter for menneskerettigheter

Cecilie Figenschou Bakke, leder for Kinaprogrammet hos Norsk senter for menneskerettigheter, mener de hadde stor nytte av dialogen.

– Det dialogen var for oss, var en unik plattform til å jobbe inne i Kina og se hvor det var rom for samarbeid. Norge har minimalt med spillerom sånn som det er nå, så jeg skjønner dilemmaet norske myndigheter er i, sier Bakke.

Kina har ratifisert sju av ti av FNs hovedkonvensjoner om menneskerettigheter. De har ennå ikke ratifisert konvensjonen på sivile og politiske rettigheter, men ifølge Bakke er det forberedelser på gang i Kina.

– Jobber man langsiktig med Kina, mener jeg at å bygge kompetanse om menneskerettigheter internt i et land er kjempeviktig. Vi har kurset jurister i Kina i internasjonale menneskerettigheter, så å bygge menneskerettighetskompetanse i Kina gjøres med et langsiktig perspektiv, sier hun.

Stortingspresident Olemic Thommessen sier rett ut at det er det kjølige forholdet til Kina etter fredsprisutdelingen i 2010 som er grunnen til at han avstår fra møtet.

Stortingspresident Olemic Thommessen sier han ikke føler seg truffet av anklager om at han er feig fordi han ikke vil møte Dalai Lama.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger