Hopp til innhold

Reiten: Nordsjøturnus er viktigste grunn til at norsk oljeutvinning er dyr

De lange friperiodene til oljearbeiderne er den dominerende grunnen til at det er så dyrt å hente olje opp fra norsk sokkel, mener Eivind Reiten. Kunnskapsløst, svarer fagforeningen Lederne.

Eivind Reiten på NHOs årskonferanse i 2015

FOR DYRT: – Operatørene jobbet i snitt 1800 timer i året, med alt over 1460 timer betalt med overtidslønn. Dette er en del av kostnadsdriverne som både arbeidsgivere og arbeidstakere har ansvar for, og bør ta tak i, mener Eivind Reiten

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Eivind Reiten var en av Norges oljetoppsjefer. Han måtte selv forholde seg til sine ansattes nordsjøturnus, med lange friperioder. Nå går han til angrep på ordningen igjen:

– At man arbeider to uker og har fire uker fri, fordyrer kostnadene ekstra mye i forhold til andre land, sier Eivind Reiten til NRK.

Tidligere olje- og energiminister og konsernsjef i Hydro, Eivind Reiten, ledet i 2012 et regjeringsoppnevnt utvalg, kalt Rigg-utvalget, som skulle se på hvordan man skulle få ned kostnadene på norsk sokkel. Utvalget konkluderte med at den aller viktigste årsaken til at det er så dyrt i Norge sammenlignet med andre land, er de lange friperiodene, kombinert med kostbare overtidsordninger.

– Arbeidsoppgavene ikke tilpasset 2-4-turnus

– Når man for eksempel har leid inn spesialister for å gjøre en jobb som tar tre uker, og som trenger de samme personene, vil denne jobben plutselig måtte avbrytes. Da får man i tillegg dyr transport og lav utnyttelse av arbeidskraften, sier Reiten, som fortsatt mener det samme som da han la fram rapporten fra Rigg-utvalget.

Passasjerer går ombord i et helikopter på Edvard Grieg-plattformen

KUNNSKAPSLØST: – Det er historie- og kunnskapsløse angrep Reiten kommer med, sier tillitsvalgt for Statoil i Lederne, Per Helge Ødegård.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Dette gjelder ikke bare operatørene i de velkjente oljeselskapene, men det slår også inn for hele serviceindustrien som jobber offshore, mener Reiten.

– Fagforeningen Lederne sier det er kunnskapsløst å hevde at 2–4 ordningen som er grunnen til at det er så høye kostnader på norsk sokkel?

– Det er gjort analyser over veldig mange år som underbygger dette. Og det sier seg jo selv at med så kort arbeidstid og alt arbeid ut over det blir overtid, gir det høye kostnader, svarer Reiten.

Mye kostbar overtid

Olje og energiminister Eivind Reiten (t.v.) strevde med å få på seg overlevelsedrakten, men konserns

DRO OFFSHORE: Den tidligere olje- og energiministeren Eivind Reiten får på dette arkivbildet hjelp av daværende konsernsjef i Statoil, Harald Norvik, med å få på seg overlevingsdrakt.

Foto: Torolf Engen / NTB scanpix

Dersom en fast ansatt offshore operatør forlenger oppholdet på plattformen med én uke, får hun eller han i gjennomsnitt 82.000 kroner i lønn for denne ene uken, ifølge 2014-tall som Torstein Ulserød, jurist i den liberale tankesmien Civita trekker fram.

De som jobber på sokkelen, er i realiteten deltidsarbeidere med usedvanlig høy lønn i forhold til alle andre yrkesgrupper, sier Ulserød til NRK.

Ulserød stiller spørsmål ved om det er rettferdig at den høye lønnsomheten som har vært i olje- og gassektoren skal brukes til høye lønninger og lange friperioder.

Alternativet er at selskapene betaler mer petroleumsskatt som kunne gått til skole, helseomsorg, veibygging og så videre.

Å jobbe ute i Nordsjøen er krevende, og Reiten mener det betyr at oljearbeidere bør ha bedre ordninger enn en normal jobb på land.

– Operatørene jobbet i snitt 1800 timer i året, med alt over 1460 timer betalt med overtidslønn. Men det er vanskelig å ta sikkerhetsbegrunnelsene for å ha så lavt årstimetall på alvor når operatørene jobber et fullt årsverk med overtiden. Man arbeider jo ikke nødvendigvis sikrere fordi man har dobbel lønn, mener Eivind Reiten, som mener både arbeidsgivere og arbeidstakere må ta ansvar for at det har blitt sånn.

