– Norge mangler spesialistgruppe for søk og redning i urbane strøk

– Nå har vi ingen redningsgruppe i drift. Etter Nepal-katastrofen kom vi tilbake uten utstyr, uten sikker finansiering og med manglende organisering, sier brannsjef Jon Myroldhaug i Oslo brann- og redningsetat.

Han mener denne beredskapen må på plass igjen.

Viktig bidrag

Da det fattige fjellandet Nepal ble rammet av jordskjelv i 2015, var behovet for hjelp stort. Det internasjonale samfunnet bidro etter beste evne. Det gjorde Norge også.

Et team, bestående av frivillige fra Oslo Brannvesen (Obre), Norske Redningshunder og Oslo universitetssykehus (OUS), ble satt sammen for å lete etter overlevende i ruinene. Temaet het Norsar–Norwegian Search and Rescue.

• Les også: – Norge har ingen redningsteam å sende til Italia

I Nepal reddet Norsar-teamet en 24-årig kvinne ut av ruinene, og da de returnerte ventet skryt fra alle hold. På Gardermoen sto utenriksminister Børge Brende.

– Vi er veldig stolte over den jobben dere har gjort, sa Brende.

Dårlig organisert

Men til tross for god innsats og fine ord, var Norsar i realiteten allerede nedlagt før de dro.

Interne stridigheter om organisering, finansiering og manglende bevilgninger fra norske myndigheter var et dårlig utgangspunkt for fortsatt drift. Obre var så misfornøyd med opplegget at de trakk seg fra videre samarbeid etter oppdraget.

Det som var igjen av Norsar kollapset fullstendig. Teamet ble ikke bygd opp igjen.

Selv om brannetaten trakk seg fra samarbeidet, mener Myroldhaug det absolutt er behov for teamet, og minner om at redningsgruppen også er viktig for beredskapen i Norge.

– Vi kan oppleve eksplosjoner, sammenraste bygninger, eller utglidninger som følge av store nedbørsmengder. Vi har sett nok eksempler på at slike hendelser inntreffer, og at vi må ha en beredskap for det, sier brannsjefen.

FN-godkjent

Norsar ble etablert etter jordskjelvet i Tyrkia i 1999 da Norske Redningshunder (NHR) spurte Obre og Norsk Luftambulanse om de ønsket å danne et felles redningsteam.

Etter Tyrkia-skjelvet innså NHR at det var behov for teknisk støtte ved lokalisering av personer, og at helsepersonell skulle bistå med å behandle overlevende.

Tanken var at teamet skulle brukes i internasjonale oppdrag, og i 2008 ble teamet sertifisert av FN som et såkalt medium USAR-team (urban søk- og redningsteam).

• Les også: Gitt opp å finne overlevende i Amatrice

Sertifiseringen er en garanti for at alle søk- og redningsteam som bistår i internasjonale oppdrag, lever opp til FNs minimumsstandard. Men da sertifiseringen for det norske teamet gikk ut i 2013, ble det aldri fornyet. Utstyret som sto igjen i Nepal, ble aldri erstattet.

Til slutt fikk Obre nok. I april i år informerte brannetaten Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) om at de ville ut, og at Norsar ikke lenger var operativt.

Trengs i Norge

I Oslo samarbeider Brannetaten godt med politiets hundepatrulje og ambulansetjenesten, men Myroldhaug mener det er viktig å satse på en redningsgruppe som også kan delta i utlandet.

– Vi trenger å øve på store hendelser. Vi trenger å skaffe internasjonal erfaring. Denne beredskapsordningen må bygges opp for å sikre at vi har en god beredskap i Norge, sier han.

Brannsjefen beskriver dette som komplisert redningsarbeid, og understreker at det er viktig å være godt forberedt.

– Det er for seint å sette sammen et team bare når det smeller, sier han.

Brannetaten i Oslo mener at man ikke kan basere beredskapen på at man «ringer en venn» når katastrofen inntreffer. De savner et mandat, en tydelig organisering. Dersom noen peker på dem, og dersom rammebetingelsene endres, er de klare til å lede.

