Tidligere våpeninspektør: Norge bør ta imot de syriske våpnene

– Vi får forespørselen fordi FN vet at vi kan gjøre dette, sier Siljeholm til NRK.

Han har en doktorgrad i kjemi-risikoanalyse fra Universitet i Oslo, og har jobbet 15 år på MIT (Massachusetts Institute of Technology), blant annet med masseødeleggelsesvåpen. Siljeholm har også vært våpeninspektør for FNs sikkerhetsråd.

Til tross for sin bakgrunn i miljøbevegelsen er han ikke redd for at Norge skal ta på seg et oppdrag som setter miljøet i fare.

• LES OGSÅ: 11 år på overtid og prislapp på 220 milliarder kroner

– Ikke stor risiko

– Klarer vi å lagre disse kjemikaliene? Ja! Kan vi gjøre det uten risiko? Ja! Så lenge vi snakker om standard kjemiske våpen, vil det norske militæret være i stand til å håndtere dette, sier Siljeholm.

Han tror Norge selv vil kunne være med og bestemme hva slags våpen og kjemikalier vi skal ta imot. Siljeholm peker på at det også vil følge personell med de mobile, amerikanske anleggene det er snakk om å sende til Norge.

– Men forstår du at folk vil være skeptiske til å få et slikt anlegg i sin kommune?

– Ingen vil bo ved et våpenlager, men ingen vil ha kjemisk krigføring i Syria heller. Jeg ville ikke hatt problemer med å bo nært dette avfallet. Jeg ville ikke gått inn for noe som har høy risiko, sier Siljeholm, som i dag er risikoanalytiker for den amerikanske tenketanken Omnis, og for det norske rådgivningsselskapet LOS.

• LES OGSÅ: Dette innebærer destruering av kjemiske våpen

– Maksimal hurtighet

Siljeholm mener det viktigste nå er å få våpnene og kjemikaliene raskt ut av Syria og over til nøytralt territorium.

– Nå er det viktig med maksimal nøytralitet og maksimal hurtighet. Én ting er å destruere våpnene, noe annet er å bidra til å fjerne dem fra Syria så fort som mulig.

– Hvorfor skal et lite land som Norge ta på seg denne oppgaven, når både USA eller Russland har utstyr og erfaring med slik destruering?

– Norge er et stabilt land med kompetanse og høy tillit. Det er veldig viktig at vi er en ukontroversiell aktør. I en krigssituasjon kommer det lett beskyldninger om spionasje eller at inspektørene gjør en dårlig jobb. Da er Norge viktig for å holde tilliten oppe, mener Siljeholm.

– En ærefull jobb

Han mener Norge har en moralsk forpliktelse til å si ja til dette oppdraget når FN spør.

– Man kan gjøre det riktig eller lett. Dette er det riktige. Norge kan nå få en ekstremt viktig rolle. Vi kan nå velge å være en maktfaktor i FN eller om vi skal fortsette å bidra rent økonomisk.

Påtroppende statsminister Erna Solberg har sagt at hun i utgangspunktet ikke er negativ til noe FN synes er viktig, men at hun tviler på om Norge har den riktige kompetasen. Regjeringen må ta stilling til spørsmålet innen 15. november.

Siljeholm mener regjeringen bør se på oppdraget som en utfordring.

– Dette er en fantastisk mulighet! Den nye regjeringen bør se på dette som en ærefull jobb. Nå kan Norge vise at vi setter handling bak ordene.

– Mer miljøvennlig å frakte avfallet hit

Da Siljeholm var våpeninspektør i Irak i 2002/2003 ble de kjemiske våpnene destruert på stedet. Farlige gasser og våpen ble brent eller sprengt i den irakiske ørkenen. Det vil ikke være mulig i Syria.

– Vi regner med at dette finnes i krigssonen i Syria. Da er det viktigste å få det ut derfra, sier Siljeholm.

Han får støtte fra sin gamle naturvernerkollega, Bellona-leder Frederic Hauge:

– Til tross for transporten vil det være langt mer miljøvennlig å destruere dette avfallet på en forsvarlig måte i Norge, sier Hauge.

• LES OGSÅ: Hauge: – En pikant sak for den nye regjeringen