Om lag 1000 milliarder kan spares dersom man endrer særnorske krav til blant annet turnusordningen, konkluderte Rigg-utvalget. Både rapporten og anslaget på 1000 milliarder kroner er imidlertid omstridt, og LOs representant i Rigg-utvalget trakk seg i protest:

– Rapporten er useriøs, sa Frode Alfheim til E24.

Uansett er bore- og riggkostnadene på norsk sokkel om lag 40 prosent høyere enn på britisk sokkel. Mens personalkostnadene nesten er dobbelt så høye.

Som følge av oljepriskollapsen er mye gjort for å få ned kostnadene på sokkelen. Såpass mye at fagforeningene til sokkelarbeiderne mener det går på sikkerheten løs, skrev Teknisk Ukeblad.

Jan Hodneland er direktør for arbeidsliv i Norsk olje og gass og er enig i at 2-4-ordningen fordyrer, men mener at kostnadsnivået er et sammensatt problem.

– Mye skyldes også måten det jobbes på. Nettopp denne utfordringen har selskapene grepet fatt i, og store kostnadskutt er oppnådd allerede, sier Hodneland til NRK.

Å endre 2-4-ordningen, som Eivind Reiten anbefaler, vil være politisk betent og vanskelig.

– Å øke antall timer det skal arbeides offshore uten samtidig å øke lønn, er vel lite realistisk, og vinningen kan fort gå opp i spinningen, mener Hodneland.

– En gavepakke til arbeidsgiverne

Per Helge Ødegård, heltidstillitsvalgt for Statoil i Lederne, er vant til og lei av at ulike samfunnsaktører angriper 2-4-ordningen til stadighet.

– Det er historie- og kunnskapsløse angrep Reiten kommer med mot 2-4-ordningen. Arbeidstakerne tapte nesten åtte prosent i lønn og pensjon da vi gikk ned 122 timer fra en 2-3, 2-4-rotasjon til å jobbe to uker på og fire uker av. Dette var en gavepakke til arbeidsgiverne.

Ødegård mener at 2-4-ordningen også fører til mindre helikoptertrafikk. Angrepene på 2-4-ordningen egentlig er angrep på arbeidsmiljøloven, mener Ødegård.

– Selv ikke arbeidsgivere har tatt til orde for å gå tilbake til den gamle ordningen, påpeker Ødegård.

– Opplever du mange fordommer mot arbeidstidsordningene på sokkelen?

– Ja, det gjør jeg. Og det skyldes uvitenhet. Vi jobber 1460 timer i året, men samtidig er vi like mange timer på jobb på plattform eller rigg uten lønn. Mange hevder at vi har åtte måneder fri. Hvis man snur denne måten å regne på over til de som jobber på land, har landarbeiderne ni og en halv måned fri i året, siden de kan gå hjem etter jobb, sier Ødegård.

Per Helge Ødegård

JOBBER MYE: – Vi jobber 1460 timer i året, men samtidig er vi like mange timer på jobb på plattform eller rigg uten lønn, sier Per Helge Ødegård, tillitsvalgt for Statoil i Lederne.

Foto: NRK

– Alle vet at de største kostnadene på norsk sokkel har vært subsea og i høye riggrater, mener Ødegård.

At angrepene på 2-4-ordningen er angrep på arbeidsmiljøloven, har Per Helge Ødegård trolig rett i.

– Et tap for samfunnet

Norges Rederiforbund er blant flere som vil fjerne særbestemmelsene som gir oljearbeidere 33 timers ukentlig arbeidstid.

I motsetning til hva som er vanlig internasjonalt, tar arbeidstidsreglene som gjelder i norsk petroleumsvirksomhet utgangspunkt i ordningene på land og ikke de maritime.

– Mens man ellers tilbringer minst halve tiden til sjøs, arbeider en oljearbeider på norsk sokkel kun fire måneder i året, i begge tilfeller 12 timers dag.

Produktivitetskommisjonen påpekte at den lave arbeidstiden til norske oljearbeidere kan ses som en alternativ form for avlønning. Videre mente man at den høye avlønningen i norsk oljenæring kan representere et tap for samfunnet i form av redusert utvinning av norske petroleumsressurser. Rederiforbundet deler denne oppfatningen, skriver Tove Åstasund Iversen i Norges Rederiforbund.

AKTUELT NÅ