– Vi mener at denne beredskapen må på plass, og at det ikke er mye penger som skal til. Dette må være et oppdrag, som det innen rimelig tid, bør være mulig å gi til en av beredskapsaktørene, sier Myroldhaug.

DSB-anbefaling

Hos DSB ser de absolutt behovet for å styrke beredskapen på dette området. I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet anbefaler de å bygge opp en nasjonal kapasitet i et av de største brann- og redningsvesenene.

I brevet har de estimert kostnadene til drift og sertifisering av dagens ordning med Norsar til én million kroner årlig. I tillegg må man ut med to millioner kroner hvert femte år for å dekke utgifter knyttet til sertifisering av teamet. Dette er en kostnad staten bør betale, skriver direktoratet.

DSB-direktør Cecilie Daae sier de har anbefalt at man får et slikt team på plass, helst i et nordisk samarbeid.

– Tidligere har vi hatt et ferdigorganisert søk- og redningsteam (Norsar), det har vi ikke på plass nå. Det totale utfordringsbildet gjør at man trenger å ha denne nasjonale kapasiteten, sier Daae.

Hun sier videre at det er helt avgjørende at et slike team øver sammen, og at de kan delta i store hendelser i utlandet.

Ringer Oslo

NRK har kontaktet enkelte av de største brannvesenene i landet, og flere brannsjefer bekrefter Myroldhaugs beskrivelse av USAR-beredskapen.

Brannsjefen i Kristiansands-regionen, Jan Røilid, sier de ikke har kapasitet til å både etablere og drifte et slikt team.

– Vi rett og slett for små til å sitte med den kompetansen her nede på Sørlandet.

Hva gjør dere hvis en eller flere bygninger raser sammen?

– Oslo sitter på ressurser, og har vært brukt i andre sammenhenger. De er det vi oppfatter som den nasjonale ressursen på dette området.

Også i Tromsø mangler de nødvendig kompetanse på dette området, og en nasjonal beredskap ønskes velkommen. I Trondheim derimot satser de på å bygge opp en egen enhet med et spesielt ansvar for søk og redning i urbane strøk.

Tajik: Beklagelig

Forrige uke skrev NRK at Norge ikke er i stand til å bidra med et redningsteam i Italia etter at landet igjen ble rammet av et kraftig jordskjelv.

Leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik, sier de ikke var klar over at Norge manglet denne kapasiteten.

– Vi ble klar over det da NRK lagde sak i forrige uke, sier hun.

– Det er veldig beklagelig at vi ikke er i stand til å hjelpe Italia, som har opplevd en katastrofe av dimensjoner.

Hun mener Norge må få på plass et urbant redningsteam av to grunner.

– Det ene er at vi trenger urban redningskompetanse i Norge. Det har betydning for vår egen beredskapsevne – det så vi Ålesund i 2008. Det andre er at Norge bør, når vi kan, bidra i internasjonale oppdrag.

– Jeg forventer at Justis – og beredskapsdepartementet tar tak i dette så raskt som mulig.

Ingen lovnader fra Justis

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Gjermund Hagesæter, sier det for tidlig å love penger til et nytt Norsar-team.

– Det er et budsjettspørsmål, sier Hagesæter.

Han mener dagens brannvesen i utgangspunktet er godt rustet med tanke på ulike uønskede hendelser.

– Vi har et veldig godt kommunalt brann–og redningsvesen i Norge, i tillegg har vi betydelige nasjonale ressurser, både hos DSB og Sivilforsvaret, som kan bistå. Vi mener at vi er godt rustet.

Hagesæter minner også om at Norge ikke et spesielt jordskjelvutsatt område, og at både Oslo og Bergen har den nødvendige kapasiteten.

– Det vil være mulig at disse blir anmodet fra andre kommuner om å bistå dersom det skulle være behov for det.

– Når det gjelder internasjonale sertifikater, er det riktig at Norsar ikke har det, men her er det betydelige kapasiteter i Europa. Det er 32 slike team i Europa som er sertifisert, sier Hagesæter.