Østeuropeiske gjestearbeidere i Norge har mer enn tre ganger høyere risiko for å dø i en ulykke enn norske arbeidstakere. I dag markeres tiårsdagen for dødsbrannen på Gulskogen i Drammen, der syv polske arbeidere brant inne.
VIDEO: Jaroslaw Jankowski og Jozef Cetlinski overlevde dødsbrannen i Drammen. Da de våknet sto huset i full fyr.
9. november 2008 ringte telefonen til den polske trebarnsmoren, Jolanta Rydzynska. Hun var hjemme i leiligheten i den polske byen Plock.
Det var norsk politi i andre enden. De ville ha tannlegepapirene til ektemannen hennes. Han jobbet som håndverker i Norge.
Politiet trengte papirene for å identifisere de syv omkomne i en av de verste dødsbrannene i nyere norsk tid.
Hadde det vært syv nordmenn som mistet livet i denne brannen, ville utfallet blitt noe helt annet.
Lasse Qvigstad / Brennpunkt-dokumentaren «Berre ein polakk»
Uten arbeidstillatelse
Jolanta Rydzynska mistet mannen i dødsbrannen i Drammen.
Foto: Tore Vollan / NRK
Jolantas mann bodde i et hus på Gulskogen i Drammen sammen med 21 andre polske håndverkere. Arbeidslederen deres hadde innlosjert dem i huset.
De bodde trangt og hadde lange arbeidsdager. De færreste hadde arbeidstillatelse i Norge. De pusset opp norske hjem og en videregående skole.
Natt til 9. november 2008 brant huset de bodde i ned. Én fikk store brannskader og ble arbeidsufør og syv menn mistet livet.
Jolantas mann var blant de omkomne. Tre barn mistet pappaen sin.
Huset hadde store mangler ved brannsikkerheten, men ingen ble stilt til ansvar for dødsbrannen.
– Kriminelle har fikset på fasaden
I dag arrangerer Fellesforbundet en minnemarkering på branntomta over livene som gikk tapt på Gulskogen.
LO bruker markeringen til å komme med en rekke krav til regjeringen. Målet er å trygge arbeidssituasjonen for gjestearbeidere i Norge.
Trude Tinnlund sier Norge ikke har blitt tryggere for gjestearbeidere de siste ti årene.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
– Omfanget av arbeidslivskriminalitet i Norge har ikke blitt mindre. Useriøse aktører har tatt i bruk nye metoder, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.
Hun henviser til en rapport fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter, der det hevdes at de nå fremstår med en fin fasade i myndighetenes registre og overfor kunder og leverandører.
Dette trekket kan være tegn på at kriminelle aktører har tilpasset seg oppmerksomheten rundt arbeidslivskriminalitet og etatenes innsats, ifølge rapporten.
– Uverdige boforhold avdekkes også med jevne mellomrom, men bevisstheten rundt dette har blitt større, sier Tinnlund.
Hun frykter likevel at en lignende brann som Gulskogen kan skje igjen.
– Det er et enormt press på å få arbeidskrafta billigst mulig, og det inkluderer kostnader knyttet til boutgifter og kost.
Klart høyere dødsulykkerisiko
Antallet polske arbeidsinnvandrere til Norge er mer enn doblet siden 2008, men ifølge Fellesforbundet har det ikke blitt tryggere for gjestearbeidere i Norge i løpet av de siste ti årene.
På dagens markering vil DeFacto, Kunnskapssenter for fagorganiserte, legge fram en rapport om utenlandske arbeidstakere, ulykkesrisiko og retten til yrkesskadeerstatning.
Rapporten peker på at dødsulykkerisikoen for østeuropeiske arbeidere fra EU-land er 320 prosent høyere enn for norske arbeidstakere.
Arbeidstilsynet mener mer risikofylte arbeidsoppgaver, svakere sikkerhetskultur og løs tilknytning til arbeidslivet er noen av årsakene til dette.
Siden 2011 har dødsulykker blant norske arbeidstakere sunket betraktelig, men det gjelder ikke for utenlandske arbeidere:
For mye til å dø, for lite til å leve
Jolanta ble aleneforsørger til tre barn for ti år siden. Det tvang henne til å jobbe 12 timers dager i ostedisken på et kjøpesenter i Plock.
– Jeg tjente for mye til å dø, og for lite til å leve, sier hun i dag.
I fjor flyttet hun og barna til Nederland der hun fikk jobb på en tomatplantasje.
– Det er gode arbeidsforhold her og jeg trives godt. Livet må gå videre selv om vi har fått sår som aldri vil gro, avslutter Jolanta.
